Når sola skinner, frister det å ta et bad i fjorden. Men for kvinner har det ikke alltid vært populært å vise seg i badetøy eller ta en svømmetur. Allerede i 1821, året etter den ble åpnet av Selskabet for Christiania Byes Vel, fikk damene tilgang til byens «Bademaschin» i Bjørvika. Etter hvert ble det opprettet atskilte damebad. Årsaken var den strenge moralen. Ikke bare var kvinnekroppen skambelagt, men kvinnene kunne ta skade av å se menn på svøm, slik det ble klaget på i 1904: «Det var en Lykke at dette Fruentimmer ikke var af de svageste der bruger bade, thi ellers kunde det jo lett hændet, at Forskrækkelsen kunde have frembragt hos hende et Slag eller en Krampe, og hun kunde således endt sit Liv i Badet».
Gratis badeanstalt
Flere badehus ble bygget på Tjuvholmen, i Pipervika og på Bygdøy, der badingen foregikk under oppsyn, og kvinner og menn atskilt, slik som ulike samfunnsklasser ble det. I 1889 bevilget Bystyret å finansiere en gratis badeanstalt for både kvinner og menn i Grønlia. I 1900 støttet de et nytt og gratis flytebad for kvinner med kumbad og basseng i Filipstad. Men svømmekunnskapene var dårlige, og drukningsfaren stor.
Emil Leonard Hasvold startet Hasvolds Svømme- og Livredningsskole i 1902, og hadde instruktører på alle byens bad. Han var sønn av festningsvaktmester Lars Hasvold som hadde hatt oppsyn med badeanleggene under festningsmuren. I 1904 holdt han landets første svømmekurs for kvinner. Slik ble han en del av kvinnekampen, og elevene takket ham for innsatsen: «Undertegnede Damer, der havde den Ære at være Deres Elever i Det første norske Svømmeparti for Damer føler Trang til herigjennem at tolke Dem sin hjertelige Tak for det Mod, som De viste ved at starte disse Kursus for Damer, og ved selv at overtage Undervisningen».
Svømmekurs
Hasvold klaget til Kristiania magistrat og formannskap på tilstandet på damebadene: «Vore Damebad er saa uheldige, at Svømning omtrent blir umulig». Badene manglet avkledningsrom eller var så små, slik som damebadet i Filipstadbukten, som bare kunne regnes som en «Vaskebalje for Smaapiger».
I 1905 undersøkte Hasvold folks svømmeferdigheter, og konkluderte han med at det sto dårlig til. Samme år fikk han lån fra kommunen på 30 000 for å opprette et dame- og herrebadehus på Bergtangen ved Filipstad. I 1913 ble badeanlegget ødelagt av uvær, og flyttet til Brandskjærene ved innseilingen til Frognerkilen. Her holdt Hasvold svømmekurs for tusener av menn og kvinner. Han holdt engasjerte lysbildeforedrag, trykket en rekke brosjyrer og ivret for å innføre undervisning i livredding i skolene i Kristiania. Skoleklassene strømmet til hans kurs.
«Kristianiadamerne» var overskriften da Norsk Idrætsblad og Sport dekket svømmestevnet arrangert av Kristiania kvindelige svømmeklubb ved Hasvolds bad i 1915: «Det var en ublandet fornøielse at se saa mange flinke damer – baade store og flettesmaa – i det vaate element. De startet med strømsprang, opførte en elegannt polonaise, fremviste nogen nydelige flytenumre og laget en ‘veritabel’ sjøorm av anseelig længde. Taarnstupene var dristige og smidige – lad mig fremhæve Solveig Dethloff, – ‘blindebukken’ gik med liv og lyst – frk. Ruth Christensen, og ‘Drukningsnumret’ var særdeles dramatisk (frk. Rønning) ».
Industri og forurensing
Men Hasvolds bad ble rammet av det som rammet alle badene innerst i Oslofjorden. Havneutvidelser og industri førte til forurensing og urent vann. I 1920 tok studenterbadet Sølyst over Hasvolds badeanlegg, men i 1928 ble det nedlagt.
Hasvolds bad ble lagt ned, men innsatsen hadde ført til at flere nå kunne svømme. Svømmeundervisningen for kvinner hadde normalisert kvinners bading, og gitt flere kvinner selvtillit til å bruke sjøen. Sammen med den økte bevegelsesfriheten utviklet badetøyet seg. Badedrakten ble mindre, og ankler, knær og til og med lår ble synlig.
---
KILDER
Andrea Dietrichson, «Fra bademaskin til badstue», Tobias 2020
Norsk idrætsblad og Sport, 1915
Inger Sandberg 1961: «E. Leonard Hasvold – en pioner for badesaken», Byminner, Oslo Museum, 2/1961
---
