Nyheter

Ingen velferd uten kraft

Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet mener venstresida ikke kan overlate kraftpolitikken til markedskreftene og håpe at det ordner seg.

– Hva er din viktigste sak her i verden?

– At vi har et samfunn styrt av kloke mennesker som er opptatt av det breie lag. Men konkret … Næringspolitikk og kraft. Som grunnlag for at vi skal kunne ha et godt samfunn. Det er kanskje litt snevert, men vi er opptatt av arbeidsplasser i Fellesforbundet.

– Det er vanskelig med kraft uten å ødelegge noe?

– Ja, men vi må komme oss gjennom de vanskelige diskusjonene. Jeg blir urolig for at vi lar være å ta diskusjonene fordi de er vanskelige. De er vanskelig internt i Fellesforbundet også.

---

Veien videre for venstresida

  • Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
  • Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
  • «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
  • Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
  • Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.

---

– Hvilken kraft vil du ha, da?

– Jeg vil ikke si «ikke driv med det ene, ikke driv med det andre.» Jeg vil at vi skal diskutere alle løsninger. Noen er raskere og billigere, noen er dyrere. Noen veit vi ikke nok om. Men jeg har ikke lyst til å avvise noe.

– Må man bygge? Man får mye arbeidsplasser ved å skru ned prisen også?

– Det har vi også forslag på. Men ingenting er enkelt i den diskusjonen. Det er som å klemme på en vannballong, det tyter ut i en annen ende.

Her kan du lese tilsvarende intervjuer med leder i Palestinakomiteen Line Khateeb, AUF-leder Astrid Hoem og nestleder i Senterpartiet og utviklingsminister Anne Beate Tvinnerheim.

– Hva med hensynet til natur og klima?

– Det er jo viktig, og må ligge i bånn av alt vi gjør. Men vi henter ut fossil energi med størst mulig hensyn til klima og natur. Klarer vi det der, så klarer vi det på de andre områdene også.

– Er det mulig å ta hensyn når man tar opp olje?

– Ja. Jeg kjøper ikke premisset om at alt går til helvete om vi tar opp olja. Vi har så mye kompetanse på olje, utviklinga har gått framover, og det må den fortsette å gjøre. Så kan vi bruke den kunnskapen til andre næringer etter hvert. Men vi kan ikke bare trykke på av-knappen.

– Er kampen for kraft venstresidas kamp?

– Jeg mener det er alles kamp. Hvis du vil ha et samfunn med bærekraftig velferd, som er konkurransedyktig, så må det være vår kamp. Vi kan ikke overlate dette til markedskreftene og håpe at det ordner seg.

Hva mener du er venstresidens viktigste utfordring?

– Høyrekreftene rundt oss. Det vi ikke treffer med politikken.

---

Kine Asper Vistnes

  • Nestleder i Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor, siden 2022.
  • Opprinnelig industriarbeider som jobbet på Nexans på Langhus før hun ble ansatt i forbundet.
  • Ledet kraftutvalget i Fellesforbundet, som slo fast at de ønsket en politisk styrt makspris på strøm. Satt også i Arbeiderpartiets strømutvalg.

---

– Når du sier høyrekrefter, så mener du ikke Minerva, liksom?

– Nei, jeg mener ytre høyre. Fascisme, høyreekstremisme. Jeg tror ikke vi skal kimse av det.

Portrett

– Hvordan går det egentlig med venstresiden om dagen, synes du?

– Målinger går opp og ned, og det er vi vant til. Men jeg ser viljen, at kampgløden ikke er svekka. Vi vil noe, og så kaver vi litt innimellom. Men det er som når jeg kjører motorsykkel i skauen og ender i myra. Hvis jeg ikke gjør noe, så kommer jeg i hvert fall ikke ut.

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– Mange er ikke klar over at mye handler om forsvar av det vi har. Det er jo veldig viktig. Og at det stadig er under utvikling.

– Er det et svakhetstegn? At venstresida er i forsvarsposisjon, i stedet for å kreve nye greier?

– Vi er nødt til å bruke mye krefter på å forsvare. Det er ikke noen fallitterklæring. Men vi må gjøre begge deler. Men et av de store prosjektene for venstresida må være å samle kreftene.

– Hva betyr det?

– Jeg synes jo vi sitter litt for mye hver for oss. Vi må kunne samle troppene. Og være tydelige på at vi vil i samme retning. Jeg tror vi er bedre tjent med det, enn å skyte for mye på hverandre.

– Hvordan ser ditt drømmesamfunn ut?

– Det er et veldig rettferdig samfunn, som fordeler mellom alle grupper. Hvor alle er ivaretatt, og vi fortsatt har en sterk forståelse for og vilje til å drive næringsutvikling. Som jeg mener er grunnlaget.

– Krever det et brudd? Eller går vi i den retninga allerede?

– Noen ganger føles det som om vi går i retning av mer individuell tenkning. Men jeg tror fortsatt folk tror på fellesskapet. Vi blir ikke USA.

– Hvem ser du opp til, politisk?

– Jeg har enorm respekt for alle tillitsvalgte, både i vårt eget og andre forbund, som tar på seg det vervet og den byrden det er å representere de som stiller krav til dem og har forventninger og samtidig forholde seg til ledelsen og politisk press. De har veldig mye baller i lufta, og så skal de gå på jobben i tillegg.

– Hvor får man oppnådd størst endringer politisk?

– Man må jo være der hvor beslutninger tas. Folk kan være forbanna og sånn. Men det er ikke i kommentarfeltet du velter store lass. Men de politiske diskusjonene på arbeidsplassene er også veldig viktige. Nesten som et mini demokratisk verksted.

– Hva er ditt forhold til arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av Internasjonalen, for eksempel?

– Ja, jeg husker første gangen jeg ble dratt med på allsang av arbeidersanger. Da synes jeg det var ganske ubekvemt. Men nå synes jeg det er helt fantastisk. Det er tre ting du skal gjøre uansett hvor dårlig du er: Danse, tegne og synge.

Går dette bra til slutt, tror du?

– Det gjør det jo. Det går alltid bra til slutt.

– Det er vel grunner til å tro det motsatte og?

– Ja, ting kan gå til helvete, men så går det bra til slutt likevel. Også i nære og personlige ting hvor alt ser beksvart ut. Du får noen skraper på veien, men på en eller annen måte går det bra til slutt. Det er helt vanvittig at Trump kan bli president for andre gang. Og krigene rundt oss. Men jeg tror aldri vi må slutte å si at det går bra til slutt. Så er det lettere å takle de forferdelige tinga når vi stiller opp for hverandre og holder sammen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen