Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort

– Bare i løpet av de ti siste dagene har vi fått 78 nye serviceoppdrag, blant annet en CD-spiller hvor laseren må byttes, og en kjempestor Akai båndspiller som trenger full renovering, forteller Moen.

Han er innehaver av firmaet Reelektro AS, som er del av det som omtales som «Norges første gjenbrukskjøpesenter» – Resirkula, utenfor Hamar.

– I 2021 hadde vi 200 slike serviceoppdrag. I 2022 var det nesten 900. I år ligger det an til 2.000. Det øker for fort, med tanke på hvor vanskelig det er å få tak i folk som kan elektronikk, sier Moen.

Slik det er i dag, har Moen bare én som hjelper ham med å reparere både gammel og nyere elektronikk.

– Han har drevet med radio og TV i 30 år. Nå er han pensjonist og truer med å slutte i mai, forteller Moen.

– Økt etterspørsel

Tidligere i år inviterte regjeringen til et «stormøte om sirkulær økonomi».

– Omstilling til en sirkulær økonomi betyr at næringslivet må produsere produkter som varer lenger, som kan plukkes fra hverandre og som kan repareres, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i den anledning.

Dette vil få ringvirkninger for arbeidsmarkedet, konstaterer statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi forventer at det vil utvikles et større marked for reparasjoner, som vil innebære økt etterspørsel etter relevant arbeidskraft, sier Bjørnflaten til Dagsavisen.

For det interkommunale selskapet Sirkula IKS – som utfører avfallstjenester for husholdninger i Løten, Stange, Ringsaker og Hamar kommune, har sirkulær økonomi stått på dagsorden i flere år allerede.

I august 2018 startet Sirkula byggingen av en «kretsløpspark» for avfallssortering, gjenvinning og ombruk på ett og samme sted – på Gålåsholmen i Furnes utenfor Hamar. I februar 2020 ble de første kundene ønsket velkommen, og så i juni samme år, åpnet gjenbrukskjøpesenteret Resirkula, der.

– Vi hentet inspirasjon fra Sverige. Der de lenge har hatt kretsløpsparker. Vi lot oss spesielt inspirere av ReTuna i Eskilstuna, ved som dem å leie ut lokaler i kretsløpsparken vår til selvstendige butikker som vil at gjenbruk skal bli business.

Det sier Maria Sætersdal Remøe, leder for Resirkula.

Dagsavisen omtalte ReTuna i Eskilstuna ­– verdens første «Återbruksgalleria», i 2019.

[ Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger ]

– 200 tonn til ombruk

Det norske motstykket Resirkula, omfatter i dag fem ulike gjenbruksbutikker og et «billigmarked». De selger i hovedsak varer som har blitt levert inn til gjenvinningsstasjonen i Hamar, men det er også noe fra kommunene Løten, Stange og Ringsaker, forteller Remøe.

– I fjor gikk 200 tonn til ombruk. I år kommer vi opp mot 250 tonn, kan hun også opplyse.

Vareutvalget i de fem butikkene omfatter blant annet sportsutstyr, fritidsartikler, møbler og interiørartikler, leker og barneutstyr.

I tillegg kommer Reelektro med totalt seks ansatte, som utover å utføre service på gammel og nyere elektronikk, også selger slikt som platespillere, forsterkere, kjøkkenmaskiner, PC-er, TV-er, instrumenter og lamper.

En av dem som flere ganger har kjøpt lamper hos Reelektro, er Nick Elliot fra Løten. Da han nylig var innom på nytt, falt han for en lampe med en prislapp på 70 kroner.

– Den har en veldig fin retro 60-tallsstil som jeg har sans for. Du får ikke tak i sånne lamper i vanlige butikker, sier Elliot.

– Hva synes du om at det har blitt et gjenbrukskjøpesenter her?

– Kjempefint. Det kunne ikke vært bedre. I forrige uke kjøpte jeg et par ski – som så nærmest nye ut, og skistøvler for til sammen under 600 kroner. Jeg kommer til å fortsette å komme hit, svarer Elliot.

Det brukes mye tid på å sikre at det er kvalitetsvarer som selges til kundene, forteller Rune Moen.

– Vi går gjennom alt av elektronikk som kommer inn til gjenvinningsstasjonen ­– tester og vasker før vi priser produktene. Nå har vi cirka 600 salg i måneden. Dette blir mer og mer populært, konstaterer Moen.

– Hvorfor kaster folk så mye brukbar elektronikk?

– Vi har spurt mange av dem som har levert til gjenvinningsstasjonen, om dette. Mye er fra dødsbo, svarer Moen.

[ – Vi er avhengige av en intakt natur ]

– Sendt ut av landet

– Hva tror du er grunnen til at stadig flere vil kjøpe brukt av dere og også reparere gammel elektronikk i stedet for å kjøpe nytt?

– En svenske har nok mye av æren for dette, tror jeg, svarer Moen.

– Du tenker på …

– Ja, Greta Thunberg. Folk har blitt mer opptatt av miljø, og jeg tror de fleste tenker litt mer over hva de gjør for miljøet enn før. Samtidig har også elektronikk blitt veldig dyrt de seneste årene. Folk bruker heller et par tusen kroner på service på noe de allerede har, enn å kjøpe noe nytt til 20.000. Det er også slik at gammel hifi ofte er gode produkter, og derfor verdt å reparere.

– Hvem er kundene dine?

– Både unge og gamle. Foreldre er innom for å kjøpe brukte spillstasjoner til ungene sine på 10–12 år. Studenter kjøper platespillere, høyttalere og forsterkere for å få den analoge lyden. Så er det dem som har kjøpt noe for konfirmasjonspengene for 30 år siden, og som vil ha dette livet ut, eller de har fått noe av foreldrene eller besteforeldrene sine, som de vil beholde, og derfor reparere.

Kundene til Moen kommer både fra nær og fjern, og det hender stadig oftere at de er blitt anbefalt å oppsøke Reelektro, forteller han.

– Mange firmaer sender folk hit til Furnes, slik at de kan få fikset ting her i stedet for i utlandet. Garantien på elektronikk utløper etter fem år, og etter den tid må kunden betale alt selv når noe skal repareres. Hvis du da oppsøker butikken der produktet ble kjøpt for å få gjort dette, blir det som regel sendt ut av landet for reparasjon. Med frakt og alt kan reparasjonen da bli svært dyr.

[ Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager ]

– Faget ble fjernet

Men det er begrenset hva Moen og hans pensjonist rekker over av reparasjoner, og derfor har Moen stått på for å få ansatt flere reparatører. Også på Nav arbeidsplassen har Reelektro søkt etter «service-elektroniker i 100 prosent stilling» i en god stund nå. Så langt er det likevel bare to av dem i Reelektro.

– Hvorfor får du ikke tak i folk?

– Før var det rene radio- og TV-linjer på yrkesskolene, men rundt 1990 ble faget fjernet, svarer Moen.

– Rundt år 2000 ble det dessuten nesten ingenting for serviceteknikerne som var i arbeid, å gjøre, for da ble det lansert hundrevis av billige TV-modeller og forsterkere det ikke var verdt å reparere. Serviceteknikerne fant seg da andre jobber i stedet. Nå, mer enn 20 år senere, er det ikke aktuelt for så mange av dem å begynne som serviceteknikere igjen.

– Regjeringen har jo store planer om en sirkulær økonomi, som blant annet innebærer mer reparasjon av ulike produkter. Hva mener du bør gjøres for å skaffe flere reparatører?

– Når det gjelder reparatørene vi trenger, har faget så vidt kommet inn igjen i noen skoler, som i Hamar. Men for miljøets del er det et «must» å få det inn i læreplanene på nytt. Hvis ikke tror jeg de kommer til å slite med å få tak i nok folk som kan gjøre disse reparasjonene, svarer Moen.

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

– Kreves fagkunnskap

Også leder for Resirkula, Maria Sætersdal Remøe, mener det må gjøres noe overordnet for å sikre god nok tilgang på reparatører i årene som kommer.

– Vi kan ikke fortsette å holde på som vi har gjort lenge. Vi må jo ha folk som kan reparere, spesielt når det gjelder elektronikk, sier hun.

– Nordmenn har jo det høyeste forbruket av elektronikk i verden, og det kastes enormt mye elektronikk her til lands. Samtidig kreves det mye fagkunnskap for å reparere elektronikk. Det de lærer på elektro i videregående skole, henger kanskje ikke så godt sammen med det.

Remøe tror det også ville ha hjulpet på interessen for å tilby reparatørtjenester, hvis merverdiavgift på bruktsalg var blitt fjernet.

– Det hadde vært et kjempeinsentiv til å starte egen business, for på den måten å bidra til den sirkulære økonomien, sier hun.

I slutten av august kunne NRK melde at regjeringen trolig ville starte en utredning om momsfritak på både brukthandel og reparasjoner i løpet av høsten.

– Hva tror du om framtida for Resirkula med tanke på at denne forretningsideen fortsatt er relativt upløyd mark her til lands?

– En butikk har gitt seg siden vi startet opp, men jeg er ikke bekymret for de som er her nå. I fjor omsatte de for 8 millioner kroner, eksklusiv merverdiavgift. Så langt i år ligger vi en halv million over det igjen, svarer Remøe.

Hun håper den gode trenden vil fortsette når julehandelen begynner for fullt.

– Det var flere som kom hit for å handle brukte julegaver i 2022 enn i 2021, og det var også mange som kom for å kjøpe pynt til jul, gjerne av det litt eldre slaget. Vi har dessuten lansert et Resirkula gavekort som kan brukes i alle butikkene her.

[ WWF-rapport: Plastforsøpling koster fattige land mest ]

– Kompetansen ivaretas

Fagarbeidere vil ha et fortrinn i omstillingen til en sirkulær økonomi, konstaterer statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.

­– De med svennebrev i kjole- og draktsøm vil for eksempel kunne reparere klær, mens elektroreparatører og møbelsnekkere kan fikse vaskemaskiner og sofaer, sier hun.

Men hva så med Rune Moen som sliter med å få tak i reparatører til all elektronikken som kommer inn til virksomheten hans?

– Har regjeringen gjort noe for at det skal bli flere reparatører?

– Selv om det ikke finnes egne fagbrev i radio og TV lenger, så ivaretas kompetansen i dataelektronikerfaget som handler om å installere, drifte, holde ved like og reparere elektronisk utstyr og installasjoner – som for eksempel radio og TV, svarer Bjørnflaten.

Samtidig opplyser hun at regjeringen satser på yrkesfag.

– Vi vil styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. Stadig flere får læreplass og antallet bedrifter som tar inn lærlinger, øker, sier Bjørnflaten.

Kunnskapsdepartementet har i tillegg nylig oppdatert alle læreplanene på yrkesfag, opplyser statssekretæren.

– Innholdet i læreplanene er framtidsrettet og har bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema. Det kan for eksempel bety å velge bærekraftige løsninger som gir lite miljøavtrykk. Vedlikehold, ombruk og resirkulering av materialer, maskiner og redskaper inngår også, påpeker Bjørnflaten.

– Kunnskapsdepartementet besluttet dessuten i høst å gjøre sykkelmekanikerfaget til nytt lærefag i Vg3 (Videregående opplæring som i hovedsak innebærer opplæring som lærling i bedrift, journ. anmrk.). Det vil bidra til at flere lærer å reparere og vedlikeholde sykler og elsykler.

[ Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter ]

Er utdannet IT-konsulent

– Jeg kunne nok kanskje ha klart å gå opp til fagprøven selv som serviceelektroniker, sier Rune Moen i Reelektro.

Men han er utdannet IT-konsulent.

– Hvordan har det seg at du i dag i stedet reparerer elektronikk?

– Jeg har hatt mine timer opp gjennom årene med support og opplæring av blant annet ansatte i butikker med nye kasse-systemer, hjemmebesøk for feilsøking og virusfjerning av pc-er og lignende. Men har alltid hatt interessen for fikse småelektronikk og i tillegg vært glad i å drive mitt eget firma, svarer Moen.

– Da Sirkula ringte meg for å høre om jeg ville starte opp firma her i Kretsløpsparken, var jeg derfor ikke sen om å takke ja.

– Jeg kunne ikke stort om reparasjon av forsterkere, CD-spillere og annet hifi-utstyr da jeg startet opp her i 2020. Jeg kunne faktisk ikke feilsøke ut av ett kretsskjema, som man egentlig er veldig avhengig av, fortsetter Moen.

– Ved oppstart kom jeg i kontakt med en meget dyktig pensjonert radio- og TV-reparatør som hjalp meg veldig godt i gang. Da jeg da i tillegg, i 2021, ansatte teknikeren som i dag jobber hos oss, lærte jeg – og lærer fortsatt, veldig mye om elektronikk og feilsøking.