WWF-rapport: Plastforsøpling koster fattige land mest

Mens kostnadene gjennom livsløpet til ett kilo plast er beregnet til 198,81 amerikanske dollar i lavinntektsland, er de «bare» 18,80 dollar i høyinntektsland, går det fram av den nye rapporten.

Eksporterer plastproblemet

Innbakt i disse beløpene er kostnadene forbundet med både produksjon, klimagassutslipp, riktig og feil avfallshåndtering og belastningene plastavfallet påfører marine økosystemer.

De store forskjellene mellom lavinntektsland og høyinntektsland skyldes ifølge WWF, blant annet at lavinntektsland i mindre grad enn høyinntektsland er i stand til å:

• Håndtere store mengder med plastavfall på en miljømessig god måte.
• Forhindre utslipp av plastavfall til naturen, ikke minst til marine områder.
• Forebygge helseskader i forbindelse med både produksjon og bruk av plast, og ved håndtering av plastavfallet.

Det er dessuten slik at rike land reduserer sine «plastkostnader» ved å eksportere eget plastavfall til fattige land, som så overtar problemet med å bli kvitt plasten.

Dette får konsekvenser for helsa til folk i fattige land, blant annet i Afrika. Plastavfall kan forurense ferskvannskilder som elver, innsjøer og grunnvann, mikroplast kan overføres oppover i næringskjeden og havne i matvarer, og giftige kjemikalier fra plast kan lekke ut i miljøet, med den potensielle helserisikoen det medfører, konstaterer Verdens helseorganisasjon (WHO).

[ Ikke i rute til å redde Oslofjorden ]

Lav- og mellominntektsland

Verdensbankens definisjon på lavinntektsland er land hvor bruttonasjonalinntekten per innbygger er inntil 1.136 amerikanske dollar – 12.57 norske kroner med dagens valutakurs.

Mange av lavinntektslandene er å finne i Afrika. Verdensbankens alfabetiske oversikt starter med Afghanistan og Burkina Faso, og slutter med Uganda og Yemen («Jemen» på norsk).

Av WWF Internationals nye rapport «Who pays for plastic pollution?», går det også fram at mellominntektsland har åtte ganger høyere kostnader som følge av plastforurensning, enn høyinntektsland.

Verdensbanken skiller mellom to typer mellominntekstland:

• Land hvor bruttonasjonalinntekten per innbygger er til og med 4.465 dollar – 49.454 kroner. Angola og Zimbamwe er i hver sin ende av Verdensbankens oversikt over slike land.
• Land hvor bruttonasjonalinntekten per innbygger er inntil 13.845 dollar – 153.347 kroner. Verdensbankens oversikt over slike land begynner med Albania og slutter med Vestbredden og Gaza.

Høyinntektslandene omfatter alle land med en bruttonasjonalinntekt per innbygger over 13.845 dollar, og både Norge, Sverige, Danmark, Finland, USA, Japan og Australia er eksempler på slike land.

[ Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter ]

Nye plastforhandlinger

WWF mener at disse forskjellene i «plastkostnader» mellom rike og fattige land, henger sammen med mangelen på globale regler for både produksjon og håndtering av plast. WWF har derfor lenge etterlyst en ambisiøs og forpliktende global plastavtale.

I mars i fjor tok verden et viktig første skritt mot det som kan bli en slik avtale. Da ble det enighet i løpet av FNs femte miljøforsamling i Nairobi, om å starte forhandlinger om en global avtale mot plastforurensning.

– Plastforurensning er en global miljøutfordring med store konsekvenser for havet, naturen og mennesker. Resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, uttalte da daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Mandag 13. november starter forhandlingene om den globale plastavtalen opp igjen i Nairobi. Nå er det Andreas Bjelland Eriksen (Ap) som har overtatt som klima- og miljøminister, og som skal bidra fra norsk side til at arbeidet med den fullføres innen utgangen av 2024.

Men ikke alle land er like interessert i en ambisiøs og forpliktende avtale. Både Saudi-Arabia, India og Russland er blant dem, noe som kom til uttrykk under forrige runde av forhandlingene, som fant sted i Paris.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

Støtter globale forbud

– Det er ulike grunner til at land er imot sterke tiltak i den nye avtalen. En fellesnevner er at det er sterke økonomiske interesser i fortsatt ukontrollert global plastproduksjon. Andre land er skeptiske til å binde seg til en felles global politikk av prinsipp, og ønsker å utvikle sin egen politikk først.

