Når 2024 ebber ut om vel 340 dager, kan Donald Trump være president i USA. I Europa har enda flere land slått følge med Italia, Ungarn og Nederland i det som vanskelig kan kalles annet enn reaksjonær retning, og EU-parlamentet er dominert av ytre høyre og litt mindre ytre høyre etter valget i juni.
Vladimir Putins krig mot Ukraina pågår for fullt, og Israel har bombardert Gaza sønder og sammen, og krigshandlingene fortsetter.
Finnes det i det hele tatt et svar, og ligger svaret til venstre?
Det grønne skiftet og klimakuttene har havnet enda lenger bak i bevisstheten til vanlige mennesker, og er knapt lenger synlig på den politiske dagsorden. Ingen har tid til den ytterste krisen i en tid preget av en rekke mindre – men dypt alvorlige – kriser, og mange av de nyvalgte lederne fra ytre høyres skrekkgalleri bryr seg ikke om klimatrusselen.
Hvordan skal venstresiden svare i en slik verden? Finnes det i det hele tatt et svar, og ligger svaret til venstre?
Dette er spørsmål vi i Dagsavisen skal stille til ulike aktører i dagene og ukene framover. Når seieren ikke lenger følger våre faner – hva skal venstresiden foreta seg?
Det er selvsagt ikke sikkert at det går så ille som ansatsen i avsnittet over. Trump kan tape, EU-borgerne kan huske historien og stemme smartere, Israel kan besinne seg.
Da kan vi puste lettere, men det løser knapt problemet.
For mange steder i verden står valget mellom høyre og ytre høyre, og venstreorienterte demokrater må holde seg for nesa og stemme på «det anstendige høyres» kandidat. For som vi vet: Det liberale demokratiet må vinne hver gang. Ytre høyre trenger bare vinne en gang – og siden nekte å slippe makta.
Denne situasjonen, der valget for mange står mellom dem man er uenig med og dem man har god grunn til å frykte, har oppstått langt på vei fordi sosialdemokratiske partier – «folkepartier» eller «sentrum-venstre»-partier – sliter i store deler av verden.
En gang stolte sosialdemokratiske partier er så godt som utryddet (i Frankrike, Nederland og Hellas) eller nede på et altfor lavt grunnfjell (Tyskland, Spania). Flere steder har sosialdemokratene gått årevis uten makt.
Et oppsving for venstrepartier til venstre for sosialdemokratene hjelper lite, så lenge de ikke klarer å tiltrekke nok velgere til å vippe flertallet i sin retning.
Det hjelper heller ikke mer enn som et lite plaster på såret at sosialdemokratene har en tross alt akseptabel oppslutning i Sverige, Danmark og Finland. Det er kanskje en overdrivelse, men det er lett å få følelsen av at det går ganske godt i flere nordiske land på tross av tidsånden – og i alle fall ikke på grunn av den.
Kortere sagt enn alt det lange over: Det er vanskelig å tilhøre sentrum-venstre i Europa i dag. Og i USA må vi håpe at en olding kan holde The Donald stangen.
Og da har vi ikke engang nevnt alle autokratene og demokratimotstanderne som holder befolkningen i det globale sør nede.
Helt kort sagt: Det er vanskelige tider for den brede venstresiden.
---
Veien videre for venstresida
- Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
- Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
- «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
- Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
- Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
---
Folk vil ikke lenger ha venstresidens løsninger, i alle fall tilsynelatende. Er det folk det er noe galt med, eller er det løsningene?
På de neste sidene, og de neste dagene og ukene, vil du møte mange aktører på venstre side av politikken som vil snakke om sin versjon av venstresiden, og sin visjon for den. På den måten håper vi å finne svaret på spørsmålet over, og en rekke andre.
Vi finner nok ikke et svar med to streker under. Men kanskje kan vi komme nærmere å definere noen overordnede tanker om hva venstresiden skal være framover, og hvilke saker som blir viktige.
Så skal vi ikke svartmale bildet, heller. I dag får du møte fire sterke, profilerte damer. Det er et tydelig bevis på at venstresiden har vunnet mange kamper de siste tiårene.
Palestinakomiteens leder Line Khateeb er mest opptatt av tragedien på Gaza nå. Det er en følelse hun nok deler med mange: Det er vanskelig å tenke framover mot en bedre verden så lenge barn dør under bombene.
Hun reflekterer likevel over hva en bred venstreside må gjøre for å komme seg på offensiven igjen. Det soleklare og umiddelbare kravet er å få stanset Israels krigshandlinger og forbrytelser i Gaza. Men så må vi løfte blikket, og prøve å skape et samfunn basert på fellesskapsløsninger, mener Khateeb.
Men først og fremst, mener hun, må venstresiden ta eierskap til klimasaken. Og det er kanskje et sted å starte – men en venstreside som gjør det klart for alle at det er den som skal redde planeten vår?
Les intervjuet med Khateeb her:
Line Khateeb: Kjemper for Gaza, ser opp til Sør-Afrika
«Vi trenger en sterk venstreside for å skape en bedre verden», sier Line Khateeb. Det kan være riktig nok. Men spørsmålet er fortsatt: Hvordan skal venstresiden bli sterk?
Det lar seg hevde at vi i Norge faktisk har en sterk venstreside. Valget for litt mer enn to år siden ga oss et historisk venstrevridd storting, med 100 mandater til sentrum-venstre-siden. Begge de to tydelige venstrepartiene Rødt og SV har historisk gode meningsmålinger om dagen.
Det går ikke på skinner for norsk venstreside heller
Likevel: Det går ikke på skinner for norsk venstreside heller, og i alle fall ikke for sosialdemokratene våre. Arbeiderpartiet sliter tungt.
Er et helt år under 20 prosent på meningsmålingene et utslag av at et forvent folk viser overflodens skuffelse, eller betyr det at sosialdemokratiet her hjemme lider samme skjebne som der ute?
Eller at de sosialdemokratiske løsningene som vår regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet forsøker seg med, ikke lenger svarer på tidens utfordringer?
Anne Beathe Tvinnerheim er nestleder i Senterpartiet og utviklingsminister i regjeringen Støre. Hun er selvsagt ikke enig i et premiss som det over, at regjeringen og venstresiden ikke har svar på tidens utfordringer.
Selv om hun synes det er vanskelig å identifisere seg som en del av venstresiden – Tvinnerheims Senterpartiet er opptatt av å definere seg som et sentrumsparti som samarbeider godt med partiene til venstre for seg – er Tvinnerheim tydelig på at de beste løsningene for Norge er dem som utvikles i samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Og det er faktisk slik at sentrum-venstre har makta i Norge nå. Meningsmålinger betyr ingenting. Det er langt viktigere hvordan regjeringen forvalter tilliten fra velgerne enn hvordan rundetidene ser ut underveis.
Fra innsiden av regjeringen forteller Tvinnerheim at hun er mest opptatt av å bekjempe ulikhet, både her hjemme og globalt. «Akkurat nå haster det heve levestandarden til de som har minst», sier hun, og lanserer dermed et tydelig prosjekt for regjeringen Støre.
På litt lengre sikt er det viktig at regjeringens politikk får konsekvenser utover dagen i dag, sier hun. Tvinnerheim mener regjeringen må «rigge strukturer og velferdssamfunnet i Norge for framtida», og på den måten hindre høyresiden i å demontere velferdsstaten om den igjen kommer til makta.
Les intervjuet med Tvinnerheim her:
Anne Beathe Tvinnerheim: – Det haster med å heve levestandarden til de som har minst
Utgangspunktet for denne serien som vi kaller «Veien videre for venstresiden» var en kommentar som sto på trykk i romjula. Den fikk såpass med respons og reaksjoner at vi så grunnlaget for å bygge den ut og involvere en bred venstreside.
I kommentaren «Venstre om, men hvordan?» stilte jeg spørsmålet om hvordan venstresiden skal komme på offensiven igjen i en verden der utviklingen tilsynelatende går uavlatelig mot en sterkere høyredominans, og i et Norge der regjeringen ikke får det til å fly.
Vi kunne trengt en tydelig venstreside om dagen – og de neste dagene.
«Vi kunne trengt en tydelig venstreside om dagen – og de neste dagene. En venstreside som peker vei mot en bedre framtid. Men den venstresiden har vi ikke. Den finnes knapt, eller er i det minste veldig vanskelig å få øye på», skrev jeg da.
«Hva er det venstresiden vil, dypest sett? Høye skatter, avgiftsøkning og et modikum av velferdsstat?»
Astrid Hoem er leder i AUF og dermed framtiden til Arbeiderpartiet og den brede venstresiden. Hun er ikke uten videre enig i at det er veldig vanskelig å få øye på venstresiden – men hun følge resonnementet et stykke på vei.
Hoem savner et stort, overordnet prosjekt, det vi kanskje kunne kalle en velferdsreform. Den forrige rødgrønne regjeringen skulle innføre barnehage for alle. Hva er den store tanken til den sittende regjeringen? Hvordan skal den få oss til å drømme?
«Debatten går nå om at vi ikke kommer til å få råd til framtidas velferdsstat, at det kommer til å bli så kjipt og vanskelig», sier Hoem. Men, fortsetter hun: Slik har det jo alltid vært. Vi har aldri hatt råd til velferdsstaten, om vi spør de borgerlige. Likevel ble den bygget ut.
Selv om vi i dag har en velferdsstat, har den mangler. Maskene i sikkerhetsnettet begynner å bli vel store. En venstresiden som vil komme seg på offensive, må tørre å kjempe for en enda større og bedre velferdsstat, mener Hoem.
Les intervjuet med Hoem her:
Astrid Hoem: Mener at venstresida må gi folk håp
Alle de fire som er intervjuet i denne saken, blir stilt spørsmålet om hvor man best kan bidra til å forandre verden: i et politisk parti, en fagforening, eller ved å gå i demonstrasjonstog?
Det er ikke tilfeldig. Venstresiden har tradisjonelt hvilt på de tre beina. Den institusjonaliserte venstresiden har kjempet om den politiske makten i parlamentet, mens fagforeningene har kjempet for bedre arbeidsbetingelser og – lettere å glemme – mer innflytelse og demokrati i arbeidslivet.
Sammen har dette fagligpolitiske samarbeidet oppnådd store ting i Norge og i mange andre land. Samtidig er venstresiden på sitt aller beste når den også lytter til gata. Den kombinerte styrken i fagbevegelsen, store folkepartier og folkemeningen manifestert gjennom sterke interesseorganisasjoner og på gatenivå er det ikke funnet opp den høyresiden som kan stå imot.
Som det heter i diktet til Stig Holmås: Uten fagforeningene var vi ingenting
Det er derfor ikke tilfeldig at vi i denne artikkelen, dette oppsparket til en lengre serie om veien videre for venstresiden, snakker med aktivisten Line Khateeb fra Palestinakomiteen og ungdomspolitikeren Astrid Hoem. Begge representerer viktige tradisjoner på venstresiden.
Det er også et bevisst valg å inkludere senterpartipolitikeren Anne Beathe Tvinnerheim. Om venstresiden skal kunne prege verden framover, er den helt avhengig av at alle tradisjoner som kjemper for fellesskap og solidaritet finner sammen.
Senterpartiet kan tvile på sin egen tilhørighet til venstresiden så mye partiet bare vil. Partiet er utvilsomt en del av «Samholds-Norge», av bygdas motkulturelle bevegelser som sammen med solidaritetsbevegelsene, de politiske partiene til venstre og fagbevegelsen utgjør en motkraft mot markedsstyring og høyredreining.
Framover vil vi møte kvinneaktivister, minoriteter, miljøbevegelse og marxister. Fattige flyktninger i matkø og anerkjente professorer i økonomi, og kjente og ukjente nordmenn og utenlandske stemmer.
Denne første artikkelen avsluttes med en representant fra fagbevegelsen. Det er selvsagt heller ikke tilfeldig. Som det heter i diktet til Stig Holmås: Uten dem var vi ingenting. Det er sant som det er sagt, uten fagbevegelsen er venstresiden lite og ingenting.
Det samme kan sies om de politiske partiene. Og menneskene som demonstrerer på gata, og de som prøver å forstå mer gjennom studiesirkler.
Venstresiden er stor og bred, og det er kanskje hele poenget: Bare som en bred bevegelse som har plass til mange mennesker og mange meninger, kan venstresiden ta en viktig rolle i framtidens verden – og Norge.
Som Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet sier i samtalen med oss: «Et av de store prosjektene for venstresida må være å samle kreftene». Så er spørsmålet da: Hvordan?
Det skal vi finne ut framover – sammen med deg som leser og alle andre som vil mene noe venstresidens framtid.
Les intervjuet med Vistnes her: