Thea (23) satser på vannbøfler og mozzarella

Etter å ha svingt av E18 og fulgt Lundebyveien tar du inn på Ørkenveien. Til Ørken gård. Perfekt, tenker jeg. Tankene går raskt til spektakulære steder i Afrika. Det viser seg å være en litt forhastet konklusjon. Jo da, det er bøfler på Ørken gård – ikke afrikanske, men asiatiske, også kalt vannbøffel.

På beite nærmest våningshuset er Thea Haugerud (23) opptatt med å stelle både bøffel og kalv. For kun få dager siden økte antallet dyr i flokken.

Thea smiler og veiver med armen mot Dagsavisens journalist:

– Vannbøflene våre er utrolig vennlige og kjærlige, men det er kun få dager siden bøffelen fikk denne kalven. Så, vær litt oppmerksom.

Kjøpte nabogården

Snaut 1 000 meter fra gården ligger barndomshjemmet til Thea Haugerud i Hærland. Vannbøflene på Ørken gård er én av to besetninger i Norge.

– Jeg har alltid hatt en drøm om egen gård. Siden jeg ikke har odel på hjemgården, begynte jeg og samboeren min Håkon Marius Burum søket etter aktuelle bruk. Før vi rakk å se etter noe, lå nabogården ute til salgs. At det skulle skje så fort og nærme hjemstedet mitt var tilfeldig, og litt flaks.

Etter videregående skole på Tomb i Råde, som for øvrig er landsvinner på melkeproduksjon for landbruksskoler i hele landet, var det kan hende ikke rart at det å ha ku på båsen ble planene for den unge bonden i Hærland.

– Jeg elsket å være i fjøset. Men måtte raskt innse at det ikke var plass nok til å ha denne type husdyrproduksjon her på gården. Skal det være lønnsomt må man ha et visst antall kyr.

Vannbøfler på Finn

Hvorfor det ble bøfler på beitemarkene til gården samboerparet kjøpte for tre år siden var også helt tilfeldig, forteller Thea.

– Siden ku ikke ble aktuelt her på Ørken gård, tenkte jeg at høns kunne ha vært et alternativ.

[ Odelsgutten Ole Sofus (19) har håp for bøgda: – Kjeledress fra Felleskjøpet har blitt hipt ]

Se Theas video av kalven som ble født for kort tid siden:

Thea Haugerud smiler:

– Jeg hadde mange planer. Men selvfølgelig, vi er to, og da må begge være enige om veien videre. Samboeren min er ikke vant til å ha mange dyr rundt seg. Høner mente han heller ikke var en god idé.

Jeg har blitt så glad i dem, bøflene er jo så tamme.

—  Thea Haugerud, som eier en av to bøffelbesetninger i Norge.

Thea fortsatte søket på nett etter aktuelle husdyr til gården. Og der på YouTube, dukket vannbøfler i Norge opp på skjermen.

– Spennende. Etter noen dager kom disse vannbøflene til salgs på Finn. Umiddelbart la jeg fram ideen om bøfler på Ørken gård til min samboer. Vel jeg ble mildt sagt overrasket.

– Håkon som har sagt nei til høner, hund, katt, sau og gris. Sa ja til bøffel, ler hun.

– Jeg må «smi mens jernet er varmt» tenkte jeg. Samme dag dro vi for å se på bøflene. Men prisen for den lille flokken ble langt høyere enn det vi var villig til å gi.

Lang prosess

Thea Haugerud ga ikke opp planene om å ha asiatisk storfe på gården. Vannbøffel med ringede horn, skulderhøyde på opptil to meter og en okse i flokken med matchvekt som kan bli 1 200 kilo.

Jobben med å importere noen dyr fra øst i Sverige startet. Det tok åtte måneder.

– Mattilsynet avslo med begrunnelse i at det ikke er lov til å importere eksotiske dyr. Ønsket jeg å gå videre måtte jeg ta saken til miljødirektoratet, var beskjeden.

Kontrakt på kjøpet var allerede signert og Thea kjente panikken tok tak.

– Nå er flere hundre tusen kroner bortkastet, var min umiddelbare reaksjon. Men så åpnet det seg en mulighet for dispensasjon. Etter utallige timer med lesing på lovdata fant jeg en paragraf hvor det rundt import av dyr sto bøffel i parentes bak ordet storfe. Jeg sendte en ny e-post til Mattilsynet med henvisning til nevnte setning. Ganske raskt fikk jeg en beklagelse, med beskjed om at tilsynet hadde feilinformert meg. Importen av åtte dyr var klar til å starte.

– Det gjensto likevel mange prøver og dokumentasjon fra både veterinær og Mattilsynet før vi kunne slippe bøflene ut fra gårdens karantenebeite. Dette tok også lang tid.

Dysmeli

Der andre hadde kastet inn håndkleet fortsetter tjuetreåringen Thea Haugerud innbitt å jobbe videre med planene for Ørken gård. Med termin i oktober må hun vise litt ekstra forsiktighet i omgang med de store vannbøflene.

– Det blir koselig med småbarn på gården, selv om graviditeten ikke var planlagt. Jeg må bare tenke meg litt om når dyra skubber inntil magen min for kos og kløing. I tillegg har jeg kun én arm. Det er bedre at folk spør, enn å lure på hva som har skjedd, tenker jeg. Svaret er for så vidt enkelt. Jeg har dysmeli. En medfødt tilstand med mangelfullt utviklet skjelett i armen. Man vet ikke hvorfor dette kan skje i mors liv, men det er 15–20 barn i Norge som blir født med dysmeli hvert år.

Det er flere i Norge som er oppvokst med å drikke bøffelmelk i hjemlandet, og gjerne vil ha det samme her.

—  Bøffelbonde Thea Haugerud.

Liker ikke slakt

Thea Haugerud ser lyst på framtiden med en voksende vannbøffelflokk på jordet, og har store planer for husdyrholdet på gården.

– Vi tror det er 2–3 kalver til på vei. Planen er å gjøre om deler av driftsbygningen til produksjon av mozzareallaost. Noe som kan bli min fremtidige inntekt. Hadde jeg ikke vært gravid ville nok forberedelsen til produksjon av mozzarella vært godt i gang. Det tar litt tid. Samboeren min bidrar mye, men med eget firma er det begrenset for mange timer døgnet har, også for ham.

Produksjon av ost, bøffelmelk og kjøtt er alternativene gårdbrukerne Haugerud og Burum planlegger. Kjøttproduksjon som en økonomisk trygghet var argumentet samboeren til Thea godtok for å satse på vannbøfler. Det er ikke hun like bekvem med.

– Nei. Nå vil det jo bli sånn at det alltid er noen dyr som kan sendes til slakt. Men jeg liker det ikke. Garantert kommer jeg til å slite hver gang det skal skje. Jeg har blitt så glad i dem, bøflene er jo så tamme. Dette er ikke kjøttkveg som har stått på et betonggulv i tre år, for deretter å skyves om bord i slaktebilen. Men selvfølgelig–jeg kommer ikke utenom slakt etter hvert.

Vannbøfler ved tjernet

Foreløpig er det ni vannbøfler Thea Haugerud røkter på gården sin i Indre Østfold.

– Kalven som kun er noen dager gammel ga deg nye erfaringer rundt melking av bøfler?

– Det stemmer. Vi fant ut at vi måtte melke bøffelen for hånd for å få henne til å slippe melken. Noe som gikk glimrende. Men da vi koblet på melkemaskinen ble det stopp. Bøfler har sterkere og lengre melkeganger enn kuer, så her har jeg en utfordring. Det må finnes en løsning, jeg kan ikke melke alle for hånd i årene framover.

– Når det gjelder salg av bøffelmelk er det også som nevnt et alternativ. Vi har faktisk allerede fått forespørsel om kjøp av bøffelmelk. Noe vi måtte si nei til. Det er flere i Norge som er oppvokst med å drikke bøffelmelk i hjemlandet, og gjerne vil ha det samme her. Men egen produksjon blir sannsynligvis en større prosess i forhold til godkjenning, og prosessen rundt pasteurisering.

[ Jordbærskole i Indre Østfold bidrar til integrering og arbeid ]

Beitemarkene til Ørken gård strekker seg ned til Skinnerudtjern. Perfekt for vannbøfler. Men også her fikk Thea Haugerud en ny erfaring:

– Vannbøfler er gode svømmere, det medførte at vi ble nødt til å sperre av ute i vannet også, avslutter hun smilende midt i flokken av asiatisk storfe.

Men dagen er ikke avsluttet for den ferske vannbøffeloppdretteren i Indre Østfold.

– Det første jeg gjør når jeg våkner er å gå til beitene og se til dyra. Rett før sengetid blir det en siste sjekk. Og der imellom? Stell, kos og kløing av kvegflokken. De elsker det!

[ Mona realiserte drømmen om småbruk – kombinerer jobb og hobby ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen