Politiker og leger hardt ut mot Helse Nords arbeid: – Vi føler oss urettferdig rammet

– Det er ikke logisk. Hele prosessen gir ikke mening, sier overlege John Martin Pedersen i Narvik.

I løpet av den neste uken kommer de første anbefalingene om hvordan fremtidens sykehusstruktur i Nord-Norge blir seende ut.

Millionunderskudd og mangel på fagfolk har vært en hodepine for sykehusene i Nord-Norge. Høsten 2022 fikk Helse Nord, som har ansvar for alle sykehusene i landsdelen, et oppdrag fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol: Å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling. Med andre ord: vurdere hvilke oppgaver de ulike sykehusene skal ha.

Til nå har arbeidet vært preget av lekkasjer som viser at flere akuttsykehus og fødestuer blir vurdert lagt ned. Det har skapt sterke reaksjoner.

Noen av forslagene som har kommet fram innebærer å legge ned akuttfunksjonene ved sykehus i Lofoten, Narvik og Helgeland.

Bakgrunnen for dette ifølge Helse Nord er stort mangel på fagfolk. «Dagens struktur er ikke mulig å bemanne» skriver de på deres nettsider.

Men den forklaringen møter motbør hos politikere og overleger ved sykehusene.

Bakgrunn: Helseministeren vil ikke gripe inn i sykehusdebatten

Hvilket sykehus mangler folk?

I Lofoten er Gravdal sykehus underlagt Nordlandssykehuset og i Narvik er sykehuset underlagt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Nordlandssykehuset har 53 stillingsannonser ute på deres nettsider.

Av disse er åtte stillinger ved Gravdal sykehus i Lofoten.

Her er det kun én sykepleierstilling som er utlyst, i 80 prosent.

På UNN sine sider lyses det ut 104 stillinger.

Åtte av disse i Narvik.

Én av disse annonsene søker etter bioingeniører i flertall, men opplyser de har en fast stilling ledig.

Hovedvekten av ledige stillinger som utlyses er ved sykehusene i Bodø og Tromsø, som foreslås uendret.

Både NRK og Avisa Nordland har tidligere skrevet om at Helse Nord sier de mangler over 1100 fagfolk, men at de ikke greier å gjøre rede for alle.

Mandag er det 229 stillingsannonser å spore blant sykehusene i Nord-Norge.

I enkelte utlysningstekster kan det være de ser etter flere kandidater til en stilling, enten fast eller vikariat.

– Ser ikke på bemanning

Stortingsrepresentant Siv Mossleth sier måten Helse Nord jobber for å løse utfordringen, er ødeleggende for det som trekkes fram som hovedproblemet – bemanningskrisen.

Senterparti-politikeren har brukt den siste uka på å reise til sykehus i Vesterålen, Lofoten og Narvik.

– De største bemanningsutfordringene er i Bodø og Tromsø, men det ses ikke på i det hele tatt, sier hun.

– Arbeidsgruppene ser jo ikke bemanningen, eller hvordan løse den, bare på ny struktur. Man kunne hatt arbeidsgrupper som kunne sett på hvordan løse bemanningskrisen i stedet for. Det er altfor lite vektlagt i arbeidet som pågår. Samtidig er det ikke tatt hensyn til sikkerhet og beredskap, sier hun.

– Det er ingen av legene som rekker opp hendene og sier de vil flytte til Tromsø, sier hun om inntrykket hun fikk om folk var flyttevillig skulle tilbudene bli lagt ned.

Hun sier også det er en stor svakhet at Helse Nord ikke ser seg selv i speilet.

– Hvordan blir Helse Nord ledet? Helse Nord sin ledelse skal ikke ses på i dette arbeidet, heller ikke bemanning, sikkerhet og beredskap, sier hun.

Ved sykehuset i Narvik stusser de også over begrunnelsene til Helse Nord.

John Martin Pedersen, overlege og tillitsvalgt ved kirurgisk avdeling i Narvik, sier de klarer seg med bemanningen de har, men at de er «kronisk underbudsjettert». De skulle gjerne skulle hatt penger til å ansette en overlege til, og mener de hadde klart å rekruttere til det.

– Da trenger vi ikke leie inn noen vikarer i forbindelse med ferier og permisjoner og slikt, men det har vært helt umulig å få midler til det.

– Men Marit Lind, direktør ved Helse Nord, sier det ikke er penger det står om?

– Tøv. Det er penger det står om.

Les svaret fra Helse Nord her

Pedersen sier Narvik er et populært sted for leger å starte sine medisinske karrierer, og at de ikke har hatt utfordringer med å rekruttere leger når det har vært ledige stillinger. Han reagerer på Helse Nord ledelsens arbeid som han mener ikke gir mening.

– Det er ikke lagt fram alternative måter å løse bemanningsproblemene i Tromsø på, det har vi ikke sett et kvekk på. Hvis man tror at man kan legge ned Narvik, å flytte oss som sjakkbrikker til Tromsø? Glem det. Folk er ikke interessert i å flytte til Tromsø, sier han.

– Det er ikke samsvar mellom problemene som legges fram, og forslagene til løsning.

Også i Lofoten sier de at bemanningen er god. Overlege Robert Hammer ved sykehuset i Gravdal sier det ikke er på de små lokalsykehusene at skoen trykker.

– Vi opplever at vi har god rekruttering, selv om litt avsidesliggende sykehus. Det er fordi det er små forhold, og nære forbindelser – og vi satser på de lokale vi får innom, om det er studenter eller LIS-leger. Da blir de sett, og da blir de værende. Vi har drevet aktiv rekruttering over mange år, og det bærer frukter. Vi mangler ikke operasjonssykepleiere eller jordmødre. Den største utgiften vår er enkelte medisinske overlege-vakter, og en ledig gynekologstilling. Bemanningen på kirurgisk overleger er veldig god. De fleste er fast ansatt, sier han.

– Vi føler oss urettferdig rammet.

Også Hammer sier det ikke er noen automatikk i at folk vil flytte fra Lofoten til eksempelvis Vesterålen eller andre byer med sykehus.

– Vi føler jo ikke at det er gjort tilstrekkelig med jobb med tanke på rekruttering. Den rekruttering vi har gjort i Lofoten har vi fått til helt på egen hånd, uten hjelp fra Helse Nord. Det fungerer godt her.

Også i Rana reageres det på argumentasjonen. Onsdag skrev sykepleierne ved Intensivavdelingen ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana en kronikk i Rana Blad med tittelen:

«For oss virker det helt bakvendt at bemanningsutfordringer brukes som argumentasjon når Helse Nord vurderer nedleggelse av et lokalsykehus der vi faktisk klarer å rekruttere og beholde helsepersonell som vil bo, leve og jobbe her».

«Nord-Norges Balkan».

Stortingsrepresentant Mossleth sier sykehusstrukturen i nord, og i Nordland spesielt, har vært gjennom heftige debatter før det ble landet – etter det hun mener var grundige vurderinger av plasseringer, og bred involvering.

Hun trekker spesielt fram Helgeland, der det var stor diskusjon og uro for hvor nytt sykehus skulle ligge. Debatten ble etter hvert så intens at regionen fikk kallenavnet «Nord-Norges Balkan».

Til slutt måtte daværende helseminister Bent Høie (H) komme på banen og avgjøre at sykehuset skulle ligge på to lokasjoner, med hovedsykehus i Sandnessjøen og omegn og akuttsykehus i Mo i Rana.

Nå er det igjen lagt fram et alternativ om ett stort sykehus som skal dekke regionen.

– Høie-vedtaket var godt balansert, og støttet opp under vedtaket Nordland fylkeskommune gjorde. Helgelandssykehuset er vel det sykehustilbudet som er lengst utredet, og så skal alt settes på spill? Det er så ødeleggende, sier hun, og kaller håndteringen uklok.

En politisk ramme

Mossleth sier det er en politisk ramme Helse Nord må forholde seg til, ettersom det i Hurdalsplattformen står at regjeringen skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, og «flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen».

– Men dette havner til slutt på bordet til helseministeren?

– Ja, og da blir min rolle å sørge for at helseministeren holder seg innenfor Hurdalsplattformen. Vi ønsker ikke å legge ned akuttfunksjonene vi har. Lofoten, Narvik og Helgeland er lagt, så må man finne de gode løsningene for sykehusene innenfor den rammen.

Prosessen videre er at Helse Nord skal ferdigstille et forslag som skal ut på en åtte uker lang høringsfrist, før de gjør sitt endelige vedtak. Det vedtaket havner på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols bord i april, som da skal gjøre en endelig avgjørelse.

– Hvis Helse Nords forslag blir stoppet politisk, så er det jo mye arbeid som legges ned nå som gjøres uten grunn?

– Jeg synes ikke prosessen som foregår nå er klok i det hele tatt.

– Tenker du da helseministeren burde gripe inn nå?

– Jeg tenker at Helse Nord er en foretaksmodell der det ikke er så enkelt å gripe inn politisk. Men det er helt klart at ministeren må passe på at det som kommer ut av dette er innenfor det som står i Hurdalsplattformen, og da kan du ikke legge ned slik det er i dag. Du kan ikke endre den strukturen.

Helse Nord: – For tidlig å si

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, er forelagt kritikken fra fagmiljøene og politiker Mossleth.

Kommunikasjonsrådgiver Ingrid Bredesen Hangaas svarer for henne i en mail til Dagsavisen.

– Et av hovedmålene med utredningen er å skape en struktur som lar seg bemanne. Det er noe alle arbeidsgruppene jobber med, sier hun om hvorfor ikke en arbeidsgruppe ser spesifikt på hvordan løse bemanningsutfordringen.

– Hvorfor er det forslag om å legge ned akuttfunksjonene i Lofoten og Narvik, når utfordringen for rekruttering er i Bodø og Tromsø?

– Det er for tidlig å si hvilke endringsforslag som kommer. Vi kommenterer ikke på det løpende arbeidet i arbeidsgruppene, skriver hun, og forteller at gruppene skal levere sine rapporter 14. november.

– Det er viktig å understreke at de delrapportene inneholder anbefalinger, og ikke beslutninger. Anbefalingene skal brukes i arbeidet med å lage en helhetlige plan for funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord. Et høringsutkast av denne planen skal styrebehandles 20. desember. Den blir deretter sendt ut på en åtte uker bred høring, sier hun.

– Det er for øvrig ikke unaturlig at de største sykehusene har flest antall ubesatte stillinger de har langt flere ansatte.

– Leger sier det er mulig å rekruttere til Gravdal og Narvik – hvorfor fremlegges rekrutteringsvansker som grunn for å legge ned akuttfunksjon?

– Regionale tall fra mai måned viser at hver femte hele stilling i Helse Nord var bemannet ved overtid, mertid eller dyr innleie. Bemanningsutfordringen gjelder både store og små enheter.

– Hvilke forsøk er gjort på rekruttering i regi av Helse Nord?

– Det jobbes kontinuerlig med å beholde de fagfolkene vi har og rekruttere nye i alle helseforetakene i Helse Nord. Noen enheter lykkes godt med dette arbeidet, men for regionen samlet ser vi store utfordringer med å sikre nok kompetanse til alle driftsstedene våre. Vi erfarer at tilgangen på den kompetansen vi trenger er blitt vanskeligere de siste årene.

– Hvorfor er det bare 229 stillinger utlyst (pr. mandag 06/11), når det er uttalt at det mangler over 1100 fagfolk?

– Utlyste stillinger er ikke alene et godt mål når vi skal vurdere hvor mange fagfolk vi mangler. For driften av sykehusene er det udekkede behovet for fagfolk som er viktig. Det vil si ledige faste stillinger, permisjoner av ulike typer, sykefravær og så videre. Vi kan for eksempel ikke utlyse en fast stilling som eies av en LIS-lege som er i spesialiseringsperiode ved et annet helseforetak, eller når en av våre medarbeidere har foreldrepermisjon. Likevel gir dette fraværet oss et udekket behov som må erstatte enten ved bruk av vikarer, overtid, ekstravakter eller innleie, sier hun.

– I tillegg har vi flere sårbare områder eller profesjoner, eksempelvis innenfor psykisk helsevern og radiologi, hvor vi ikke får søkere på utlyste stillinger. Vi har derfor ikke en kontinuerlig utlysning for disse stillingene, selv om de er ledige. Vi har også et høyt sykefravær som gir driftsmessige utfordringer, siden vi har akuttfunksjoner som må bemannes med riktig kompetanse 24 timer i døgnet året rundt.

– Mener Helse Nord at Hurdalsplattformen blir oppfylt ved å gjennomføre alternative forslag?

– Det er for tidlig å si hvilke endringer som vil komme. Men befolkningen i Nord-Norge skal være trygge på at de også i fremtiden skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, både akutt og planlagt.

Les Sigrid Bonde Tusviks kommentar: Sykepleiere har lov til å være forbanna

Les flere helsesaker her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Helseministeren vil ikke gripe inn i sykehusdebatten ]

[ SV: - Helse Nords forslag strider mot Hurdalsplattformen ]