Kjemper for Gaza, ser opp til Sør-Afrika

– Hva er den viktigste saken for deg her i verden?

– Den viktigste saken for meg, og som jeg kjemper for, det er at Israels okkupasjon av Palestina må ta slutt. Krigen vi nå ser i Gaza, og folkemordet som nå utspiller seg i Palestina, er jo ikke nytt. Det er et resultat av mange, mange tiår med undertrykkelse og urettferdig, ulovlig okkupasjon. Dette er roten til problemet, så det er dit vi må gå for å få en løsning.

– Men tenker du at denne kampen og denne saken hører naturlig til på venstresida, nødvendigvis?

– Egentlig ikke. I Norge har det jo likevel vært slik at det var venstresida som først begynte å jobbe med Palestina-saken. Fram til 1970-tallet var det nesten enstemmig støtte til Israel i Norge, fram til at den norske venstresida startet kampen mot imperialismen. Først var det Vietnamkrigen, siden ble det Palestina, fordi man så at dette spørsmålet også var en del av en anti-kolonialistisk og anti-imperialistisk kamp. Men jeg vil jo likevel si at å stå opp mot okkupasjon og mot apartheid, det bør jo ikke bare være en venstresidesak. Det er universelle verdier som vi alle bør kjempe for, uansett hvor på det politiske spekteret vi befinner oss.

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.

---

– Hvordan syns du det går med venstresida om dagen?

– Ser vi på de politiske partiene, som SV og Rødt, så har de sett framgang og vekst. Arbeiderpartiet sliter litt med at folk synes det er vanskelig å se at de er et venstresideparti. Jeg skulle ønske at Ap kunne vise tydeligere at de er et parti på venstresida.

– Hva mener du er den viktigste utfordringen for venstresida i dag?

– Den tydeligste utfordringen er jo at vi i dag ser at de rikeste blir rikere. Det er noen få folk på toppen som får stadig mer av verdiene i samfunnet, mens vi er en stadig større andel middelklasse og arbeiderklasse som får dårligere råd. Jeg merker det veldig godt selv, at prisene og rentene går opp. Hvordan kan vi nå snakke om omfordeling? Og ikke minst at vi har politisk kontroll på våre felles verdier. Vi ser det jo med strømmen, for eksempel: At vi eier den norske vannkraften, men så har vi allikevel ikke kontroll på strømprisene fordi vi er koblet på det europeiske markedet. Eller: At vi har ikke demokratisk styring på disse tech-gigantene og deres innflytelsesrike plattformer. De betaler jo ikke en gang skatt til norske myndigheter. Utfordringen er vel nettopp at vi står i en brytningstid på flere områder hvor det ser ut som at våre ledere ikke har politiske verktøy for å endre utviklingen, det at de aller rikeste får mer kontroll både på pengene og sosiale medier. Det er de som styrer hvem som får ytre seg og hvordan all informasjonen blir brukt.

Her kan du lese tilsvarende intervjuer med AUF-leder Astrid Hoem, nestleder i Fellesforbundet Kine Asper Vistnes og nestleder i Senterpartiet og utviklingsminister Anne Beate Tvinnerheim.

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– Du spurte meg hva som er den viktigste saken for meg nå. Det er jo selvfølgelig Palestina, men det er også klima. Jeg tenker at venstresida sitt neste store prosjekt er å jobbe for klima. At vi redder planeten vår, og at vi klarer å sette inn tiltak som vi kan få folk med på. Hvordan skaper vi sirkulær økonomi og grønn økonomi på en måte som også gjør at folk kan være med på det? Som dette med alle de som kjører rundt i Tesla fordi det er billigere å kjøre med elbil, men hjelper ikke alenemoren som ikke har bil i det hele tatt. Hvordan kan man med skattefritak eller miljøavgifter få et rettferdig grønt skifte? Det tror jeg må bli den viktigste saken for venstresida.

---

Line Khateeb

• Leder i Palestinakomiteen
• Født 1983 i Bergen
• Har master i Midtøsten-studier, vært rådgiver i NOAS og Norsk Folkehjelp, og ekstravakt for Kirkens Bymisjon.
• Ble leder for Palestinakomiteen i 2020.

---

– Men hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Jeg håper jo vi kan gå fra å være mindre individualistiske til å se på fellesskapsløsninger, også på et helt lokalt nivå. Jeg har barn som går på idrettsaktiviteter, og det koster nå plutselig masse penger. Hvordan kan vi ha gode inkluderende arenaer for alle, og ikke bare være et så individbasert samfunn som Norge er. Jeg har palestinsk far og har kjennskap til en kultur hvor det er mye mer deling. Du har et nettverk der, som jeg tror mange i Norge mangler.

– Er det noen du ser opp til, politisk?

– Må man absolutt si en person? Kan man si et land? For akkurat nå ser jeg opp til Sør-Afrika, som har tatt Israel til den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er verken Norge, som sier de har et ansvar for Palestina gjennom Osloavtalen, eller de arabiske nabolandene som gjør dette. Det er Sør-Afrika, som selv har opplevd apartheid, som kjenner igjen undertrykkelse når de ser det, og står opp mot Vestens dobbeltmoral.

– Hvor får man oppnådd størst endringer? I et politisk parti, en fagforening eller i demonstrasjonstog?

– Dette er jo selve kinderegget! Altså, vi må ha en kombinasjon alle de tre. Vi trenger en aktiv og tydelig fagbevegelse, vi trenger politiske partier som kan jobbe innenfor det parlamentariske systemet, både lokalt og nasjonalt. Vi ser jo at de mobiliseringene som både Palestinakomiteen og andre organiserer i gatene er en viktig arena. Folk får uttrykke seg, og også for å vise at her er vi, vi er en stor del av opinionen som uttrykker et folkekrav. Vi så det med Fosen-aktivistene, som ikke vinner fram med et parlamentarisk flertall, men som likevel kan uttrykke seg veldig sterkt og veldig tydelig, og viser folk hva som skjer med aksjoner i gatene eller foran departementer.

– Hva er ditt eget forhold til arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av «Internasjonalen», for eksempel?

– Ja! Jeg er vokst opp med 1. mai-frokost i gymsalen på Flaktveit skole i Bergen. Den sangen har jeg lært fra barnsben av.

– «Opp alle jordens bundne trelle!» Jeg skal ikke be deg synge den nå, jeg tror deg når du sier det. Men hvordan tror du alt dette går til slutt? Med venstresida og med verden?

– Jeg håper vi kan ta bedre vare på verdenen vår. Jeg håper vi får en enda sterkere venstreside som kan vise at ideen om «vekst» og at vi stadig skal kjøpe og eie mer, ikke er løsningen. Vi trenger en sterk venstreside for å skape en bedre verden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen