Bastian: Politimester eller diktator?

---

HVEM: Marius Storvik (47)

HVA: Førsteamanuensis og forsker på menneskerettigheter ved juridisk fakultet ved Norges arktiske universitet UiT

HVORFOR: Er mildt sagt kritisk til «Folk og røvere i Kardemomme by», blant annet i en podkast laget av Forskning.no

---

Hva har du imot politimester Bastian, egentlig?

– Han er politimester, og tar alle beslutninger i Kardemomme by. Samtidig synger han i sangen sin at «jeg har laget en kardemommelov som er for byen vår». Han har altså laget loven selv. Og når Kasper, Jesper og Jonatan blir arrestert er det den samme politimesteren som dømmer dem til 48 dagers fengsel. Han er altså både lovgivende, dømmende og utøvende makt i én og samme person. Da er alle vilkårene for å kalle han diktator til stede.

Det heter jo i Kardemommesangen at han er verdens aller beste mann. Så han er jo tilsynelatende godt likt.

– Noen hevder også at han er snill, men det er han jo ikke. Som forsker må jeg forholde meg til hvordan vi skal forstå boka. Jeg mener vi må regne Thorbjørn Egner som en representant for politimester Bastian. Som en del av hans propagandaapparat. Hvis vi leser boka med det perspektivet, må vi være kritiske til boka og prøve å se på de objektive rammene.

Du mener også at Kasper og Jesper og Jonatan, tre røvere som har begått grove tyverier og har kidnappet en dame for å holde henne som slave, er utsatt for justismord?

– Kidnappingen var aldri en del av begrunnelsen til politimesteren for å putte dem i fengsel. Det er forresten et uttrykk for at politimester Bastian ikke er snill. Når en dame, sannsynligvis en enslig mor, blir kidnappet slik at hennes datter må våkne opp alene om morgenen, skjer det uten at det blir etterforsket eller fulgt opp av politiet. Det er uforsvarlig overfor både kvinnen og barnet. Men når Bastian har latt kidnappingen ligge har heller ikke jeg gått inn i den når jeg kaller det et justismord.

– Grunnen til at jeg kaller det et justismord er at vi har reist saken for en barnejury. Barnejuryen stemte for at Kasper, Jesper og Jonathan skulle frifinnes. Når Bastian dømmer røverne til fengsel uten noen rettssikkerhetsgarantier, mens en jury kommer fram til en annen konklusjon med alminnelige rettssikkerhetsgarantier til stede, må vi kalle det et justismord.

Hva med Kardemommeloven, den blir ofte henvist til som en slags perfekt lov?

– Innenfor rammene til boka framstår det som en god lov. Problemet er at det er politimester Bastian som avgjør om man har handlet innenfor eller utenfor rammene til Kardemommeloven. Hva betyr det egentlig å ikke plage andre, men være grei og snill? Dette er begreper som må tolkes. Når Kasper, Jesper og Jonatan legger ut på røvertokt synger de at «ellers så tar vi så lite vi kan». De røver også om natta for å ikke plage de andre. Og de lar løven være igjen hjemme. De har altså gjort tre aktive handlinger for å ikke plage andre.

Holder det da?

– Det må tolkes. Jeg kan argumentere for at de ikke har plaget andre. Men det kan argumenteres for at det de har gjort er tyveri, og dermed har de plaget andre, og dermed brutt loven. Fordi det går an å argumentere fra flere sider gjør det kardemommeloven uforutsigbar for andre enn politimesteren. Han kan avgjøre om loven er brutt basert på eget skjønn, som igjen gjør at Bastians makt i Kardemomme by økes. Han har laget en lov som framstår som en lov, men i realiteten må man til han for å få avklart om en handling er innenfor loven. Dermed blir loven en fiksjon.

Det står i sterk kontrast til Hakkebakkeskogen. Der samler dyra seg til et møte og vedtar med rent flertall en lov om at dyra ikke har lov til å spise hverandre.

– Ja! Men verken i Hakkebakkeskogen eller i Kardemomme by har de noe minoritetsvern. I Hakkebakkeskogen er kjøtteterne minoriteter som må oppgi sin måte å leve på. I Kardemomme by har Kasper, Jesper og Jonatan så dårlige ferdigheter at de ikke engang klarer å løse enkle oppgaver som å vaske seg eller vaske klærne sine. Det er helt selvsagte oppgaver man må kunne løse som et voksent menneske. Man kan spørre seg om minst en av dem har en utviklingshemming. Eller kanskje ADHD. Vi har for lite informasjon til å gi dem sikre diagnoser, men likevel er det et uttrykk for at de trenger helsehjelp. Bare at de som musikanter selger instrumentene sine og i stedet lever av tyveri sier sitt. Poenget er at Kardemommeloven ikke gir dem noe vern.

Men røverne lever et vanskelig liv i utenforskap. Så får de en mulighet til å vise hva de er gode for, de redder papegøyen, hunden, kikkerten og kakeboksen, og slukker brannen i tårnhuset. Enden på visa er at de blir reintegrert i samfunnet, får seg gode og solide jobber og blir godt likt og en del av fellesskapet. Denne fortellingen er ikke du med på?

– Det er kardemommesamfunnet som skaper utenforskapet. Når politimesteren arrangerer den store kardemommefesten står de på utsiden og ser inn. De er ikke invitert. Hva er grunnen til at alle i byen blir invitert, bortsett fra de tre? Er det en historie om utenforskap? Eller er det historien om et samfunn som ekskluderer? Men også hvis du velger å se på dette som en fortelling om reintegrering må du stille spørsmål ved hvordan samfunnet gjennomfører reintegreringen. I denne fortellingen oppstår det jo en brann. Så bruker samfunnet disse menneskene for å gjøre en livsfarlig oppgave ingen andre i samfunnet kan gjøre, altså slukke brannen.

De blir altså satt i livsfare, og belønningen er reintegrering?

– Ja, jeg har dratt parallellen til Putin og Wagner-gruppen. Dette ligner på det vi ser i Russland, der Putin plasserer mennesker i fengsel, for så å bruke dem til å løse de farlige oppgavene i samfunnet ingen andre vil gjøre. Hvis «Kardemomme by» er en fortelling om reintegrering er det i så fall også en historie om hvordan vi forholder oss til de på utsiden av samfunnet. Hvis vi setter dem i fengsel, for så å forbruke fangebefolkningen til farlige oppgaver, der de som lykkes får komme tilbake til samfunnet, er det i så fall dypt etisk problematisk.

Den vanligste kritikken av boka er jo hvordan den behandler kvinner. Fru Bastian er en slags idealkvinne som først og fremst vasker og lager mat, og som panegyrisk hyller mannen sin for å tørke oppvaska etter at hun har gjort den.

– Ja. Og la oss se på hvordan boka beskriver tante Sofie. Hun beskrives som tanta til lille Kamomilla. Men hvem er Kamomilla? Hvem er foreldrene hennes? Eller er det sånn at når tante Sofie framstår som morsfiguren, så er hun kanskje moren? Og hvis tante Sofie er mora til lille Kamomilla, hvor er da faren? Boka ble utgitt i 1955. Da var den kanskje ferdigskrevet i 1953. I så fall er Kamomilla født i 1944. Og hvem kan være faren til en enslig mor i 1944? Jo, en tysk soldat. Det gjør at boka kan leses som at tante Sofie er det man kalte en «tyskerjente». Hvis du leser boka på nytt med dette perspektivet legger du merke til en del andre ting. Som ansiktet til tante Sofie. Hun er sur og streng i ansiktet, helt fram til hun blir kidnappet til røvernes hus. Der inne er hun for første gang tegnet med et smil. Og etter dette er hun alltid smilende og glad.

– Når vi legger det sammen med historien om at hun nekter lille Kamomilla å dra på kardemommefesten fordi «fest og moro ikke er noe for små piker», kan man forstå det som en referanse til at tante Sofie har vært med på en del fest og moro selv. Hun har selv negative erfaringer med det, blitt gravid, og ønsker å verne om lille Kamomilla. Det kan forklare at hun vil framstå som en moralsk klippe. Hun maler et bilde av seg selv som prikkfri. Som en moralist. Men det kan være en påtatt rolle, som hun plutselig blir fri fra når hun kommer til røverhuset. Hun blir frigjort som kvinne.

Nå noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «En pilegrims vandring» av John Bunyan. Den handler om 1600-talls pietismen i USA. Om kvekerbevegelsen. Som jeg for øvrig ikke tilhører.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg forsøker å kjenne på hva som hemmer meg, hva som er begrensninger i livet mitt. Også protesterer jeg mot den begrensningen. Hvis begrensningen er at jeg ikke bør spise sjokolade eller lakris, spiser jeg sjokolade eller lakris. Hvis begrensningen er at jeg må være fokusert og til stede, tar jeg et glass vin for mye. Og hvis begrensningen er at jeg må forholde meg til samfunnets normer for atferd finner jeg meg et annet samfunn. Som å reise til Afrika for å prøve å forstå normene og systemet der.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For marginaliserte grupper i samfunnet. For skeive kristne. Eller pensjoner med funksjonsnedsettelse. Eller folk med alvorlige psykiske lidelser.

Hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Datteren min på 9, jeg liker meg godt sammen med henne.

Du får ta med «Folk og røvere i Kardemomme by», så har dere noe å lese på.

– Nemlig!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen