Ryk og Reis - nå går det skeis

Siste bystyremøte før jul er alltid en snodig affære. Alle de viktige, store møtene, hvor man skal lage budsjett og diskutere byrådsplattform og den slags, er ferdige. Nå er det bare den siste lille jobben som skal gjøres: Alt rasket skal stemmes gjennom. De sakene man har utsatt og utsatt, men som faktisk må avgjøres før årsskiftet, må faktisk tas opp til slutt.

Dermed var det ikke de store sakene som skulle stemmes gjennom Oslo rådhus denne bitte, bitte, bitte lille julaften. Det var mest en lang dags ferd mot tradisjonene: De humoristiske juletalene til byrådsleder og opposisjonsleder, pluss pølsefesten etterpå. Hvor de fleste nok bare stapper ned en pølse eller to så fort som mulig, før det bærer ut i verden for å gjennomføre noen nest siste førjulsforpliktelser.

Likevel er det noen ekte greier som skal avgjøres. Oslos samiske navn, for eksempel. Fra og med i dag heter Oslo Oslove på samisk. Man skal diskutere Campus Ekeberg. Kollektivtransport. Handlingsplan for grønne tak og fasader. Fysisk kontakt i Oslo-skolen. Jo da. Stort og smått, det skulle det bli.

Men første tema på møtet var også det som hevet temperaturen mest: Det skulle handle om kollektivpriser.

– Hvorfor legger byrådet ned Reis?

Spørsmålet kom fra Arbeiderpartiets Abdullah Alsabeehg. Han hadde lest fire forskere fra Transportøkonomisk Institutt, som i Aftenposten mandag skreiv en artikkel om hva det er som lønner seg, hvis man skal kutte i prisene. Deres anbefaling var enkel: Billigere månedskort er ikke løsningen!

Dette går rett inn i diskusjonene på Rådhuset. Der er skillelinjene klare:

Venstresida vil ha Reis. Det er en rabattordning for enkeltbilletter. Enkelt sagt: Jo flere enkeltbilletter du kjøper, jo billigere blir det.

Høyresida vil ha billigere månedskort. Planen er å få prisen ned til 499 kroner for voksne. Men i første omgang senke prisen med 150 kroner, fra september til neste år.

Og med dette som utgangspunkt klinker de løs på hverandre.

– Vi vil kutte i prisen i månedskort. For de som er avhengige av kollektivtransporten, svarte byråd Marit Kristine Vea fra Venstre.

Hun insisterer på at de ikke har bestemt seg for å faktisk legge ned Reis-ordningen helt. Men hun antyder at rabatten kan bli mindre, for byrådet prioriterer kutt i månedskortet.

– Jeg lytter til all kunnskap fra forskere. Vi tar med oss kunnskapen, men forholder oss også til det vi har lovet velgerne, sa Vea.

– Reis ryker fordi byrådet har egne løfter, som har forrang framfor faglige råd, sa SVs Ola Wolff Elvevold.

– At jeg ikke har endret totalt politisk kurs basert på en rapport som kom i går synes jeg er veldig naturlig, kontret Marit Kristine Vea.

Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne ville heller gjøre det personlig:

– Min rabatt med Reis er kommet opp i 40 prosent. Jeg er typisk i målgruppen for Reis. Nå ligger jeg dårlig an for å kunne fortsette å få denne rabatten. Jeg skulle gjerne hatt en garanti om at dere greier både å innfri valgløftet om billigere månedskort og beholde Reis, sa han.

– Jeg sykler mest, men reiser mer kollektivt enn jeg ville gjort nå, på grunn av denne rabatten. Jeg mener det er for billig at representanten og jeg skal reise for 25 kroner billetten når vi reiser såpass sjelden.

– Hovedprioriteringen vår er kutt i månedskortprisen, sa Vea.

Før hun la til: «Nå føler jeg det er litt hakk i plata.»

Det er ikke til å komme unna at Vea har et par poenger her: Hvem i huleste vil egentlig at Arild Hermstad og Marit Kristine Vea skal reise billig med bussen? Og det var definitivt hakk i plata. Men det er jo også selve livet.

Likevel er det ikke til å komme unna at det er rart å se venstresida argumentere mot billigere månedskort. Selv om deler av opposisjonen sjølsagt vil ha begge deler. Noen fordeler skal man ha av å ikke ha makt.

Neste store sak var en helt annen vri på det samme, hvordan forholder man seg forskjellig til saker når man har makt og når man ikke har det. Fra den populære rødgrønne Reis-ordninga skal vi over til en rødgrønn fallitt: Campus Ekeberg.

Det gigantiske prosjektet på Ekebergsletta, hvor Oslo Idrettskrets og Bækkelaget Sportsklubb har gått sammen for å lage en svær skole og en masse forskjellige idrettshaller samtidig. Planen var at Oslo kommune skulle finansiere herligheten gjennom husleie på skoledelen. Men samtidig: Campus Ekeberg trengte en kommunal lånegaranti. På nesten 1,8 milliarder kroner.

Det ville ikke de rødgrønne gi dem. Begrunnelsen var at en så stor lånegaranti ville påføre kommunen vesentlig økonomisk risiko. Så tidligere idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) skrinla prosjektet, til store protester fra høyresida, som den gang var i opposisjon.

– Vi har et idrettsfiendtlig byråd. Jeg har aldri sett maken til inkompetanse, sa Høyre-topp Eirik Lae Solberg i sommer.

Han lovte overfor Dagsavisen at han skulle gi den lånegarantien hvis han fikk flertall etter valget. Såpass sikker var han, at saken står på lista over ting han skulle fikse før han hang av seg jakka på byrådskontoret.

– Jeg ser at jakka er på her i dag. Jeg vil gjerne at byrådslederen redegjør for hvorfor han har brutt sine egne valgløfter og ikke gitt lånegarantien, sa Sunniva Holmås Eidsvoll i SV syrlig.

Lae Solberg sendte først sin idrettsbyråd, Anita North Leirvik, på talerstolen.

– Denne saken er viktig for byrådet. Det er jo ikke til å komme unna at det er et komplekst og stort prosjekt. Det vil nok ta litt mer tid, sa hun.

– Vi ønsker å dra ned risikoen i prosjektet og jobber sammen med idretten om søknaden i dag, fulgte byråden opp.

Deretter tok nettopp tidligere idrettsbyråd Omar Samy Gamal fra SV ordet. Han ville snakke om Bækkelagshallen. Det rødgrønne byrådet ville nemlig ekspropriere (det betyr «ta», på politikerspråk) håndballhallen til BSK (på en måte en del av Campus Ekeberg-komplekset), og betale dem noen få millioner i erstatning. Også det var Høyre svært kritisk til i opposisjon.

– Byrådslederen skulle stoppe ekspropriasjonen av BSK-hallen før han hadde tatt av seg jakka. Er det fortsatt byrådslederens plan å kjøpe Bækkelagshallen?

– Vi er i diskusjon med Bækkelaget og har gitt Eby i oppdrag å komme opp med en takst, svarte byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen, også han utsendt av Lae Solberg.

– Det er et arbeid som foregår akkurat nå. Vi får avvente og se hvor stort beløp det blir, sa han.

Så var det Arbeiderpartiets Eivor Evenrud som tok over ballen. Hun påpekte at ting gjerne er vanskeligere for partiet som sitter med makta, enn det ser ut når man er i opposisjon.

– Det er åpenbart at dette handlet ikke bare om å med et pennestrøk gi en lånegaranti. Her går det ikke så innmari raskt, sa hun.

– Byrådslederen lovte det jo i Dagsavisen. Oppgave nummer to på lista. Det skulle ta en uke, klagde tidligere varaordfører Abdullah Alsabeehg.

Og dermed tok byrådsleder Eirik Lae Solberg den lange turen opp til talerstolen han også.

– Jeg regner med at representanten ser at jakka fortsatt er på. Jeg var og er overrasket over at det forrige byrådet ikke klarte å løse denne saken, sa han.

Men han måtte jo innrømme, eller i hvert fall antyde, at det var vanskeligere enn han trodde:

– Det er en del arbeid som skal gjøres. Men at man skal klare å finne en løsning, og gjøre det på en måte som er billigere enn om kommunen skulle gjøre det selv, det er jeg sikker på. Vi skal finne en løsning, mens det forrige byrådet ga opp. Det er forskjellen: Vi skal få det til, sa han.

Vi får nå se på det. Men om kampene sto høyt under spørretimen i bystyret var i det minste alle forlikt etterpå. Da var det tradisjonsrike og halvmorsomme taler både fra opposisjon og posisjon, og så skålte alle på den like tradisjonelle pølsefesten etterpå.

Til slutt ønsket alle hverandre en god jul. Så får vi se hva befolkninga får av presanger til slutt.

[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen