Mener venstresida svikter trans-saken

– Hva er din absolutt viktigste sak her i verden?

– Personlig har jeg valgt å vie mye av tida mi på den såkalte transsaken. Men grunnen til at jeg tilhører venstresida og driver med aktivisme er at jeg tenker at verden burde vært et mer rettferdig og fint sted. Folk på venstresida har blitt latterliggjort og kalt både dumsnille og godhetstyranner. Men for meg er nettopp det å være venstresida: Å være snill.

– Er transfolks rettigheter en kampsak for venstresida?

– Det burde opplagt være det. Men i stedet er det en sak venstresida svikter og ikke tar like klare standpunkt i, som man burde. I min verden er det antikapitalistisk og feministisk å skape et samfunn hvor transfolk har det godt.

– Antikapitalistisk? Hvordan da?

– Det er i hvert fall ikke kapitalistisk å være trans-kjønna eller å slåss mot slåss mot diskriminering og kjipe kjønnsnormer. Mennesket burde ikke være en produksjonsenhet for kapitalismen hvor man organiserer seg i CIS-kjønnede heteropar for å lage barn og arbeide. Det er egentlig skikkelig revolusjonært å være trans eller å skape et samfunn hvor transfolk kan leve fritt.

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

[ Hvorfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene? Nå tror forskerne de vet svaret ]

– Hva mener du er venstresidas viktigste utfordring?

– Vi framstår som jævlig tafatte i møtet med fascismens frammarsj over hele verden. Vi står og ser på og spiller på fascismens hjemmebane. I stedet for å tilbakevise premisset for debatten går vi med på det. Antitrans, anti-LHBT og antiabort er deler av den samme agendaen. De vil regulere våre kropper og vår reproduktive kapasitet. Mens venstresida ser ut som ryggradsløse sveklinger som mister sjela si.

– Såpass?

– Så er det tydeligere hvor lenger mot midten du kommer. For meg har Arbeiderpartiet slutta å være venstresida. De er et innvandringskritisk oljeparti som ikke lenger tar parti med de svake. Men også partier på ytre venstreside tror at de skal vinne tilbake arbeiderklassen ved å drite i alle andre former for undertrykking enn den som rammer hvite, CIS-kjønna, heterofile menn som ikke har funksjonsnedsettelser.

– Hvordan kan man gjøre noe med det, da?

– Noen ganger våkner jeg om morgenen og er sur for at jeg må jobbe for transsaken. Det er en fillesak, som vi kunne fiksa på noen minutter. Det er lett å være ålreit med transfolk, liksom. Vi ber ikke om så masse. Så kunne jeg brukt tida mi på viktigere antikapitalistisk arbeid.

– Hvordan går det med venstresida nå om dagen, synes du?

– Jeg skulle jo ønske at man turte å eie venstresidas mål og ideologi i stedet for å dra seg mot høyre for å tekkes at den offentlige samtalen har blitt så høyrevridd. Venstresida bare ser på at renta går i skyene. Det er soleklart at man bør skattlegge de rike opp og ned og i mente, men det gjør vi ikke, for vi er redde for at de skal flytte til Sveits.

---

Luca Dalen Espseth

• Transaktivist og organisasjonsrådgiver i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI).
• Ble kjent gjennom NRK-dokumentaren «Mann uten penis» i 2015.
• Kommer snart med boka «Født i rett kropp: En transmanns fortelling» på Cappelen Damm.

---

[ Veien videre for venstresida: Når seieren ikke lenger følger våre faner ]

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– Jeg ønsker meg et samfunn med rom for reelt større mangfold, samtidig som man sørger for at alle har tilgang på samme utdanningssystem. Vi har blitt veldig normative, fordi vi har dyrka en likhetstanke mellom oss, men uten å anerkjenne forskjeller. I stedet fjerner vi forskjeller som burde vært mangfoldig og fint. Jeg ønsker meg reelt alternative måter å organisere familien på.

– Det er jo god, gammaldags feminisme?

– Ja. Og det er vanvittig at det ikke er en større kampsak å få ned arbeidstida. Jeg ønsker meg seks timers arbeidsdag, fire dagers uke. Åtte ukers ferie.

– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Jeg har ikke noe perfekt alternativ. Men jeg vil ha et samfunn hvor folk kan ha tid til å dyrke hobbyene sine, og være med menneskene de elsker. Alle burde få være ute i en natur som er fin og rein. Hvis man skal få til det må samfunnet organiseres på en radikalt annen måte enn i dag.

– Hvem ser du opp til, politisk?

– Jeg er en ihuga Judith Butler-fan. Hun forklarte meg på en måte som jeg forsto, at kjønn er en sosial konstruksjon, det var en revolusjon for meg personlig. Så viser det seg at hun også er en antikapitalist og bra antirasist, som forteller oss hvordan verden er fucka.

[ Astrid Hoem: Mener venstresida må gi folk håp ]

– Hvor får man oppnådd størst endringer? I et politisk parti, en fagforening eller i et demonstrasjonstog, noe annet?

– Mange er opptatt av «jeg synes strategien din er dårlig»-diskusjoner. Man vil aldri kunne forutse konsekvensen av alle sine handlinger. Vi vil ikke kunne vite helt hva som bidro til hva. Men hvis folk skal orke å stå i en politisk kamp over tid, så må vi også gjøre ting som gir glede og gir samhold. Så gjør det du synes er gøy, du.

– Hva er ditt forhold til arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av Internasjonalen, for eksempel?

– Ja. Jeg sliter på nynorsk, men synes den er flott der og.

– Kjenner du deg som en del av den? Arbeiderbevegelsen, altså?

– Ja, det gjør jeg jo. Noen som vil si at jeg ikke er en del av den fordi jeg ikke er en del av den såkalte arbeiderklassen. Men jeg er lønnsarbeider. Og fanga i det samme kapitalistiske systemet som arbeiderklassen. Jeg eier ikke produksjonsmidlene, for å si det sånn.

– Går dette bra til slutt, tror du?

– Jeg har slutta å tenke det. Det skjer ofte med folk på min alder, at man mister litt troen på at ting skal gå bra. Og nedgangstider forsterker det. Det er i det bruddet der at mange blir mer konservative. De går fra å tenke at vi skal redde alle, til at man vil redde seg selv. Men jeg blir mer og mer radikal jo eldre jeg blir. Sintere og sintere.

– Hva med trans-saken? Går den bra til slutt?

– Jeg vet ikke. Om den skal gå bra må vi ha flere gode allierte. Vi må ha en venstreside som tar tydelig avstand fra sine interne anti-trans-krefter. Når «feminismen» din stort sett støttes av folk som leder kristenkonservative sekter, heter Donald Trump, eller åpenlyst kaller seg nazister er det på tide å revurdere hvor du står.

[ Kine Asper Vistnes: Ingen velferd uten kraft ]

[ Line Khateeb: Kjemper for Gaza, ser opp til Sør-Afrika ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen