Nyheter

Drapsforsker: – Det skjer under eller etter et samlivsbrudd

– Det er få drap i Norge, derfor kan opphopningen av drapene som er begått i løpet av de siste ukene oppleves som mange, sier Vibeke Ottesen til Dagsavisen.

02.01. Rahavay Rahavy Varatharajan (30) ble funnet skutt og drept i en bil utenfor Elverum sykehus. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen og en revolver. Han døde senere på sykehus av skuddskader.

07.01. Politiet rykker ut til en brann i en bil på en industritomt i Øygarden kommune. I bilen finner de levninger etter Tina Milena Solberg (33). Hennes ekssamboer ble pågrepet i nærheten av stedet der bilen brant, og tilsto senere drapet. Han har to felles barn med avdøde, ifølge VG.

Opphopning

Fjoråret var et år med unormalt mange drapssaker. I løpet av 2023 satt norsk politi i gang etterforskning av 33 drapssaker med i alt 36 ofre, ifølge NRK og NTB.

Ser vi på flere av drapssakene i januar 2024 har de til felles at de er blitt utført av menn som har hatt en nær relasjon til drapsofrene. Og i flere av sakene har det vært meldt om vold i forkant av drapene. Drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo mener opphopningen er tilfeldig, og kan ikke se at det skulle være noe spesielt i samfunnet som har påvirket situasjonen akkurat nå.

– Det er få drap i Norge, derfor kan opphopningen av drapene som er begått i løpet av de siste ukene oppleves som mange, sier Vibeke Ottesen til Dagsavisen.

Ottesen har forsket på drap i nære relasjoner siden 2008 og tror ikke det vi ser nå er en trend som vil fortsette videre inn i året.

– Jeg vil presisere at ett drap er ett for mange. Samtidig som at vi fortsatt har få drap i Norge tror jeg opphopningen vi har sett i januar er tilfeldig. Hvert drap vil ha sine årsaker i de sosiale forholdene til partene, men det er ingen sammenheng mellom disse drapene og ikke noe i samfunnet som har endret seg slik at det kan føre til et økt farenivå, sier hun.

Unikt drapsbilde

Av alle drap i Norge er rundt en fjerdedel partnerdrap – det vil si drap på ektefelle, samboer eller tidligere ektefelle eller samboer. Inkluderer vi kjæresteforhold, drap på barn, foreldre og søsken blir tallet rundt 50 prosent.

Ifølge Vibeke Ottesen utgjør drap i nære relasjoner en så stor andel av de totale drapstallene fordi Norge har et unikt drapsbilde.

– Vi har ikke de drapene som andre land og verdenshistorien ellers har, der unge menn som dreper andre unge menn er hovedkategorien. Fordi unge menn er relativt trygge i Norge, blir andelen drap i nære relasjoner såpass mye større i det totale bildet, sier Ottesen.

Fordi unge menn er relativt trygge i Norge, blir andelen drap i nære relasjoner såpass mye større i det totale bildet.

—  Vibeke Ottesen

Hun presiserer at den store andelen partnerdrap utgjør, ikke betyr det samme som at det er ekstra farlig å være kvinne i Norge.

– Nei, det betyr snarere at det er tryggere å være ung mann. Men, dette er et bilde som kan endre seg, se for eksempel på det som har skjedd i Sverige de seneste årene, sier Ottesen.

Hva er årsaken til at norske menn dreper partnerne sine?

– Ulike drapskategorier har typiske årsaker, og typisk for norske partnerdrap der menn er gjerningsperson er at de skjer under eller etter et samlivsbrudd, initiert av kvinnen, sier Ottesen.

– Er det noe spesielt som preger partnerdrap der kvinnen er gjerningsperson?

– Forskning fra andre land viser at disse begås som oftest som kvinnens utvei fra et voldelig forhold. I takt med at kvinner har fått muligheter til å komme seg ut av voldelige forhold, og at samfunnet i økende grad beskytter kvinner mot videre vold, har vi sett at antall partnerdrap har gått ned i vestlige land. Det er nok grunnen til at vi har så få tilfeller i Norge i forhold til andre land.

Høye selvmordstall

Vibeke Ottesen påpeker at en viktig måte å forebygge partnerdrap på er å stille opp mer opp for folk som befinner seg i en livskrise. Hun sier forskning viser at menn som begår partnerdrap, også har høy risiko for å ta sitt eget liv etterpå. Ifølge Norsk Helseinformatikk er det menn på 40 år og eldre står som står for nesten halvparten av alle selvmord i Norge.

– Vi vet at samlivsbrudd, og det å miste forsørgelsesevnen er en sårbarhetsfaktor for suicidalitet blant menn. Det fører til at noen får selvmordstanker og noen av disse kan ønske å ta sine kjære med seg i døden, sier Vibeke Ottesen.

Forsker Vibeke Ottesen sier menn som sliter psykisk må få bedre  helsehjelp, og mer omsorg.

Hun understreker at et profesjonelt hjelpeapparat er viktig for menn i livskriser, men peker også på hva hver enkelt av oss kan gjøre.

– Det er et afrikansk ordtak som sier at det kreves en landsby for å fostre et barn, det betyr at en hel landsby må sørge for å gi barn trygge, gode oppvekstkår. Men barnet slutter aldri å trenge sin landsby, vi trenger hverandre, vår landsby gjennom hele livet. Vi kan alle være mer medmenneskelige mot menn som gjennomgår en livskrise, ikke bare si at «sånt må du tåle» når han mister en partner eller en jobb, sier Vibeke Ottesen.

– Det er ikke lett for noen å gå gjennom slikt, uten å få hjelp og støtte fra de rundt oss.

Tar med barna

Hun minner om at det hender gjerningsmennene tar med seg både partner og barn i selvmordet.

– I studien min av barne- og familiedrap var 80 prosent av gjerningspersonene enten suicidale eller psykotiske, sier Vibeke Ottesen.

– Hvis du er alene i en ekstrem livskrise og ikke har noen å snakke med om løsninger er du sårbar for å tro at ekstreme handlinger er reelle løsninger selv om de ikke er det, sier hun.

Hun sier at det innen selvmordsfeltet de siste 20 årene ikke lenger er kontroversielt å oppmuntre til å spørre om selvmordstanker.

– Det er ikke spørsmålet som utløser slike tanker, enten har personen dem, eller så har de det ikke. Men om vi spør, åpner det døren for at den som har slike tanker kan få snakke om det. Ved å fjerne tabuet gjør vi det lettere for den det gjelder å innrømme, fortelle og ta imot hjelp.

– Drapsforskere, som meg, følger opp det vi ser i våre data, at drap i nære relasjoner ofte er knyttet til selvdrap. Så vi anbefaler at når vi spør om selvmordstanker, bør vi også spørre om hva slags planer de har for de dem er glad i. Vi kan ikke legge byrden på den som går gjennom en krise at vedkommende skal være ressurssterk nok til å bryte alle tabuene i sine mørke tanker. Det er vi rundt den i krisen som må spørre, sier Ottesen.

Et varslet drap

Ifølge tall fra VG er 182 kvinner og 23 menn blitt drept i saker der av partneren eller ekspartneren er siktet av politiet eller dømt i domstolen i løpet av de siste drøye 20 år. Dagsavisen har ved flere anledninger minnet på at omvendt voldsalarm har vist seg som et effektivt beskyttelsestiltak for voldsutsatte kvinner har. Bruk av omvendt voldsalarm er også et av flere råd som ble gitt i Partnerdrapsutvalgets anbefalinger til forebyggingstiltak mot partnerdrap.

«Men fra februar 2013 til februar 2023 var det kun 85 personer som ble idømt omvendt voldsalarm», skriver Ane Fossum i Krisesentersekretariatet i Nettavisen.

Rett før jul vedtok Stortinget lovendringer som skal gjøre det mulig for påtalemyndigheten å ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud.

– Det er helt åpenbart at omvendt voldsalarm må tas mer i bruk, og jeg kan ikke fatte at det har tatt så lang tid at vi ikke har kommet til lenger på det området. Det er uansvarlig av myndighetene, sier Vibeke Ottesen, som presiserer at det ikke må bli en sovepute som gjør at vi tror det alene kan forebygge partnerdrap, og at også forebygging av selvmord har stor betydning.

Hvis du ser på den internasjonale forskningen på partnerdrap, så har mellom 50 prosent og 80 prosent av ofrene vært utsatt for vold før drapet.

—  Vibeke Ottesen

– Hvis du ser på den internasjonale forskningen på partnerdrap, så har mellom 50 prosent og 80 prosent av ofrene vært utsatt for vold før drapet. Det betyr at mellom 50 og 20 prosent ikke har vært det. Noen av disse partnerdrapene har skjedd fordi han skulle ta livet av seg selv, og tok med seg henne i selvmordet. Om vi forebygger selvmord vil vi også kunne forebygge flere partnerdrap. Derfor trenger vi at alle stiller opp for mennesker i livskrise, sier Vibeke Ottesen.

Plikt til å melde fra

Ifølge loven har vi alle en plikt til å melde fra om vi mistenker at noen blir utsatt for vold – den såkalte avvergeplikten. Å unnlate å melde fra kan i verste fall straffes med opp til ett års fengsel, ifølge jurist Ingrid Løining Ørum ved UiO som i disse dager jobber med en avhandling om avvergeplikten i møte med partnervold.

Når vi hører at 3 av 4 saker henlegges hos politiet kan det også være mange kvier seg for å anmelde, tas ikke vold nok på alvor?

– Jeg tror nok at vi tar det på alvor. Men vi er kanskje ikke så gode å ta det innover oss at det er sant, og at det faktisk gjelder folk i vår omgangskrets, sier Vibeke Ottesen.

---

Drapssaker i Norge i 2024

Norsk politi har så langt i 2024 satt i gang etterforskning av seks drapssaker med i alt sju ofre.

  • 1. januar: Tre personer – et par i 40-årene og en mann i slutten av tenårene – blir funnet døde etter en knivhendelse i Sørfold i Nordland. Tenåringen blir senere siktet for drap. Politiet mener den siktede har tatt livet av sin mor og stefar, før han tok sitt eget liv.
  • 2. januar: En 30 år gammel kvinne blir funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Den antatte gjerningsmannen, en 32 år gammel mann, blir funnet svært alvorlig skadd i samme bil. 32-åringen dør senere av skadene.
  • 2. januar: En mann i 50-årene blir funnet død i en bolig i Stavern i Larvik kommune. En kvinne i 40-årene er siktet for drap, men grunnlaget for siktelsen er siden svekket. Kvinnen er ikke funnet, og det pågår fortsatt leting etter henne.
  • 6. januar: En kvinne blir funnet død på Fefor Høyfjellshotell i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. En mann er pågrepet og siktet for drap.
  • 7. januar: Levningene av det politiet tror er en kvinne i 30-årene, blir funnet i en utbrent bil på Blomøy i Øygarden kommune utenfor Bergen. En mann hun har to felles barn med, er pågrepet og siktet for drap.
  • 9. januar: En mann blir funnet livløs og med stikkskader på utsiden av en bolig i bydelen Laksevåg i Bergen. Mannen blir fraktet til sykehus, men erklæres død kort tid senere. Avdøde er ikke identifisert. En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap.

Kilde: NTB

250 personer har brutt besøksforbud minst ti ganger

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen