Verden

Ønsker diaspora-råd: – Vi er et lite land som er avhengig av å handle med verden

Åsmund Aukrust og Usman Mushtaq (Ap) mener flerkulturelle nordmenn kan bidra til å styrke internasjonalt samarbeid. De ber regjeringen om å danne egne diaspora-råd.

Folkegrupper som bor langt unna sine opprinnelige hjemland, men som holder sammen og pleier sin opprinnelige kultur, betegnes som diaspora, ifølge Store norske leksikon.

På nytt får diaspora-satsingen medfart fra Åsmund Aukrust (Ap) og Usman Mushtaq (Ap). Aukrust er nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mushtaq er tidligere byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune. Han sitter også i programkomiteen i Arbeiderpartiet.

Begge har bestemt seg for å satse på det de mener er en ubrukt ressurs i samfunnet og vil nå programfeste forslaget om å få egne diaspora-råd i Arbeiderpartiets program.

De ønsker å opprette ulike diaspora-råd for ulike land som kan gi råd til regjeringen. De sammenligner et slike råd med minoritetsråd som flere kommuner i Norge allerede har.

Tidligere byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq (Ap).

Ble selv «headhuntet»

Usman Mushtaq mener flere flerkulturelle nordmenn kan være gode ambassadører i sine hjemland, og at det kan bidra til å øke Norges fotavtrykk ute i verden.

– Vi er et lite land som er avhengig av å handle med verden. Vi er allerede å regne med som en stormakt når det kommer til internasjonalt arbeid, spesielt fredsarbeid. Det å ha folk i dette landet som har flerkulturell kompetanse, og som har et kontaktnettverk som går utover de formelle kontaktnettverkene vi har – det er en kjempestor ressurs som vi må utnytte, sier Mushtaq.

Mushtaq har selv erfaring med dette. Som 30-åring ble han nemlig hentet av Pakistans helseminister. Helseministeren ville fornye Pakistans helsesystem, og Mushtaq, som er utdannet lege og økonom, takket ja til jobben som helseministerens rådgiver. Det tok ikke lang tid før han sto midt i en global koronakrise.

– Da møtte jeg mange norskpakistanere som jobbet i ulike bedrifter og organisasjoner som hjalp norske bedrifter og organisasjoner inne i Pakistan. Jeg ble selv kontaktet av norske bedrifter som trengte hjelp til å komme inn i det markedet, forteller Mushtaq.

Aukrust legger til at det er mange i Norge som følger med på det som skjer i hjemlandet sitt, og som har et godt nettverk som vi kan få bruk for.

– Nær sagt alle språk i verden snakkes jo perfekt i denne byen, og det er vi for dårlig til å utnytte. Ved å ha et diaspora-råd kan regjeringen få råd fra folkegrupper som har unik kompetanse og kontaktnettverk regjeringen og resten av befolkningen ellers ikke ville hatt, sier han.

Mange i disse folkegruppene sender også penger til hjemlandet. Ved å opprette et diaspora-råd kan man tilrettelegge for dette bedre, mener Aukrust.

– Med et spleiselag kunne staten gått inn med ressurser istedenfor mange små bistand-prosjekter. Da kunne man ha laget noe større sammen. Både staten og et slik diaspora-råd kunne ha gitt råd om hvilke kanaler som man kan bruke for å sende for eksempel bistand, sier han.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Åsmund Aukrust (Ap), nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Skal være et supplement

Nylig la regjeringen fram sin nye Afrika-strategi. I forbindelse med arbeidet kom flere innspill om diaspora-råd.

– Et av de mest fremvoksende økonomiene i verden er jo Afrika, og norsk næringsliv er altfor lite til stede. Det tror jeg handler om uvitenhet om kultur, hvordan vil det bli å arbeide i disse landene? Et slikt råd kunne gitt veldig mange gode råd om akkurat det, forteller Aukrust.

Aukrust er tydelig på at et diaspora-råd ikke er en erstatning for norske ambassader eller andre som jobber i utenrikstjenesten.

– Mange av våre dyktige diplomater har ikke nødvendigvis kunnskap til det lokale språket, eller kjenner til hvordan landet samfunnet fungerer utenfra. Våre ambassader vil jo selvfølgelig være vår hovedkanal, men et slikt råd kan være et kjempegodt supplement og en kjemperessurs for ambassadene, slik at de også kan gjøre en enda bedre jobb, sier han

Mushtaq mener det er viktig med menneske til menneske-møter, og ikke bare kontakt mellom diplomater. Spesielt for næringslivet.

– Vi ønsker å forsterke alle ikke-diplomatiske forbindelser som kan hjelpe oss. Vi har tendenser til å snakke om alle problemene som handler om det å være flerkulturell i Norge. Da er det fint at vi også ser på alle mulighetene som ligger der, og dette her er en måte veldig praktisk måte på å få utnyttet de mulighetene, sier han.

Hvordan rådet skal fungere i praksis sier duoen kommer etter hvert, det viktigste nå er å programfeste forslaget. Begge lover nå at de skal jobbe for å få forslaget inn i partiprogrammet 2025–2029.

Hele formålet er at dette skal være et viktig råd og organ som skal prioriteres av regjeringen.

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

Kun to organisasjoner fikk støtte

Dette er ikke første gang Norge har satset på å jobbe sammen med de ulike diaspora-miljøene. Det ble gjort lignende forsøk av den rødgrønne regjeringen i 2008. Det er flere grunner til at «diaspora-satsingen» i norsk bistand mer eller mindre er avgått ved døden, uttalte Marta Bivand Erdal, forskningsleder ved PRIO til Panorama Nyheter. Hun har forsket på diaspora-gruppers engasjement i sine hjemland.

– En viktig grunn var nok at mye av «eierskapet» i politisk ledelse forsvant ut med den rødgrønne regjeringen. Mitt inntrykk er at det mer har vært en mangel på interesse fra den nye regjeringen enn aktiv nedlegging. Men fordi det som var satt i gang var såpass lite robust, så var det avhengig av aktiv støtte for å bli videreført, sa hun da.

Erdal syntes at dette var veldig synd. Hun mente at en aktiv politikk på dette området kan være positivt både for norsk utviklings- og bistandsarbeid, og for integrering i Norge. Men for å lykkes, må det jobbes systematisk over tid. Det viste erfaringene fra blant annet Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Tyskland har jobbet med dette lenge og har en budsjett på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2019 og ut 2022, ifølge Panorama Nyheter

I Norge hadde satsingen i 2008 skapt stor optimisme i mange innvandrerorganisasjoner. Men kun to av 22 organisasjoner fikk innvilget søknader om støtte fra Norad i 2014, ifølge Erdal.

Norad viste til manglende administrativ kapasitet, mangler i søknadene og bistandsfaglige svakheter.

– Hvordan skal dere unngå dette?

– Et regjeringsnedsatt råd vil kunne være et sted å rette engasjementet, og kan jo også være et sted å diskutere hvordan støtteordninger kan være mest mulig treffsikre og minst mulige byråkratiske, svarer Aukrust.

Les også: Kjære Anniken Huitfeldt: Glem ikke den afrikanske diaspora!

Les også: Varsler nye grep mot rasisme i arbeidslivet: – Mangler vilje og kunnskap

Les også: Regjeringen øker støtten til Ukraina og Palestina: – Afrika og de fattigste taper

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen