Stor mangel på bioingeniører og rift om studieplassene

– Jeg regner med å få jobb siden det per nå er en mangel på bioingeniører. Jeg hørte at flere av de som ble uteksaminert i fjor hadde fått jobb før de var ferdig på skolen, forteller Azwa Nasir, som er halvveis til bachelorgraden sin ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Tall fra Navs bedriftsundersøkelse for 2023 viste at mangelen på bioingeniører er økende. Totalt søkte virksomhetene 250 bioingeniører. Det er en økning på 400 prosent siden pandemiåret 2020. I 2040 kan landet mangle 800 bioingeniører dersom utviklingen fortsetter i samme spor, viser beregning fra Statistisk sentralbyrå.

– Bioingeniørene er ikke blant de aller største profesjonene i helsevesenet, men innehar en kritisk kompetanse hvor spesialistmangel fører til at øvrige tjenester på sykehusene stopper opp, uttalte leder av fagstyret i NITO BFI (Bioingeniørfaglig institutt), Kaja Marienborg, da tallene fra bedriftsundersøkelsen ble offentliggjort.

NITO organiserer, per mai i fjor, 5.597 bioingeniører i yrkesaktiv alder. Av disse er nær samtlige (99,14 prosent) i arbeid.

Rundt 5.100 av dem jobber i helse- og omsorgssektoren i dag, opplyser Sveinung Skule, som er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse samt leder av regjeringens kompetansebehovsutvalg (KBU).

[ Dette er dine rettigheter når håndverkeren gjør feil ]

– Får store konsekvenser

Det er imidlertid håp om bedre tilgang på den attraktive arbeidskraften. Etter at HiØ for et par år siden økte antall studieplasser fra 35 til 45, hadde de sist høst 44 søkere på venteliste da opptaket til bioingeniørutdanningen var ferdig. Antall kvalifiserte søkere til studiet, bare i Fredrikstad, var 389 og 82 hadde studiet som sitt førstevalg, ifølge oversikten fra Samordna opptak.

HiØ planlegger enda en utvidelse før kommende studieår.

– For oss har det vært mulig å øke studieplassene på grunn av gode søkertall og godt samarbeid med sykehusene vi sender studenter i praksis til, sier undervisningsleder Anette Christensen Lie-Jensen ved bioingeniørutdanningen på HiØ i Fredrikstad.

Konsekvensene av mangelen på bioingeniører kommer lett til syne, påpeker Lie-Jensen.

– På grunn av at 70-80 prosent av diagnoser settes på bakgrunn av laboratoriumsresultater, får det store konsekvenser for helsevesenet om vi mangler bioingeniører. Vi så disse konsekvensene i fjor, da fødestua i Stokmarknes nesten ble lagt ned på grunn av utfordringer med å døgnbemanne blodbanken der. Uten bioingeniører og laboratoriumsvirksomhet, er det verken mulig å ha fødestuer, kirurgi eller en rekke andre viktige funksjoner, sier undervisningslederen.

Om halvannet år er Azwa Nasir ferdig utdannet bioingeniør og håper etter hvert å få seg jobb hjemme i Oslo. Men først har hun tenkt å ta en mastergrad, trolig i noe innenfor molekylærbiologi. Studiet har gitt henne mersmak.

– Jeg trives godt og synes det er spennende med læren om cellene og kroppens prosesser. Jeg var egentlig usikker på hva jeg skulle studere, men flere anbefalte meg dette. Jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker og gjerne i helsevesenet, men uten så mye pasientkontakt. Og med interesse for biologi har dette studiet vist seg å passe godt for meg, forteller Nasir til Dagsavisen.

[ Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 råd (+) ]

Avgjørende praksis

Mange flere unge ser behovet og fatter interesse for studiet, som Nasir. Til sammen 873 søkere hadde bioingeniør som førstevalg og kjempet om totalt 393 plasser ved studiestedene i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad, Oslo og Hamar ved forrige opptak.

I april skal Nasir ut i praksis enten i Østfold eller i Vestfold. Tilgang på flere praksisplasser har bidratt til at HiØ har kunnet utvide kapasiteten.

– I 2020 la vi om studiet og praksisperiodene til studentene, og fikk da til å ha flere studenter i praksis samtidig. Tidligere har antall praksisplasser vært bestemmende for hvor mange studenter vi kan ta opp, men flere praksisplasser ga muligheter for å ta opp flere studenter, forteller Lie-Jensen.

HiØ har hvert år bioingeniørstudentene ute i praksis i tre runder, hvilket utgjør nær 150 praksisplasser. De har fast avtale med Sykehuset Østfold og Sykehuset Vestfold, men har de siste årene også sendt studenter til praksis på Nordlandssykehuset, både i Bodø og i Lofoten, og håper å kunne fortsette samarbeidet med dem, ifølge Lie-Jensen. Unntaksvis har HiØ også studenter i praksis ander steder.

– Praksis er essensielt for å utdanne helsepersonell, både fordi dette er et krav i rammeplanene til utdanningene, men også fordi det gir viktig kunnskap og erfaring for studentene. I praksis får de innblikk i profesjonen de skal ut i etter endt studium, de får brukt det de har lært på høyskolen i virkelige situasjoner og de får erfaringer med seg som kan gjøre det enklere å forstå det de skal lære når de kommer tilbake til undervisning, forklarer Lie-Jensen.

– Helsesekretærer og kunstig intelligens

Kompetansegapet beregnet for 2040 er en del av bildet med stor forventet knapphet på nesten alle typer helsepersonell, ifølge KBU-leder Skule.

– Knapphet på kvalifisert arbeidskraft i helse og omsorg, sykepleiere og helgedagsarbeider ligger på topp i Navs målinger av yrkesgrupper det er knapphet på allerede i dag, og knappheten forventes å øke betydelig framover. SSBs framskrivninger sier at halvparten av veksten i arbeidsstyrken fram mot 2035 må inn i helse og omsorg for å dekke behovene – hvis ikke noe gjøres, sier Skule til Dagsavisen.

Raskt stigende aldring i befolkningen er den viktigste årsaken til kompetansegapet, da stadig flere har behov for helse- og omsorgstjenester samtidig som vi har færre til å utføre dem.

– Flere av de som allerede er i arbeidsstyrken må få ny kompetanse gjennom etter- og videreutdanning eller på andre måter, påpeker Skule.

Hva gjelder knappheten på bioingeniører spesielt, er han klar på at vi må utdanne flere og bruke bioingeniørene på best mulig måte.

– Det vil si at oppgavene som kan gjøres av andre bør gjøres av annet personell eller ved bruk av kunstig intelligens og annen teknologi. Eksempelvis kan det være aktuelt at helsesekretærer utfører noe av blodprøvetakingen som gjøres av bioingeniører i dag. Vi må også se på godkjenningsordninger for bioingeniørutdanning og utnytte medbrakt kompetanse (hos innvandrere) mer effektivt, gjennom tilbud om kompletterende utdanning for å tilfredsstille kravene til norsk autorisasjon. I tillegg kan økt stillingsprosent og senere pensjonering øke tilgangen, slutter Skule.

[ UiB-professor: – Kjerkol juger ]

[ Sjekk racerbilen studentene bygger: – Tror det er veldig bra for rekrutteringen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen