Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger

– Det er jo utrolig artig at det finnes arter på denne planeten som kun er påvist i et lite område i Sirdal. Dette kan jo være vår tiger – selv om proporsjonene kanskje ikke er helt de samme, sier Anders Endrestøl, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Nokså utrolig

Sikaden «Forcipata palustris» er en «tiger» som bare er noen få millimeter lang. I sommer var Endrestøl den første som på nesten 40 år fant en slik sikade, da han på oppdrag fra Statsforvalteren i Agder, besøkte Sirdal med det for øye. Der gikk han i «fotsporene» til entomologen og ornitologen Holger Holgersen fra Stavanger.

– Det er helt spesielt med arter som er unike for Norge. På grunn av istid og annet, har ikke Norge relativt mange slike endemiske arter. At Holgersen klarte å påvise denne er nokså utrolig, sier Endrestøl.

Det var i august 1983 at Holgersen, som da allerede i flere tiår hadde vært meget opptatt av sikader, var på sikadejakt i Sirdal. Etter først å ha funnet 15 mer eller mindre vanlige sikader, bestemte han seg for å bytte beite.

«På et myrområde noe øst for gården Solheim, og i en høyde av 720 meter over havet, tok jeg den 18. august også en del eksemplarer av en for meg ukjent typhlocybin», skriver Holgersen i Stavanger Museums årbok for 1992.

Typhlocybinae er en underfamilie av insekter i bladsikadefamilien.

«Ved den senere montering og genital-preparering, viste det seg å være en Forcipata sp. som avvek fra de hittil to kjente arter», skriver Holgersen videre.

Hans mistanke om at det kunne være snakk om en «helt og holdent ukjent art», ble senere «bestyrket» av professor og entomolog Frej Ossiannilsson ved Universitet i Uppsala. Det samme gjorde Holgersens egne undersøkelser ved hjelp fra Tromsø Museums oversikter over amerikanske Forcipata, «som alle viste seg å være forskjellige fra den antatt nye art.»

Året etter, i 1984, fant Holgersen «et stort antall individer» av Forcipata palustris på samme sted i Sirdal, men han nevner ikke ytterligere funn i artikkelen i Stavanger Museums årbok. 30. mai neste år er det 110 år siden Holgersen ble født. Han gikk ut av tiden i 1996.

[ WWF-rapport: Plastforsøpling koster fattige land mest ]

På eksklusiv liste

På en måte gikk også Forcipata palustris ut av tiden etter Holgersens siste funn. Ingen så snurten av den, verken her til lands eller i andre land. Men det viste seg at den likevel ikke var glemt.

I 2020 fikk sikaden nemlig plass på en eksklusiv liste over 35 truede arter og naturtyper som burde «prioriteres for tiltak i perioden 2021-2035, med mål om en forbedring av status på rødlista».

Også fem andre insektarter, elleve arter sopp, fire lavarter og to karplanter – i tillegg til 12 naturtyper, fikk plass på den eksklusive lista.

Den var utarbeidet av ni statlige etater ledet av Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

87 andre arter og naturtyper kom ikke gjennom nåløyet.

– Vi har blant annet prioritert arter og naturtyper hvor det er stor sannsynlighet for at tiltak vil føre til en forbedret status, uttalte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i den anledning.

– Vi har også vektlagt oppfølging av de artene og naturtypene hvor kostnaden for tiltak gir mest igjen for pengene, fortsatte hun.

Samtidig presiserte Hambro at mer må til for å redde truede arter i Norge.

– Dette er selvsagt ikke nok for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Framover er det viktig med økt fokus på de faktorene som påvirker naturen negativt.

[ Ikke i rute til å redde Oslofjorden ]

Halvannen fotballbane

Holgersens sikade og de andre artene og naturtypene som er høyest prioritert, blir nå fulgt opp gjennom «Oppfølgingsplan for trua natur». Her går det fram hva som truer verdens så langt eneste kjente forekomst av Forcipata palustris:

«Arealendringer gjennom nedbygging er den viktigste påvirkningsfaktoren for arten.»

Og hva som må til for å sikre sikaden:

«Det anbefales sikring av den eneste påviste lokaliteten mot videre habitatforringelse for å sikre artens overlevelse på kort sikt.»

Av oppfølgingsplanen går det også fram at «dagens kjente lokalitet» «på et myrområde i Sirdal», er på 10 dekar. Det tilsvarer i underkant av halvannen fotballbane. Dagsavisen har spurt Miljødirektoratet hvorfor dette området ikke for lengst er sikret, siden sikaden ble vitenskapelig påvist allerede i 1992.

– Det er i regi av Statsforvalteren i Agder igangsatt kartlegging av arten. Dette vil foregå over flere år, for å få bedre kunnskap om fortsatt tilstedeværelse og artens habitatkrav, opplyser seksjonsleder Aina Holst i Miljødirektoratet.

Hvordan sikringen av området blir, vil avhenge av denne kartleggingen, påpeker hun.

– Basert på dagens kunnskap er nedbygging og drenering de største truslene, sier Holst.

Hun opplyser også at Sirdal kommune er via Statsforvalteren blitt gjort kjent med forekomsten av sikaden, og den ekstra prioriteringen som er gitt denne arten.

– Å veilede kommunene slik at de kan bruke sine virkemidler etter plan- og bygningsloven, er en viktig del av oppfølgingsplanen for trua natur, påpeker Holst.

Som nevnt gjelder oppfølgingsplanen for sikaden og de andre høyest prioriterte artene, fram til 2035. Dagsavisen har derfor spurt om det kan drøye helt til da før konkrete livreddende tiltak kommer på plass.

– Sikring kan foregå på flere måter, noe på kort sikt, og annet på lengre sikt, svarer Holst.

– For noen artsforekomster er verneprosesser på gang, for andre er sikringen at vi har satt opp gjerder eller informasjonsskilt. For noen arter er tiltak allerede satt i gang, mens andre blir satt i gang senere. Noen tiltak vil måtte gjøres flere ganger over lang tid, mens andre tiltak er engangstiltak.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

– Vil være ekstra viktig

Hos Statsforvalteren i Agder svarer miljøverndirektør Ingunn Løvdal på Dagsavisens spørsmål om Holgersens sikade.

– Vi har et oppdrag i 2023, fra Miljødirektoratet, om å gjennomføre kartlegging av den aktuelle sikadearten, forteller Løvdal.

Som før nevnt i denne saken, er det Anders Endrestøl hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har fått i oppgave å gjøre dette, av statsforvalteren.

– Hva tenker du om at denne sikaden så langt ikke er blitt påvist noe annet sted i verden?

– Det er alltid spennende med funn av arter som er nye for verden, eller som kun finnes et fåtall plasser, svarer Løvdal.

– Insekter er generelt dårlig kartlagt, og det dukker derfor opp slike nye funn innimellom. Hvis det viser seg at denne arten er endemisk – det vil si at dette er den eneste forekomsten i verden, så vil det selvsagt være ekstra viktig å sikre gode levekår for arten i Sirdalstraktene.

– Tilsier dette at dere gjør en ekstra innsats for å sikre sikadens fortsatte eksistens?

– Nå avventer vi resultatene fra undersøkelsene, og vil ut fra disse vurdere om det bør settes inn ytterligere innsats på kartlegging, for å få et bedre bilde av utbredelse og populasjonsstørrelse, og eventuelt sette inn forvaltningstiltak for å sikre artens eksistens, svarer Løvdal.

[ Vil bruke titalls millioner på å hjelpe smådyr: – Dypt bekymret for dyrevelferden ]

– Inn i kommunevåpenet

Hvordan har så Sirdal kommune, sikadens hjemkommune, forholdt seg til at de der kanskje har en art som ingen andre har?

– Vi har kontrollert gjeldende reguleringsplan og forsikret oss om at det ikke er åpnet for utbygging på arealet, opplyser plan- og miljøkonsulent Sven Sandvik i Sirdal kommune.

– Er det aktuelle området slik det var da sikaden ble påvist?

– Ut fra det jeg kan se av gamle flyfoto framstår området som uendret. Hyttene som grenser opp mot området var allerede oppført på funntidspunktet, svarer Sandvik.

– Funnstedet ligger innenfor et regulert hyttefelt. Rett nord for funnstedet er det en sommerparkeringsplass som blir benyttet av både hytteeiere og som startpunkt for turer på Den Norske Turistforenings stinett.

– Hva tenker du om at denne sikaden ikke er påvist noe annet sted i verden?

– Jeg blir jo litt stolt. Om jeg var lokalpolitiker ville jeg kanskje ha vurdert å legge sikaden inn i kommunevåpenet vårt sammen med rypene.

– Samtidig hviler det et tungt ansvar på oss, fortsetter Sandvik.

– Om arten forsvinner fra Sirdal kan den være borte for alltid. Jeg tenker at vi må gjøre det vi kan for å sikre at den overlever. I oppfølgingsplanen er det i tillegg til sikring av lokaliteten mot nedbygging, foreslått å innhente mer kunnskap om arten. Det er vi svært positive til.

[ Havet sluker fiskeutstyr: Tonnevis hentes opp ]

– Er overraskende

Anders Endrestøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA) vet allerede en god del om sikaden, men det er også mye som han fortsatt ikke vet.

– Hvor fant du sikaden under kartleggingen i sommer?

– Sikaden er påvist på det som kalles type-lokaliteten, altså den lokaliteten hvor arten er beskrevet vitenskapelig av Holgersen, svarer Endrestøl.

– Den er videre påvist et par steder omkring 2 kilometer nedover Solheimsdalen. Det er overraskende at den synes å være såpass lokal.

– Hvordan har kartleggingen foregått?

– Kartleggingen foregår enkelt og greit ved å slaghåve i vegetasjonen med en insekthåv, og samle opp de sikadene man finner. Den aktuelle arten kan ikke bestemmes sikkert i felt, så man må ta med dyrene tilbake til laboratoriet og artsbestemme dem under lupe. Hunnene av denne arten kan heller ikke sikkert skilles ut morfologisk (ut fra form og fasong, journ. anmrk.) og må derfor DNA-analyseres.

– Det neste steget blir å finne ut hvilke planter denne arten lever på. Det er et møysommelig arbeid, fortsetter Endrestøl.

– Sikader er plantesugere, og nymfene (ung-stadiene av sikaden) suger på planter for å skaffe seg næring. En del sikader lever kun på en spesifikk planteart, mens andre kan leve på flere. Å finne ut hvilke planter disse sikadene lever på vil være viktig når man skal søke etter arten på nye lokaliteter, for om ikke vertsplanten er til stede kan heller ikke sikaden være der.

– Bør funnet sikres på noen måte?

– Ja, det er viktig at dette området sikres, gitt at det er tydelig at denne sikaden har en snever utbredelse. Hvilken måte den bør sikres på, er det forvaltningen som best kan svare på.

– Generelt sett – hva er de beste metodene for å sikre truede insekters overlevelse?

– Den norske rødlista for arter oppsummerer hva som er årsakene til at arter er nettopp på rødlista. Det er mange årsaker, men helt generelt er 9 av 10 arter på rødlista påvirket negativt av arealendringer. Da er det ødeleggelse av leveområder for artene det er snakk om. For å sikre overlevelsen av insekter må man altså ta vare på deres levesteder.

[ Regjeringen vil øke pensjonsalderen ]