Mikael Persbrandt: – Det FN som var, døde med Hammarskjöld

En av Nordens største skuespillere, Mikael Persbrandt, er blitt 61 år. Han har spilt sin største rolle og film noensinne, som FNs generalsekretær og diplomat Dag Hammarskjöld, i filmen «Hammarskjöld». Forleden poserte han som en litt mer avslappet eldre bohem-herre på nettopp 61 år i det svenske magasinet Café.

Det er ikke en eldre bohem-herre på 61 år som møter Dagsavisen på Hotel Continental i Oslo denne onsdagen. Det er heller ikke en som ligner Dag Hammarskjöld. Det er fighteren Hamilton. Eller Gunvald i Beck, om du vil. En solbrun og stram Mikael Persbrandt sitter i en stol med tight ferskenfarget dress og diamant i øret. Ved siden av ham sitter Hammarskjöld-produsent Patrick Ryborn.

Diplomaten

Akkurat i det svenskene har kommet seg inn i et stadig voksende Nato, slippes filmen om den svenske FN-diplomaten og en av Sveriges og Nordens største. Mannen som ville gjøre slutt på kolonialisering, blant annet. Produksjonen kostet 78 millioner kroner, og Persbrandt har spyttet inn en stor slant selv.

Dagsavisen får 15 minutter, og vi haster oss av gårde med spørsmål til de to som sitter med tomme kaffekopper på hotellrommet med dus belysning i tredje etasje.

– Det er jo nesten umulig å ikke bli politisk av å se slike biografier. Jeg leste at du hadde en del kontakt med Jan Eliasson før du gjorde denne filmen, Mikael. Hva pratet dere om?

– Vi møttes i en annen sammenheng – før vi begynte å spille inn «Hammarskjöld». Men jeg har forsøkt å få så mye informasjon jeg kunne av de menneskene som hadde kontakt med ham som diplomat. Alt sånt var matnyttig for meg. Det er jo sånn vi jobber når vi forsøker å finne ut av ting, sier Persbrandt, og legger lattermildt til at han også fikk god kontakt med apen – uten sammenligning på noe vis.

– Apropos den apen, som jo faktisk Dag Hammarskjöld hadde i sin residens i New York. Var det vanskelig å jobbe med den?

– Jeg syntes det var veldig lett. En av de mest begavede aktørene på feltet, faktisk. Det er vanskelig å spille med dyr og barn. De kan være så ekte og så bra. Han gjorde meg bedre, synes jeg. Jeg takker for samspillet.

– Dere har holdt kontakten, eller?

– Ja, vi mailer hverandre på fredagene om situasjonen i Sør-Afrika og sånt. Han er jo igjen der, sier han.

Latteren sitter løst i rommet.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Filmen planlagt før FN-utredningen

Dag Hammerskjöld var diplomat under Kongo-krisen. Flyet hans ble styrtet på vei fra Kongo til Nord-Rhodesia – nåværende Zambia. I 2017 kom nyheten som mange hadde ventet på, om at flystyrten ikke var noen ulykke. Samtidig ville ikke USA og Storbritannia åpne sine papirer om saken. At det alltid er stormaktsspill bak, har vi tross alt lært av å se Hamilton.

– Er det derfor vi også får en storproduksjon om Hammarskjöld nå?

– Vi begynte å utvikle denne filmen i 2015, jeg og Per Fly. Det var før utredningene. Men det var jo veldig beleilig for vår del at de utredningene kom. Vi hadde våre egne innganger til hva som hadde skjedd. Noe av informasjonen vi fikk tilgang til fikk også FN og var en del av dem som åpnet etterforskningen, forteller Ryborn.

– Vi har ikke blitt invitert til noen filmfestival i Belgia, eller hva? spør Mikael retorisk produsenten.

– Nei, svarer Ryborn.

Det blir latter igjen. Litt sånn «spent verdenssituasjon-latter».

– Var Mikael tiltenkt rollen helt fra starten av?

– Ja, Per og jeg pratet om Mikael helt fra starten for ni år siden. Jeg ville gjøre en film med Dag Hammarskjöld, og fikk høre at Per hadde samme plan. Vi møttes og fant ut at vi ville gjøre det sammen, og tok kontakt med Mikael da manuset var klart, forteller Ryborn.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

– Klart Hammarskjölds kraft trengs i dag

Diplomaten Hammarskjöld, kanskje ekstra mye i Persbrandts skikkelse, hadde veldig mye autoritet. Ikke bare i personlighet, men også i hvordan han så verden. 60 år senere brenner verden. Det er krig på vårt kontinent. Nå, når FNs generalsekretær António Guterres prater, blir han som en parentes. Nå hører nesten ikke verden på engang når FN-sjefen prater.

– Hva kunne vi lært av Hammarskjölds diplomatiske evner og rettferdighetssans i dagens situasjon?

– Det FN som var da, døde med Hammarskjöld. Den sterke kraften som han førte med seg inn i FN. Det var som Eisenhower sa, «Leave it to Dag», sier Persbrandt, og fortsetter:

– Jeg tror det er umulig med et så sterkt FN i dag. Men det er jo ønskelig. Klart det i dag trengs en slik kraft som Hammarskjölds FN hadde. Som hadde friske øyne på hva som var rett og feil.

– Guterres måtte vente seks uker på å treffe Putin etter invasjonen av Ukraina. Hammarskjöld hadde vært der på dag to. Eller, kanskje ikke invasjonen hadde skjedd engang, for det var jo så mye som skjedde før invasjonen også. Vi savner jo noen som kunne gjøre noe positivt for verden akkurat nå, sier Ryborn.

– Som ikke har egne profittmotiver som ligger bak, skyter Persbrandt inn.

– Ja, herregud, sier produsenten, og hinter mot både Vladimir Putin og Donald Trump, eks-presidenten som har flere tiltaler mot seg.

– Så dette er også en film for de unge, til å bli inspirert av?

– I Sverige er det en veldig stor del som har sett filmen på kino som er mellom 15 og 30 år. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra dem. Jeg tror de kjenner på en inspirasjon, og tenker «enn om det fantes en sånn person i dag for oss», sier Ryborn.

Dag Hammarskjöld hadde mye smerte som han holdt inne. Blant annet sin homoseksualitet – som var ulovlig på den tiden. En av de sterkeste scenene i filmen er når Persbrandt sier:

«Vägen, du skal välja den. Lyckan, du skal glömma den. Kalken, du skal tömma den. Smärtan, du skal dölja den. Svaret, du skal lära det. Slutet, du skal bära det».

I en annen scene sier han «Ensamheten och plikten har varit min följeslagare så länge att jag har fortrengt all smärtan og längslan».

– En krevende rolle

– Hvor mye av dette er Hammarskjölds egne ord, og hvor mye har du diktet inn selv?

– Ordene står i boken hans. Men jeg tolket dem. Men det er hans ord, og det er hans dikt. Det handler om hans lengsel og tilhørighet, sier Persbrandt.

– Den boken var jo hans personlige. Det er jo han selv. Han beskriver sitt indre, og om man vet litt mer om ham, kan man lese inn hans homoseksualitet og lengsel i andre saker også, sier Ryborn.

– Det var en krevende rolle. Fordi det var en uangripelig helt, som jeg kjente en tvang om å gjøre et menneske av. Det er alltid vanskelig. Det er lettere å spille en skurk, sier Persbrandt.

Han syntes det var krevende å gjøre menneske av noen som vi alle vet om, og har satt på pidestall.

– Det finnes ikke så mye å gå på når det kommer til hans egne tanker. Jeg jobbet med notatene hans, som beskriver ensomheten hans, og lengselen etter å tilhøre en annen person. Og det offeret han gjorde for det store og heles beste, sier Persbrandt.

«Är i intet. Sover i tystnaden. Gråter i mörkret», skrev Hammarskjöld.

– Du har sagt i en podkast en gang at du elsker det store mørket på Dramaten?

– Jeg sa ofte da jeg var yngre, at de timene jeg hadde kontroll på, var de timene på scenen eller foran kameraet. Resten var et ukjent kort til neste forestilling. Og der en plass fant jeg, eller vi, en måte å nærme oss personen Dag. Han brant for å være midt i episenteret av den politiske verden, og på talerstolen i FN, og så var det stille i leiligheten i New York, sier Persbrandt.

Han mener hans egen elsk på mørket kun er en betraktning av et teaterrom.

– Visst. Men uten mørke, ikke noe lys. Og vi bruker det i yrket vårt hele tiden. Glede og sorg, det er jo dét det handler om.

Se bildene: Temmer «Vildanden» på Norges hovedscene (+)

Klasseskiller

Til King Magazine sa Mikael Persbrandt forleden at en av de tingene han måtte ta hensyn til var klasseforskjellene mellom ham selv og Hammarskjöld. Mens Hammarskjöld vokste opp i det Persbrandt kaller et slott i Uppsala, vokste Persbrandt selv opp i en leilighet i millionprogrammet Jakobsberg.

– Det er jo en skuespillers privilegium å kunne spille konge den ene gangen og røver den neste. Det er ikke noe merkelig med det. Men jeg kunne notere meg at vi hadde svært forskjellige oppvekster. Han bodde hjemme til han var nesten 40 år i Uppsala hos moren sin. Jeg flyttet fra en liten leilighet i Jakobsberg da jeg var 16.

– Sverige står i brann, og klasseskillene både her i Norden og verden blir større og større. Er klasseskiller noe som opptar deg?

Persbrandt starter med å spøke med at han er mest opptatt av «klassereiser til Kanariøyene». Men han blir alvorlig igjen.

– Jeg forstår hva du mener. Den arbeiderklassen jeg vokste opp i, finnes ikke lenger. Nå består den av segregerte andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Det er en situasjon som handler om segregasjon. Gjør jeg en film om det, så kommer det til å oppta universet mitt, så klart.

Mystisk rundt Hamilton

Det blir vanskelig å treffe Persbrandt uten å nevne den svenske agent-figuren Carl Hamilton, som i likhet med Hammarskjöld hadde som jobb å «redde verden» – bare litt mindre diplomatisk.

– Det står Hamilton TBA på din Wikipedia nå.

– Gjør det? Du får spørre agenten min, sier Persbrandt, og peker på sin personlige agent Clara på den andre siden av rommet.

Han fortsetter:

– Jeg synes det hadde vært kult, men jeg er jo litt for gammel. Jeg kan ikke engang hoppe ned fra denne stolen uten å få vondt i ryggen.

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

– Men du har sett serien med Jakob Oftebro?

– Nei. Er han bra?

– Ja, men …

– Jeg ser ikke på så mye. Jeg så den kokke-serien «The Bear». Den var skitbra. Den gutten er virkelig dyktig, altså. En jævla bra serie. Men jeg ser mest på det som guttene mine vil se på. Og gamle klassikere.

– «Hammarskjöld» hadde sju nominasjoner til Guldbaggen. Hvordan tror dere det vil gå internasjonalt?

– Vi har akkurat begynt å selge nå i Berlin. Men før Berlin var den allerede solgt til Frankrike, Portugal, Spania. Det selger bra, sier Patrick Ryborn.

Tiden renner ut. Undertegnede blir vinket ut av hotellrommet.

– Vi får gjøre et lengre intervju om Hamilton en annen gang, avslutter Mikael Persbrandt med et smil.

Les også: Derfor forsvinner velgerne fra venstresiden (+)

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen