Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager

– Vi hadde et håp om at det kunne ta fire-fem år, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner, som lanserte forslaget om en nasjonalpark 14. mai 2012.

På den tida var Bård Vegar Solhjell (SV) miljøminister. Selv om han gikk inn for en nasjonalpark i 2013, tok det seks statsråder til med ansvar for naturvern, før nasjonalparken ble virkelighet.

Både Tine Sundtoft (H), Vidar Helgesen (H), Ola Elvestuen (V), Sveinung Rotevatn (V) og Espen Barth Eide (Ap) kom og gikk, før Klima- og miljødepartementet ble overtatt av nåværende statsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Bidrar til globalt mål

– Vi verner Østmarka både for å bevare naturen i seg selv og for å sikre at befolkningen i framtida har tilgang til mer intakt natur for rekreasjon, friluftsliv og fysisk aktivitet, sier Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

– Vernet bidrar også til å nå det nye globale målet om 30 prosent bevaring. Dette vernet er bra for naturen, bra for folk og bra for folkehelsa, fortsetter han.

– Dette er en fantastisk nyhet som vi har ventet på lenge, og vi er svært glade og takknemlige for at statsråd Bjelland Eriksen nå har ført nasjonalparken trygt i havn, sier Gunnarsdóttir.

Hun peker likevel på en annen klima- og miljøminister når Dagsavisen spør hvilken av de involverte klima- og miljøministerne som har størst ære for at det ble noe av nasjonalparkplanene.

– Uten Ola Elvestuen, ingen nasjonalpark, slår hun fast.

– Hvorfor det?

– Det er Ola Elvestuen, som først var miljøbyråd i Oslo, så stortingsrepresentant og så statsråd i Klima- og miljødepartementet, som har fulgt saken og satt den på dagsorden på ulike måter og startet opp verneprosessen, svarer Gunnarsdóttir.

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

– Flertallet var imot

– Hvorfor har dette likevel tatt så lang tid?

– Blant annet fordi det har vært nasjonal konsensus om at etablering av nasjonalparker trenger samtykke fra alle de berørte kommunene, svarer Gunnarsdóttir.

– Det politiske flertallet i Akershus-kommunene var imot nasjonalpark fram til kommunevalget i 2015. Vi hadde også en regjering bestående av Frp og Høyre som ikke virket videre interessert i saken. Etter at vi fikk dreid saken over til å kun verne offentlige arealer, snudde alle Akershus-kommunene, unntatt Enebakk.

– Det var heller ikke flertall i Stortinget for Dokument 8-forslaget om nasjonalpark, som ble fremmet av Ap, MDG, SV og Venstre i 2016, fortsetter Gunnarsdóttir.

– Det var først da Venstre gikk inn i regjeringen i 2018 og Ola Elvestuen ble klima- og miljøminister, at det ble fart i sakene. Siden da har det vært jevn og god framdrift med utredninger og etter hvert verneforslag fra Elvestuen, Rotevatn, Barth Eide og nå Bjelland Eriksen.

– Jeg har definitivt ikke tenkt å gi meg, uttalte Ola Elvestuen til Dagsavisen i februar 2017, etter at Høyre, Frp og Sp stanset forslaget fra blant andre Venstre om en nasjonalpark i Østmarka.

I mars 2018 gjorde Elvestuen alvor av dette, da han som ny klima- og miljøminister, tok det han omtalte som et «første steg mot en nasjonalpark i Østmarka», ved å igangsette en kartlegging av verneverdiene der.

Det drøyde likevel til i fjor høst før selve verneforslaget ble sendt på endelig høring. Høringsinstansene fikk frist til midten av januar med å kommentere tre forslag til vern. I mars sendte så Statsforvalteren i Oslo og Viken sin anbefaling til Miljødirektoratet, som i mai kom med sin tilråding til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

[ WWF-rapport: Plastforsøpling koster fattige land mest ]

– Tar altfor lang tid

– Hva tenker du om framtidig vern av viktige naturområder i lys av tida prosessen med nasjonalpark i Østmarka har tatt?

– Rent generelt tar verneprosesser altfor lang tid fordi det er så mye motkrefter, svarer Helga Gunnarsdóttir.

– Når det tar over elleve år å verne skog på offentlige arealer, som i tilfellet Østmarka, er det ikke annet å vente at det kan ta lengre tid med vern på privat eid areal.

– Frivillig vern av skog har vært viktig, men det er ikke bestandig de beste og viktigste arealene som vernes. Hvis vi skal nå målene i Naturavtalen og våre egne nasjonale mål, kan det se ut som om det må gjøres noe med både prosessene og framdriften, understreker lederen av Østmarkas Venner.

– Hvordan bør regjeringens vedtak om nasjonalpark i Østmarka følges opp?

– Allerede i vårt første forslag i 2012 hadde vi klare tanker om nødvendigheten av et nasjonalparksenter der, svarer Gunnarsdóttir.

– En spesielt viktig målgruppe (for et slikt nasjonalparksenter) er barn og ungdom – for eksempel besøkende barnehager og skoleklasser. Vi tror at kunnskap om naturen også skaper kjærlighet til naturen og et ønske om å bevare den for ettertiden, sier Gunnarsdóttir.

– Nå håper vi at kommunene starter samtaler om nasjonalparksenteret og bruker pengene de får av staten som erstatning for vernet, til å bygge et flott senter.

[ Ikke i rute til å redde Oslofjorden ]

Forut for sin tid

Flere av dem som har bidratt til at det nå er blitt en nasjonalpark, er fortsatt aktive i politikken, med de påvirkningsmulighetene det gir for det videre arbeidet i Østmarka.

– Espen Barth Eide har vært tydelig og klar hele tida og satte opp en ambisiøs framdrift da han overtok saken. Han var svært viktig for å fullføre saken, og overlot den «gryteklar» til sin etterfølger Andreas Bjelland Eriksen, sier Gunnarsdóttir.

– Jeg har også lyst å trekke fram Lars Haltbrekken fra SV, Lan Marie Nguyen Berg fra MDG og Oslos tidligere ordfører Marianne Borgen, som har vært meget viktige støttespillere hele veien. Dessuten er det mange kommunepolitikere, ordførere og tidligere ordførere jeg kunne nevnt, som fortjener en stor takk. Og sist, men ikke minst – naturfotografen Sverre M. Fjelstad.

93 år gamle Fjelstad var langt forut for sin tid da han som tenåring skrev stilen «Østmarka – en nasjonalpark». Den var inspirert av Fjelstads læremester, eneboeren Korpås-Olsen (Olaf Olsen), som mente at «hele Marka bør bli en nasjonalpark».

Allerede nevnte Lars Haltbrekken, som er miljøpolitisk talsperson i SV, har følgende kommentar til regjeringens vedtak:

– Dette er en gledens dag, naturvernets 17. mai. Endelig får også Oslo og Akershus en nasjonalpark. Det all grunn til å juble. Østmarka vil nå bli beskyttet i evighetens perspektiv, for natur og folk.

---

Vernet av Østmarka

• Regjeringen verner et område på til sammen 71 kvadratkilometer i Østmarka.
• Verneområdet omfatter både Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde.
• Verneområdene består i hovedsak av skog med variert topografi og innslag av myrer, sjøer og vannsystemer. Det er også mange kulturminner i området og større innslag av gammelskog enn i Oslomarka for øvrig.
• Nasjonalparken dekker 54 av de 71 kvadratkilometerne, i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk.
• Eksisterende Østmarka naturreservat og deler av Spinneren friluftslivsområde blir innlemmet i nasjonalparken.
• Friluftslivsområdet som opprettes, ligger vest og nord for nasjonalparken og dekker drøyt 17 kvadratkilometer. Det omfatter resten av Spinneren friluftslivsområde og hele Hauktjern friluftslivsområde.
• Vernet innebærer begrensninger i skogbruk og store infrastrukturtiltak i området.
• Samtidig blir det likevel flere muligheter for aktiviteter og tiltak i Østmarka nasjonalpark enn i de flest andre nasjonalparker.
• Blant annet blir det lov med organisert trening, oppkjøring av skiløyper og sykling med elsykkel i området.
• Eiere av private hytter kan rydde mer skog enn det som er vanlig, og det kan etableres nye bålplasser og utsiktspunkter, etter å ha søkt om det og fått det innvilget.

Kilde: Regjeringen.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen