Økonomi

Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 råd: – Du må starte nå!

Forbruksgjelden til nordmenn har skutt i været. Sliter du med å få kontroll, ber forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen deg om å ta grep kjapt.

Saken ble først publisert i september 2023

Forbruksgjelden til nordmenn var ifølge NTB på 157,7 milliarder kroner i september i fjor, opp 7,4 milliarder fra september 2022.

– Dette snakker vi altfor lite om i Norge. Tenk det, 157.000.000.000 kroner! Og det til en rente mellom 10 og 25 prosent. Dette får meg til å sove dårlig, sier Linda Tofteng Eliassen til Dagsavisen.

Hun jobber som forbrukerøkonom i Sparebank 1 Nord-Norge, og uroer seg over trenden man ser rundt forbruksgjeld i Norge.

– Jeg tror dette kan påvirke norsk privatøkonomi i større grad enn økningen av matvareprisene og boliglånsrenten, sier Eliassen.

Sjekk listen med råd lenger ned i saken!

Gjeld. Kredittkort. Forbrukslån. Penger. Illustrasjonsfoto.

Kredittkort og ferie

Forbrukerøkonomen trekker fram et paradoks for dem som benytter seg av dyre forbrukslån.

– I bank har jeg jobbet mange år med folk som sliter med forbruksgjeld. De har kjøpt ting de egentlig ikke hadde inntekt til. Paradoksalt nok er denne dyre gjelden ikke så interessant for dem som hadde hatt råd til den.

Hun peker på flere mulige årsaker til økningen i forbruksgjelden.

– Vi brukte mye penger på ferie i juli og august. Når vi vet at vi hadde mindre penger tilgjengelig på sommeren, vil det naturlig være slik at mange ferierte med kredittkortet. Den regningen ser vi resultatet av, forklarer forbrukerøkonomen.

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nordmenn brukte nesten 168 milliarder kroner på reiser i 2022. 94 milliarder av disse ble brukt på reiser i Norge. Det var da det høyeste beløpet som er blitt målt for forbruksutgifter på reiser i Norge i Reiseundersøkelsen, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vi dro på 5,7 millioner reiser i eget land og 2 millioner reiser til utlandet i løpet av april, mai og juni i 2023. Dette tilsvarte en økning på 2,2 prosent for reiser i Norge og 2,6 prosent for reiser til utlandet sammenlignet med samme periode i 2022, ifølge SSB.

Lettere sagt enn gjort å redusere forbruket

Til tross for at «alt» er blitt dyrere, er det tilsynelatende ikke alle som klarer å justere seg inn etter den nye virkeligheten.

– Det er enda mange som ikke har klart å redusere forbruket sitt! Dersom du brukte like mye penger på for eksempel klær og sko i september 2023 som i april 2022, da det var en historisk lav kostnad på boliglån, er du kanskje en av de som stadig øker forbruksgjelden heller enn å redusere forbruket, sier Eliassen og tilføyer:

– Å si at du reduserer forbruket er lett, det har folk gjort i spørreundersøkelser det siste året. Men mange har egentlig ikke klart det.

Kredittkort og kontanter.

Å få gjort noe med det, er ikke nødvendigvis en fest.

– Bare så det er sagt: Det er verken enkelt eller gøy å endre seg selv og det som har vært morsomme vaner! Å redusere forbruket handler om å endre vaner, og å endre seg selv, sier Eliassen.

Forbrukerøkonomen føler med dem som virkelig har havnet i uføret.

– For noen har forbruksgjelden blitt så vanskelig og uhåndterbar at man må påta seg mer gjeld for å betale gjeld. Det er en grusom og vond spiral. Heldigvis har vi fått gjeldsregistre som skal gjøre det vanskelig å «grave graven for dyp». Men veldig mange var allerede svært gjeldstynget når vi fikk bedre lovverk og oversikt, sier Eliassen.

---

Forbrukerøkonomens 15 råd

Hva bør du gjøre hvis du er inne i en vond gjeldsspiral? Eliassen sier det er svært viktig å få kontroll på denne gjelden, og at du så raskt det lar seg gjøre får en plan på reduksjon an denne – spesielt dersom den utgjør en risiko for trygg økonomi.

  1. Gjelden vil ikke forsvinne av seg selv. Husk at det er bare du som kan betale den ned.
  2. Hvis det er vanskelig å sitte med dette alene, lag en oversikt over egen økonomi sammen med en du har tillit til.
  3. Første steg i å rydde opp i egen økonomi, er å faktisk innrømme at du må rydde. Det er nesten avgjørende at man sier det høyt.
  4. Dette er ikke nødvendigvis tiden for å bebreide deg selv for dårlige valg. Gjort er gjort, spist er spist. Morgendagen derimot, den styrer du!
  5. Lag en god oversikt over hele økonomien. Sett deg gjerne ned med penn og papir. Før opp inntekter og ALLE utgifter.
  6. Prioritér. Er det noe du kan velge bort eller redusere utgiftene på?
  7. Husk at husholdningsutgifter er en stor utgift. Sjekk hvor mye du kan bruke på mat hver måned. Da er det lettere å se hva du har igjen.
  8. Har du flere dyre kredittkort og lån, er det nesten alltid billigere å slå disse sammen – så langt det lar seg gjøre.
  9. Sjekk prisen på de ulike gjeldspostene. Noen kredittkort har renter på over 25 prosent, mens et forbrukslån kan ha renter mellom 10-15 prosent. Da er det lurt å nedbetale kredittkort med forbrukslån. Gjelden blir samlet billigere.
  10. Betal ned så mye du kan, så fort du kan!
  11. Har du noe du kan selge? Gjør det og betal ned ekstra på lånet – så går det raskere og blir billigere, fordi du blir raskere ferdig. Selger du ting du ikke trenger for 20.000 kroner, for eksempel, så kan det hjelpe mye!
  12. Har du boliglån i tillegg? De fleste banker tilbyr nå «Bolig Forbrukslån». Det blir fortsatt et eget lån, men man kan ta sikkerhet i boligen og du kan få renter ned mot 7-8 prosent. Det er tross alt halvparten av 15 prosent, og betyr igjen mye.
  13. Vær snill med deg selv, lag noen delmål og tenk hva du skal gjøre når du er ferdig. Gjør noe veldig hyggelig! Dersom du i seks måneder gir slipp på noen goder for å betale ekstra, så er det fint å tenke at den hardeste perioden blir «kort».
  14. Avdragsfrihet på boliglån er økonomisk ikke optimalt i lengden. Men dersom det er for å prioritere å bli kvitt dyr gjeld i en periode, da er det en god grunn.
  15. Start i dag!

---

Tomt i sparegrisen?

Daglig leder Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon tror gjelden stiger fordi folk sliter med å betale ulike utgifter.

– Økningen i rentebærende kredittkortgjeld kan skyldes at en del velger å nedbetale over tid, slik at de også kan betale andre regninger. Dette sammen med den markante økningen i forbrukslån tyder på at en del ikke lenger har noe sparepenger å trekke på og dermed må ta opp lån for å dekke ulike utgifter, sa Karstensen til NTB i høst.

Inntekten vår lå i realitetene på minussiden i 2022. Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Han ber folk være føre var, og gir samme råd som forbrukerøkonom Eliassen:

– Det er viktig at folk har god kontroll over egen økonomi slik at en ikke får betalingsproblemer senere.

Linda Tofteng Eliassen har også råd for hvordan du kan spare store summer i matbutikken hver uke. Sjekk tipsene her

Mange leser også: Slik sparer du penger i ulike livsfaser

Mer fra Dagsavisen