Det sier Eirik Lindebjerg, Global Plastics Policy Lead i WWF, som selv være til stede under forhandlingene i Nairobi fram til 19. november.

Under det forrige forhandlingsmøtet ble det utarbeidet et første utkast til avtaletekst.

– Hva er dere med fornøyd med i det forslaget?

– WWF er veldig positiv til forslag til globale forbud mot de mest unødvendige og problematiske plastproduktene, svarer Lindebjerg.

– Eksempler her er engangsbestikk og sugerør, samt mikroplast som ingrediens i produkter. Globale forbud støttes av et klart flertall av medlemslandene, men det kan likevel bli motstand. Norge må stå stødig – både når det gjelder globale forbud, forbud mot farlige kjemiske tilsetningsstoffer, designkrav for alle plastprodukter, obligatoriske ordninger for produsentansvar, samt finansiering av tiltak i utviklingsland.

– Er det også sider ved førsteutkastet til avtale som dere er mindre fornøyde med?

– Vi advarer sterkt mot frivillige, ikke-bindende tiltak, svarer Lindebjerg.

– En avtale som bare setter globale felles mål, med tiltak det er opp til hvert enkelt land å detaljere, og som i stor grad er frivillige, er dømt til å mislykkes.

[ EU-rapport: Raskere med tog enn fly ]

Alvorlige konsekvenser

Ifølge Miljødirektoratet havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet hvert år. Som Dagsavisen tidligere har skrevet, ender mye av denne plastforsøplingen opp i Sørøst-Asia på grunn av havstrømmene. Dette er også et område med en stor befolkning som har et høyt forbruk av plast.

Filippinene er verdens verste land når det gjelder tilførsel av plast til havet, ifølge forskning utført av organisasjonen «The Ocean Cleanup». På de neste plassene følger India, Malaysia, Kina, Indonesia, Myanmar, Brasil, Vietnam, Bangladesh og Thailand, går det fram av en oversikt laget av visualcapitalist.com.

Alle disse landene står på Verdensbankens liste over mellominntektsland.

Plastproduksjon og brenning av plastavfall kan føre til både lever- og nyreproblemer, svimmelhet, tretthet, kronisk hodepine, hormonforstyrrelser, øyeirritasjon, kreft og død, skriver paraplyorganisasjonen BreakFreeFromPlastic. Organisasjonen konstaterer også at plastemballasje kan inneholde inntil 63 kjemikalier som forskere har identifisert som spesielt farlige for menneskers helse.

– Hvorfor tror WWF at en sterk plastavtale vil være til fordel for lavinntektslandene?

– Det er i dag svært vanskelig for alle land, og spesielt lavinntektsland, å regulere plastprodukter på det globale markedet. En sterk avtale som inkluderer muligheter for forbud og designkrav, vil gi alle land muligheten til å regulere på et globalt nivå de produktene og materialene som skaper store forsøplingsproblemer for dem, svarer Lindebjerg.

[ Vil bruke titalls millioner på å hjelpe smådyr: – Dypt bekymret for dyrevelferden ]

– Kostnadene bør bli lavere

– Vil kostnader knyttet til plastforurensning flyttes fra lavinntektsland til høyinntektsland ved en sterk plastavtale?

– Får vi en avtale med effektive tiltak som omfatter hele livsløpet til plasten – altså fra produksjon til avfall, vil kostnadene totalt sett reduseres. Avtalen vil da også redusere mengden ny plast inn i økonomien – og dermed mengden som må håndteres som avfall, svarer Lindebjerg.

– Samtidig som slike tiltak kommer til å koste, er summen av konsekvensene for plast på avveie mye høyere. Kostnadene totalt bør dermed bli lavere globalt, også for høyinntekstland, men de direkte kostnadene reduseres mest for lavinntektsland.

– Hva håper du kommer ut av den nye forhandlingsrunden?

– Vi håper på en bred enighet om bindende tiltak og en tydelig vei videre i utviklingen av disse. Vi håper også på et tydeligere og høyere ambisjonsnivå fra høyinntektsland når det gjelder finansiering av tiltak i utviklingsland. Det er bare ett år igjen av forhandlingene og det er viktig at grupper av land går sammen om å videreutvikle og ferdigstille de konkrete tiltakene mellom møtene. Vi har ikke tid til at forhandlerne kun jobber med dette på selve møtet.

Etter forhandlingene i Nairobi gjenstår ytterligere to forhandlingsrunder neste år om den globale plastavtalen – først i Ottawa i Canada i april, og så i Seoul i Sør-Korea i november.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen