Diva var borte i fem dager, i år tar Hege nye grep

ASKIM (Dagsavisen): Hege Jeanette Eilertsen og staffordshire bull terrieren Diva møter Dagsavisens journalist i døra. Hundeeier Hege smiler:

– Diva har noen «nykker». Det kan ta litt tid før hun gir ukjente menn uforbeholden tillit.

Noen minutter senere trer også hundeinstruktør og atferdskonsulent Espen Gudim inn i gangen. Forhåndsvarselet om skepsis overfor ukjente menn har i alle fall ikke Diva i tankene. Kos og slikking på hendene vitner om at dette er et besøk hun setter pris på. Rett og slett en glad og lykkelig åtteåring på fire poter.

Hund på rømmen

Diva er en omplasseringshund Hege Eilertsen har eid i fire år. Hun er en erfaren hundeeier, hatt flere ulike raser og gjennom årene tilegnet seg mye kunnskap.

Nå går Diva med sporingsbrikke i halsbåndet – ikke uten grunn.

Vi skrur tiden snart ett år tilbake, til nyttårsaften 2022.

– Vi visste at Diva er engstelig, derfor ble vi enige om å feire nyttårsaften på en gård i nærheten. Et sted vi vet er skjermet fra store mengder rakettoppskytninger. Alt lå til rette for en rolig feiring, forteller Eilertsen og fortsetter:

– Tidlig på kvelden skulle jeg en tur opp i sentrum for å hente min eldste sønn. Av en eller annen grunn hadde ikke utgangsdøra lukket seg – og der så Diva sin mulighet til å smette ut.

Uvitende om at familiens firbeinte var på frifot, oppdaget ikke Hege Eilertsen dette før hun kom hjem. Ingen kom og møtte henne i gangen. En gjennomgang i og rundt huset uten resultat.

– Jeg tenkte det var lurt å kjøre ruta vi ofte går tur. Da ringte naboen og fortalte at Diva var på utsiden. Kjapt forklarte jeg situasjonen og ba dem holde henne. Men selvfølgelig, plutselig smeller det en rakett over hustaket – han glipper taket – Diva løper livredd av gårde.

Nå løper hun til tidligere eier, tenkte Eilertsen. Det stemte, men det samme skjedde igjen. Rett før tidligere matmor får tak i henne smeller neste rakett. Klokka tikker mot midnatt.

– «Nå er det gjort, vi har dårlig tid!» Var tankene som gikk gjennom hodet, forteller Hege Jeanette Eilertsen.

Det ble en spesiell nyttårsaften. Alle i nyttårsselskapet var ute å søkte, i håp om å finne Diva. Fortvilelsen og følelsene var sterke.

– Klokka 23:45 står jeg midt i sentrum sammen med datteren min. Rakettene hviner over hodene våre. Vi gråter begge to.

[ Thea satser på vannbøfler og mozzarella i Hærland ]

Fem døgn på frifot

Utenfor huset til forrige eier ble den siste observasjonen på mange dager.

Diva på rømmen ble umiddelbart delt på sosiale medier. Lokalavisa kontaktet, mange frivillige stilte opp i leting etter rømlingen. Utetemperaturen sank til minus 14 grader. Hjemme hos Eilertsen sto inngangsdøra på vidt gap. 24/7. Selv gikk hun med varmedress inne – hvis Diva kom tilbake skulle hun ikke møte en lukket dør.

Med mange frivillige på leting valgte Eilertsen å gå om natten.

– På den sjette vandringen tenkte jeg at dette blir det siste nattesøket etter vår kjære Diva. Kreftene mine begynte å ta slutt. Jeg tror ikke jeg forsto mine egne begrensninger. Jeg gikk, gikk og gikk. Spiste ikke – var kun på leting, forteller hun.

Det endte med at ambulansearbeider Hege Jeanette Eilertsen kollapset midt i Askim sentrum.

– Jeg måtte få et familiemedlem til å hente meg. Føttene lystret ikke mer, sier Eilertsen med et skjevt smil.

Hadde Diva satt seg fast et sted? Var hun stjålet? Det summet mange teorier i nabolaget.

[ Forlot Oslo-gryta til fordel for Indre Østfold - kameleierne Sandra og Øystein bodde i garasjen ]

Uttørket med såre poter

Etter fem døgn ble staffordshire bull terrieren Diva utrolig nok funnet. I en hammock på en gård i nærheten lå hun da 19-åringen Sondre Myhrhaug fant henne – og klarte å få en sliten hund innendørs.

Eilertsen blir blank i øynene:

– Da jeg kom opp til henne tok det litt tid før hun koblet at det var meg. Men så kom velkomsten. Noe jeg aldri kommer til å glemme.

Etter mange døgn ute i bitende kulde var Diva tross alt i bedre forfatning enn hva man kunne ha fryktet. Eilertsen forteller at det luktet olje av pelsen. En teori er at hun kan ha kommet seg inn på en låve eller i en garasje. For hvile og litt varme.

Ukene som fulgte ble rehabilitering. Med mange sår på potene tok det tid før Diva kunne være med på sine vanlige lufteturer. Magetrøbbelet til en hund som ønsket å drikke ubegrenset med vann måtte behandles og begrenses. En sene i bakfoten var skadet.

Hundeinstruktør og atferdskonsulent Espen Gudim tror ikke Diva hadde klart seg ute i fem døgn med tosifrede minusgrader.

– Det holder at gradene i alle fall bikker over på plussiden. Fem dager uten mat klarer de fleste hunder, i alle fall greit – og nok til å overleve. Væskeinntak fikser de som oftest. Enten ved å finne vann et sted eller spise snø. Det er garantert kulda som har vært det mest kritiske punktet for Diva i perioden hun var borte, mener han.

[ Atle Hoff i Spydeberg: – Liker du meg ikke, så trenger du ikke det. Greit det ]

Lokalsamfunnet stilte opp

Det første Hege Eilertsen bestilte etter at Diva kom hjem, var en tracker med sporing – som også gir beskjed via mobiltelefon hvis hun er utenfor et gitt område.

Gjensynsgleden kan hun fortsatt kjenne varmen av – og takknemlighet for alle som bidro i letingen. Folk fra fjern og nær. Totalt ukjente. Mange hun først fikk høre om i etterkant.

– Fra bunnen av våre hjerter vil vi igjen få takke alle som bidro. Folk som gikk turer i området. Folk som kjørte rundt for å se etter Diva. Brannvesenet. Traktoreiere som holdt småveier og gangstier åpne for å lette søksarbeidet. Jeg har ikke opplevd maken til engasjement, og et varmere samfunn enn disse dagene.

Samtidig må Eilertsen innrømme at kommentarene på nett- og Facebook gikk i begge retninger.

– Selvfølgelig sitter folk på en liten bit av historien. Det skjønner jeg. Men når jeg blir beskyldt for å ha en nervøs og engstelig hund løs på nyttårsaften, blir jeg både provosert og lei meg. Vi hadde tatt våre forholdsregler.

Hundeinstruktør Espen Gudim nikker:

– Det er alltid noen som skal komme med kritiske og negative kommentarer. Min oppfordring er at folk virkelig kjenner på situasjonen til en ekstremt fortvilt hundeeier og familie. Sparer dem for denne type kommentarer. Ofte er det jo også barn involvert.

Uvissheten er sterk, mener han og legger til:

– Når det er sagt, alle disse gruppene på sosiale nettverk har en fantastisk nytteverdi. Mange legger inn mye frivillig innsats på ukjente hunder og eiere. Idealister. Det skal vi være glade for. Men igjen, bruk disse gruppene til det de skal brukes til.

[ Anniken fra Petter uteligger: – Raskt endret tilværelsen seg fra å ha kontroll, til å ikke ha kontroll ]

– Fjoråret skal ikke gjentas!

Årets nyttårsfeiring skal ikke bli en gjentakelse av fjoråret, presiserer hundeeier Hege Jeanette Eilertsen. Flere alternativer vurderes.

– Diva elsker å kjøre bil. Vi har vurdert å ha henne i bilen, musikken på og rulle på veier hvor sjansen for smell over hodet på oss er liten. Kjøre bilen inn i en isolert garasje har vi også tenkt på. Men det kan bli lange timer for oss alle. Beroligende midler er en mulighet jeg ikke ønsker å benytte meg av. Det man ikke vet er jo om hunden bare blir sløv, men likevel stresset av kraftige lyder og blink.

Reise til Oslo Lufthavn Gardermoen på nyttårsaften er også noe Hege Eilertsen og familien i Indre Østfold har tenkt på.

– Det er naturlig nok fyrverkeriforbud på og ved flyplassen. Der er det også et organisert tilbud for oss som har engstelige hunder. En ting er i alle fall sikkert: Fjoråret skal ikke gjentas! avslutter hun.

[ Utslitt etter årelang kamp: – Det eneste jeg ber om er at min funksjonshemmede datter skal få hjelpen hun trenger ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen