Statsministerens år: Høye renter, lave målinger

Sentrale politikere oppsummerer året som har gått, og sier litt om forventningene for 2024.

Lavmælte stemmer. Noen som forsiktig skjenker kaffe. Behersket ro. Slik er stemningen inne på statsminister Jonas Gahr Støres kontor i representasjonsboligen i Parkveien denne dagen før jul. Statsministeren selv synker ned i en myk sofa og gir inntrykk av å ha all verdens tid til Dagsavisen.

Det stemmer selvsagt ikke. Vi har fått våre nøyaktig tilmålte minutter med juleintervju-tid, og kan nesten allerede høre at Dagens Næringsliv og Nettavisen skraper utålmodig på døra. Men Jonas Gahr Støre lar seg ikke merke med det.

Og hvordan kan han egentlig sitte der og være så påfallende rolig, etter nok et turbulent helvetesår i regjering, i det han går inn i sin tredje julefeiring i regjeringens representasjonsbolig? Hvordan kan han sitte der så uforstyrrelig og snakke om at han har bakt krumkaker og ostekjeks til jul, og at han har laget stekte mandler, som var farens spesialitet?

Politisk annus horribilis

Spørsmålene Støre fikk fra pressen før og under den halvårlige pressekonferansen oppunder jul burde gitt ham en pekepinn på hvordan det står til etter at 2023 har herjet med ham, Ap og regjeringen. «Er dette ditt politiske annus horribilis»? spurte for eksempel VG, og viste til ting som sommerens fire habilitetsskandaler i regjeringen, der Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og Anniken Huitfeldt måtte gå.

Ellers var det lave Ap-målinger under 20-tallet det meste av året, samt det begredelige kommune- og fylkestingsvalget i september, som for Ap endte på puslete 21,6 prosent. De mistet makten i alle de mest folkerike kommunene bortsett fra Tromsø, og: De mistet tittelen «Norges største parti» til erkerivalen Høyre for første gang på 99 år.

I tillegg har det vært nok et økonomisk annus horribilis, med inflasjon, prisvekst, stadig økende renter og lengre køer for å få mat hos Frelsesarmeen og Fattighuset. Internasjonalt sliter Norge og verden fortsatt med Russlands krig i Europa, og som om ikke det var nok, brøt det ut krig mellom Hamas og Israel etter terrorangrepet 7. oktober.

Støre nikker høflig der fra sofaen på den andre siden av bordet, alt dette vet han selvsagt fra før. Vi spør om 2023 var bedre eller verre enn 2022, som også ble fremstilt som et helvetesår for regjeringen Støre – og regjeringspartiet Ap.

– Jeg går uansett ut av dette året helt klar på ansvaret jeg har. Jeg svarer journalister at vi har gjort et dårlig valg, og at vi har lave meningsmålinger, sier Støre, som har avvist at han dette året har vurdert å trekke seg som partileder.

Ingen i partiet har bedt ham om å gå, heller, har han sagt til VG.

– Det var jo et stort prestisjenederlag, at Ap ikke lenger er det største partiet i landet. Har det plaget deg?

– Lave målinger plager meg, men så er det jo samtidig meningsmålinger, måling av meninger. Kommunevalget var valg, så det som plager meg der er at vi har mistet flertall i viktige kommuner, hvor jeg mener politikken gjør en forskjell, sier Støre.

– Vi ser allerede nå at blå flertall er i ferd med å privatisere, avvikle skolemat, gjøre grep som jeg og Ap er imot. Det er det som er alvorlig. Lav oppslutning er tall, det er når du veksler det om til politisk innflytelse at det får betydning for folk. Jeg har jo tro på at vi skal komme tilbake igjen og bli landets største parti, sier Ap-lederen.

[ Jonas uten land ]

Alvorlige konsekvenser

Han understreker at han tar det alvorlig at Ap ligger så lavt.

– Aps oppslutning ved kommunevalget var for lavt, og vi skal opp. Men konsekvensen av det er jo det alvorlige, nemlig at vi mister flertall i store og små byer. Vi gikk fram i en tredjedel av kommunene, var fortsatt det største ordførerpartiet. Men vi mistet styringen i viktige områder for oss, som de store byene, sier han, og legger til, som for å trøste seg selv litt:

– Det skal sies at for ti år siden, var det jo egentlig bare Trondheim vi hadde. Nå må vi jobbe for å komme tilbake. Folkevalgte fra Ap har allerede klart å etablere seg godt som tydelige opposisjonspartier flere steder lokalt. Folkene våre forbereder seg på opposisjonsarbeidet, og de gjør en god jobb, med målet om komme tilbake i 2027. Og 2027 kommer fortere enn du tror!

Han tillater seg også en litt oppstemt tone når han forsvarer regjeringens innsats i 2023:

– Etter litt over to år i regjering, så føler jeg en stor grad av trygghet. Jeg kan stå godt opp for det denne regjeringen leverer av politikk som betyr noe i hverdagen til folk. Og så må jeg bare forstå at dette får mindre oppmerksomhet i det nyhetsbildet vi har, med fortsatt fokus på valg og målinger. Jeg mener at dårlig valg og lave målinger er knyttet til den økonomiske situasjonen folk opplever, ved at alt blir dyrere, og at rentene går opp, sier han, og legger til:

– Rentene begynte å gå opp to uker etter at vi kom i regjering. Siden har de steget 14 ganger. Kanskje har de nådd sitt toppnivå, men det er nå det biter som hardest for folk.

[ De ga ut de beste bøkene i 2023 ]

– Ved et vendepunkt

Det har allerede vært debatt om den håpefulle statsministerens uttalelser på den halvårlige pressekonferansen, om at han tror vi er ved et vendepunkt i den norske økonomien, og at ting blir bedre neste år. I Politisk kvarter på NRK mente kommentatorene at dette var en «litt frisk» uttalelse av statsministeren. Men Støre sier det samme til Dagsavisen nå:

– Vi håper at vi er ved et vendepunkt, at prisene og rentene etter hvert skal ned. Så har jeg og regjeringen et ansvar for å levere politikk i tråd med Hurdalsplattformen, selv om den ble skrevet i en tid hvor verden så annerledes ut. For oss handler det likevel fortsatt om å sørge for like muligheter for alle i hele landet, sier han.

– For å nevne noe: Det blir billigere å fly i nord, og vi legger til rette for gratis ferje til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse. Velferdsstaten skal ikke være til pynt, den skal tas i bruk, og derfor har vi løftet velferdsstatens ytelser til de som trenger det mest. Vi har gjort det tryggere å være ansatt i arbeidslivet, og vi har fått 130.000 nye jobber. Alt det gir meg en trygghet på at vi gjør en forskjell. Vi betyr noe, mener Støre.

– Derfor tenker jeg at en del av jobben til laglederen er å motta ros og ris, og samtidig jobbe med laget som jeg er veldig stolt av å være på. Jeg mener at Trygve og jeg sammen har ledet partiene våre gjennom en veldig krevende tid, og vi har gjort det med raushet, gjensidig respekt og humør. Det gjør at vi er veldig motiverte for 2024.

[ Donald og Askepott skaper julestemningen i år også ]

– Gjør sterkt inntrykk

Når statsministeren sier dette med «gjensidig respekt og humør», er det lett å høre finansminister Trygve Slagsvold Vedums karakteristiske latter for sitt indre. Men statsministeren blir merkbart alvorlig når han sier:

– 2023 er et også veldig tankevekkende år. Krigen i Ukraina raser videre, krigen i Gaza bryter ut med enorme lidelser som gjør inntrykk på mange, og ekstremvær og klimaendringer gjør oss alle urolige. Men politikken blir for meg da bare enda viktigere.

Han sier han har møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på ham dette året, særlig i helse- og omsorgssektoren, men han trekker også fram Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj:

– Zelenskyj er en leder som hver morgen må telle opp hvor angrepene har kommet. Hvor mange som er såret, hvor mange som er drept. Det gjør sterkt inntrykk. Jeg var i Kyiv på Ukrainas nasjonaldag i august, og han har vært her, sier Støre, som i år har byttet ut sin gamle utenriksminister med en ny.

Selv om Anniken Huitfeldts aksjeskandale ble kjent i august, ble det oktober før hun ble avløst av Espen Barth Eide. Også statsrådene Marte Mjøs Persen, Sigbjørn Gjelsvik og Bjørnar Skjæran forsvant ut av regjering, mens det kom fem helt ferske statsråder inn.

Men det var nok sommerens «rokeringer» som var verst for statsministeren, når den ene skandalen etter den andre avløste hverandre fra juni til august.

– Vil du si at sommeren med alle habilitetssakene har vært den mest krevende perioden for deg i år?

– Ja, og det er krevende av to grunner. Det ene er at det ble nødvendig å ta beslutninger som påvirket personer jeg er glad i, og det andre er at jeg mener de har gjort en veldig god jobb i rollen som statsråd, men betydningen av å ta ansvar kom på spissen, sier Støre.

– På reisene mine rundt om i landet har flere stilt meg spørsmålet: «Har det ikke konsekvens, hvis man begår feil når man er på toppen?». svaret er ja. det må få konsekvens. Det er viktig å skille mellom skyld og ansvar, for dette er jo noe som ikke er gjort i vond mening. Men det var vanskelige beslutninger, nikker han.

– Jeg mener vi hadde en god valgplattform, med gode saker som kombinerte nasjonal politikk med lokale valgkamper, men habilitetssakene kom inn og tok mye oppmerksomhet. Og så var valget knapt over før Erna Solbergs sak, som er den største av dem alle, kom.

[ Ryk og reis - nå går det skeis ]

– Hyggelig tone

Det virker som om det er viktig for Støre å si dette siste: «Erna Solbergs sak, som er den største av alle».

Men de «to store» i norsk politikk, Høyres Erna Solberg og Aps Jonas Gahr Støre, som hele tiden er i hard konkurranse om å få være statsminister i Norge, sender ikke desto mindre hyggelige julekort til hverandre. Hvert år.

– Vi pleier alltid å sende julekort til hverandre. Vi takker for både dyst og samarbeid og hyggelig tone, sier Støre fornøyd.

– Jeg sender til de andre parlamentariske lederne på Stortinget hvert år, også. Dette forteller litt om Norge, syns jeg, at partiledere skriver julekort til hverandre hvor de ønsker god jul og sier noen hyggelige ord på veien, frikoblet fra saker. Det er en liten detalj, men jeg synes den er ganske talende for en kultur som jeg tenker vi skal være glad for, sier Støre.

– Dette tenker jeg på når jeg reiser rundt som statsminister, og kommer til land hvor politikere forakter hverandre, av årsaker som man kanskje kan forstå. Men det at vi i Stortinget står i kantinekø sammen med folk fra alle partier, det er hyggelig og en kvalitet.

Stemningen har tatt seg enda mer opp nå, her inne på Statsministerens kontor i representasjonsboligen.

– Men har det vært øyeblikk i år hvor du har tenkt: «Nei, nå vet jeg ikke om jeg orker å være statsminister mer, dette her blir bare for mye»?

– Nei.

Svaret kommer uten nøling.

– Og du har ikke ringt til for eksempel din venn og tidligere statsminister Jens Stoltenberg, og sagt: «Hvordan i Guds navn holdt du egentlig ut i åtte år?»

– Nei, altså … Men når Jens er i Norge, så går vi gjerne en tur og prater, og det har jeg veldig glede av. Men nei, jeg har ikke stilt ham det spørsmålet, selv også jeg har behov for å kunne avkoble og snakke ut, og være både glad og frustrert utenfor kameralinsen, sier Støre.

– Men jeg har gode folk rundt meg på jobb, og jeg har gode og trygge folk rundt meg i familien, og jeg har fin tid alene når jeg trenger å koble av. Og jeg er klar over at det å være statsminister er tøff jobb uansett tid, men kanskje særlig nå hvor vi har en kombinasjon av en økonomi som gir oss utfordringer, og en internasjonal situasjon som er ganske anstrengt. Men det har jeg vært forberedt på.

[ Bastian - politimester eller diktator? ]

Et lyst sinn

Har Støre det verre nå, enn den gjennomsnittlige, norske statsministeren i vår tid? Han må tenke seg litt om. Så sier han:

– Jeg tror at alle som sitter som øverste ansvarlige for en regjering har et stort ansvar, stor arbeidsmengde og tar det veldig på alvor, nesten uansett tid. Jeg tror en statsminister til enhver tid vil si at «det er et stort ansvar som hviler på meg». Og så må jo din personlighet avgjøre om du greier å bevare et lyst sinn …

– Har du et lyst sinn, da?

– Min mor sa det til meg. Og det tror jeg at jeg har, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan se alvorlig på ting. Så tror jeg også at min tid har vært preget av noen spesielt store utfordringer. Utgangen av pandemien, hvor økonomien kom i ulage. Renter som begynte å stige etter å ha vært null i lang tid. Møte med inflasjon etter 30 år. Økte strømpriser. Krig i Europa. En ganske sterk kombinasjon av helt nye typer utfordringer. Og jeg mener vi kan stå godt oppreist med tanke på hvordan vi har møtt dem, sier han.

Statsministeren sier så at sammenlignet med andre land, har Norge tross alt lav ledighet.

– Vi har dessuten høy investering i Norge. Vi har fått en av Europas beste strømstøtteordninger, som beskytter folk. Og vi har hatt økonomi til å styrke velferdsstaten. Så det er jeg glad for, og håper det skal gi resultater, sier Støre, som igjen virker både spent og håpefull når han tenker på det nye året, 2024. Han har allerede skrevet ferdig nyttårstalen sin, den tredje i rekken i hans tid som statsminister.

– Hva skal du si i nyttårstalen? At ting snur både for regjeringen og verden i 2024?

– Nå skal jeg vente med å gi deg innholdet i nyttårstalen …

– Kan du ikke ta bare kortversjonen?

– Nei, men det handler om hvordan vi møter utfordringene på en ærlig måte. En nyttårstale er ikke en politisk tale, og så skal den gi oss håp. Jeg har veldig tro på at vi kan ha håp.

Dagsavisen lar statsministeren sitte igjen på kontoret med sitt håp, i alle fall for en stakket stund, og gir plassen vår videre til Dagens Næringsliv.

[ Flere har hatt behov for å snakke med oss om årets julekalender ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen