Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre på Israels statsminister, forsvarsminister og tre Hamas-ledere, skriver NTB. Bakgrunnen er påstander om krigsforbrytelser i krigen på Gazastripen og i Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober.
Det er aktor ved domstolen i Haag, Karim Khan, som har jobbet med arrestordrene. Han mener Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og de tre Hamas-lederne er ansvarlige for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på Gazastripen og i Israel. Et panel skal nå ta en avgjørelse i saken, ifølge CNN.
– Det er en potensielt veldig viktig beslutning, som markerer et skille på verdens syn på hva som skjer i Israel-Palestina-konflikten, sier Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker og ekspert på palestinsk politikk til Dagsavisen.
– Hamas er stemplet internasjonalt av sentrale aktører som en terrororganisasjon, mens israelske statsledere egentlig helt siden opprettelsen av staten Israel hatt en slags straffefritak som igjen har ført til en alenegang uten konsekvenser, og gjentatte brudd på internasjonal lov med bosetningspolitikken og nekte flyktningene retur. Men nå har Gaza-krigen markert slutt på dette straffefritaket til Israel og når man går ut med arrestordre så er det virkelig en ny utvikling, sier Tuastad.
Sjokkert
Netanyahu har ifølge BBC nylig kalt det en «skandale av historiske dimensjoner» at høytstående israelske ledere risikerte å havne på en arrestordre fra ICC. Han får i følge NTB støtte av president Biden som fordømmer aktor Karim Khans arrestordre.
– La meg være tydelig: Hva enn denne aktoren muligens impliserer, så er det ikke likhet – ingen – mellom Israel og Hamas, sier Biden.
– Blir de israelske statslederne nærmest sidestilt med Hamas?
– Jo, men det er en oppfattelse som flere og flere deler. Det er ikke vanlig å bruke terrorbegrep om statsledere, rent sånn analytisk, men i store del av verden har Israel tapt kampen om opinionen, og det at man nå blir likestilt i praksis viser hvordan dette sees på også i den vestlige verden, sier Tuastad, og markerer at dette er holdninger som har spedt seg også til mange i USA.
– Ikke minst markerer den enorme mobiliseringen i USA, med grasrotopprøret på campus og holdninger langt innad i det demokratiske partiet et veldig viktig skille. Med den folkemordetterforskningen som pågår, og at man nå får arrestordre for domstolen viser at man står foran en helt ny situasjon og virkelighet nå, sier han.

– Netanyahu kaller det å bli sidestilt med Hamas som en skandale?
– Ikke overraskende. Men når man ser litt nærmere på den israelske regjeringen så er det ikke til å fatte hva man kommer unna med. Det er jo ikke bare Gaza men også på vestbredden. New York Times trykket nettopp en artikkel der de påpeker hvordan utviklingen har gått med nyfascistiske elementer med Meir Kahane-bevegelsen, som er en del av bosetterbevegelsen som sitter med ansvaret for bosettingspolitikken på Vestbredden. Så det er nesten ikke til å tro hva hvor høyreekstrem og ultranasjonalistisk den regjeringen er. Ultranasjonalistene i den israelske regjeringen har et verdenssyn som til en viss grad er likt Hamas sitt om Palestina som et hellig land. Det er sånn sett ikke helt overraskende at man sidestiller dem, siden de faktisk har makten i Israel, sier Tuastad.
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Black Lives Matter-bevegelsen
Tuastad viser til hva anerkjente amerikanske statsvitere skriver om enstatsrealiteten i Foreign Affairs, verdens mest innflytelsesrike utenrikspolitiske tidsskrift.
– De skriver at vestbreddenpolitikken er en de facto apartheid. Så det er heller ikke tabu lenger å si dette i USA. En del av det skyldes Black Lives Matter-bevegelsen som bidro til en enorm polarisering. Det har gjort det vanskelig for aktivister i USA å være med i Black Lives Matter, og samtidig forsvare apartheid i Israel. Det er en konsekvens av en påtrengende virkelighet man ikke lenger kan vike unna for, sier Dag Henrik Tuastad.
– Hva tenker du i forhold til at nå også Iran må velge en ny president, får dette noe påvirkning i forhold til Israel og Palestina, tror du?
– Nei, i utgangspunktet så tenker jeg at det ikke har noe å si for politikken, særlig hvem som er den øverste lederen. Det er egentlig snakk om en dypstat med maktkamp mellom elementer av det samme regimet, så jeg har liten tro på at det fører til en endring i Iran. Det er et upopulært regime hvor man har hatt lavere og lavere deltakelser i valg, og der man screener presidentkandidater og de som ikke blir ekskludert er kun de som deler en grunnleggende ideologi om den islamske staten. Så jeg tror ikke man får noen større endringer der, sier Dag Henrik Tuastad.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Konspirasjonsteorier
Spekulasjoner om at ulykken som tok livet til den iranske presidenten Ebrahim Raisi, utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian og en lokal guvernør skulle være regissert av fiender av Iran har han liten tro på.
– Det er interessant er hvilken kraft konspirasjonsteorier får. At Israel eller USA, som er de mistenkte, skulle gå til et så dramatisk skritt for å endre noe som egentlig ikke har stor innflytelse for regimets politikk er veldig lite sannsynlig. Israel har allerede vært ute og sagt ifra at de ikke har noe med det å gjøre, for å stanse konspirasjonene. Skulle slike konspirasjonsteorier likevel ta helt av er det interessant hvorvidt dette er noe som vil feste seg i den sjiamuslimske verden, sier Dag Henrik Tuastad.
Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok
(+)Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen