– Vi er avhengige av en intakt natur

Partiet vil både sette av 100 millioner kroner til et nytt fond til restaurering av natur – som er tenkt brukt opp i 2024, og bruke 100 millioner kroner mer enn regjeringen, til restaurering av myr og annen våtmark.

Rødt vil dessuten bruke 30 millioner kroner til å lage en plan for å restaurere natur.

– Vi trenger en god oversikt over hvilken natur som skal restaureres og hva som står i veien for at det blir gjort. Med store midler til å lage en slik plan, kan man raskt få gjort kartleggingsarbeidet som trengs, sier Sofie Marhaug, miljøpolitisk talsperson i Rødt.

– Må noe vike for å få restaurert mer natur?

– Ja, noe må vike. Først og fremst vil vi begynne å restaurere ødelagt natur som for eksempel er ødelagt av drenering, skogsdrift og andre lignende inngrep. Men vi vil også legge strengere krav på hyttebygging og lignende, for å hindre at mer natur ødelegges, svarer Marhaug.

Onsdag legger partiet fram sitt alternative budsjett for 2024. Dagsavisen har allerede omtalt at Rødt blant annet vil bruke 3 milliarder kroner på å fase inn gratis tannhelse. I budsjettet kommer det også fram at partiet ønsker å øke skattene med 26,8 milliarder kroner. I forslaget vil de med under 800.000 kroner i inntekt få en total skattelette på 12 milliarder, mens de rikeste må belage seg på en samlet skatteøkning på 30 milliarder, skriver Klassekampen.

– Masseutryddelse

Marhaug understreker alvoret i situasjonen naturen har havnet i.

– Altfor lenge har vi sett på naturen som noe vi kan forbruke, noe vi har uendelige mengder av og noe som det ikke gjør noe at blir borte. Men nå ser vi at det ikke er sant, sier hun.

– Vi står midt i den 6. masseutryddelsen av arter, og denne utryddelsen er menneskeskapt.

– I takt med at klimaendringene øker, ser vi også hvor avhengige vi er av en intakt natur rundt oss, for eksempel myrer som kan dempe flom. Vi står både i en natur- og en klimakrise, og vi må både restaurere natur og kutte klimagassutslipp for å sikre at jordkloden er et levelig sted for mennesker i framtida, fortsetter Marhaug.

– Norge har fremdeles mye natur, men også her er mye av naturen ødelagt, for eksempel er over en tredel av norske myrer ødelagt. Derfor må vi nå brette opp ermene og gjøre vår del for å innfri målene fra den internasjonale naturavtalen, som blant annet sier at 30 prosent av verdens natur skal vernes.

[ Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger ]

– Vil ta 10.000 år

Da regjeringen lanserte sitt forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober, var kritikken til dels ramsalt, når det gjaldt hva regjeringen ville bevilge til naturformål. Ikke minst var miljøbevegelsen kritisk.

– Det vil ta 10.000 år å nå målet om restaurering av natur med regjeringens forslag til statsbudsjett, sa generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, til Dagsavisen da.

Han viste til at regjeringen hadde nøyd seg med å sette av 10 millioner kroner til en ny ordning for naturrestaurering i forslaget til statsbudsjett. Steel var også kritisk til regjeringens planlagte innsats for skogvern neste år.

– Regjeringen vil kutte i bevilgningen til skogvern med 100 millioner kroner, selv om skogeiere står i kø for å få vernet skogområder, påpekte Steel.

Da Dagsavisen skrev om frivillig skogvern i juli, var over 600 tilbudte skogområder til behandling hos vernemyndighetene, ifølge Norges Skogeierforbund.

Rødt, på sin side, vil bevilge mye mer til frivillig skogvern – hele 400 millioner mer enn de drøyt 350 millionene regjeringen legger opp til.

[ Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager ]

­– Ikke i nærheten

– Det frivillige skogvernet er en av de mest vellykka måtene å ta vare på natur i Norge, med liten konflikt, sier Marhaug.

– Skogeierne tilbyr skogen sin til vern og får en kompensasjon for det, og køen av skogeiere som vil verne er lang. Med vår store sum vil vi kunne ta igjen noe av det enorme etterslepet som er i skogvernet, på en konfliktfri måte.

– Vi er ikke i nærheten av å nå Stortingets vedtatte mål om vern av 10 prosent av skogen med regjeringens bevilgninger, fortsetter Marhaug.

– Husk at hvis vi klarer å verne 10 prosent, er det fremdeles 90 prosent som ikke er verna. Det er fremdeles mye skog man kan drive skogsdrift i, med andre ord, påpeker hun videre.

Rødt foreslår også 100 millioner kroner til trua arter og naturtyper, som det finnes mye av i skogene våre. Partiet vil dessuten bruke 25 millioner kroner til tiltak mot fremmede arter.

– Hvordan er disse pengene tenkt brukt?

– Vi har tiltro til at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet klarer å bruke disse pengene på den beste måten, svarer Marhaug.

– Det handler om å gjøre tiltak for at trua arter og naturtyper skal få bedre vilkår, enten det er å sikre levestedene til en bille gjennom små tiltak som forhindrer at de blir overkjørt for eksempel, eller ved å rydde skogstilvekst i kulturlandskap.

– Fremmede arter er en stor trussel, og trusselen øker i takt med klimaendringene. Vi har for eksempel villsvin på trappene fra Sverige, som nå også kan bringe med seg afrikansk svinepest.

Inkludert også andre tiltak, bruker Rødt 795 millioner kroner på rene natursatsinger i sitt alternative statsbudsjett for 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen