Nyheter

Helseministeren vil ikke gripe inn i sykehusdebatten

Sykehus-striden mellom Helse Nord og politikerne og befolkningen i Nord-Norge fortsetter uten innblanding fra statlig hold.

Helseopprøret i Nord-Norge stopper ikke. Etter at et internt arbeidsnotat ble lekket fra Helse Nord, der flere akuttsykehus foreslås nedlagt, har både befolkning og politikere ropt varsku, og ber helse- og omsorgsministeren komme på banen og dra i nødbremsen.

Det kommer etter flere år med dårlig økonomi som allerede har påvirket tjenestetilbudet til sykehusene.

Men Ingvild Kjerkol vil ikke bryte inn i prosessen.

I en e-post til Dagsavisen skriver helse- og omsorgsministeren at hun har tillit til helseforetaket.

– Denne prosessen ligger nå til Helse Nord og det vil være en bred høring om forslagene som det er viktig at så mange som mulig deltar i slik at alle syn og begrunnelser blir kjent før beslutning fattes, skriver hun.

Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol besøkte tirsdag Sandnessjøen sykehus. Her sammen med Bunadgeriljaens Line Føsker.

Stor misnøye blant befolkning

Over 7000 har så langt meldt seg inn i Facebook-gruppen «Vi som IKKE har tillit til Helse Nord og sykehusprosessen», som Dagsavisen omtalte forrige uke.

Flere Arbeiderparti-topper i landsdelen ba Kjerkol om å komme på banen, dra i nødbremsen for å stanse prosessen, og sikre bedre medvirkning av kommuner og fylker.

Vi er informert, ikke involvert, sa ordfører i Rana kommune, Geir Waage (Ap), om situasjonen.

Sammen med flere andre ordførerkolleger i Nordland truet han med boikott av prosessen.

Geir Waage, ordfører i Rana

Helse Nord på sin side sier det er nødvendig med endringer for å få et forsvarlig helsetilbud i landsdelen. Foretaket sier kommunene er involvert i arbeidet på flere områder, og vil fortsette arbeidsprosessen med å legge fram forslag for fremtidig sykehusstruktur i november. Deretter venter en åtte uker lang høringsfrist.

Dagsavisen viser helse- og omsorgsministeren argumentene fra ordførerne som mener at kommunene ikke involveres nok, og at tidsaspektet anses som urealistisk. Videre spør vi om hun mener det mangler god nok medvirkning.

Kjerkol svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver at hun har tillit til at Helse Nord gjennomfører prosessen på en god måte.

– Det skal være en bred involvering under utarbeidelsen av forslagene som skal leveres fra arbeidsgruppene, som også sendes på høring i etterkant.

Fylkesrådslederen mener Helse Nord hopper bukk over ministerens ordre, og går rett på tiltak fremfor å vurdere. Mener du Helse Nord nå gjør det du ba om?

– Dette er en beskrivelse som jeg på ingen måte deler. Arbeidet som gjøres i Helse Nord nå, i de ulike arbeidsgruppene som er satt ned, er å vurdere ulike tiltak. Det er også viktig å understreke at arbeidsgruppene har en bred representasjon, sier hun, og sier det er viktig at alle med meninger og synspunkt deltar i høringen.

– Kan du støtte slike nedleggelser som foreslås, eller vil du stoppe det hvis det blir foreslått?

– Jeg vil vurdere de konkrete forslagene når jeg har mottatt dem fra Helse Nord etter den brede og åpne høringen de skal gjennomføre i tråd med oppdraget som er gitt.

Ordfører mener nedleggelse vil hindre vekst

Ordfører Waage har sagt at han mener planene til Helse Nord ville være direkte hinder for at landsdelen skal nå vekstambisjonene innen grønn industri, sjømat og reiseliv – næringer regjeringen satser på i regionen.

Dagsavisen spør om Kjerkol frykter fraflytting fra nordnorske distrikt om sykehusnedleggelsene gjennomføres. Det svarer hun ikke på, men sier hun er bekymret for helsetilbudet i Nord-Norge om man ikke tar grep.

– Derfor er det så viktig at vi nå snur alle steiner og at flest mulig benytter seg av høringsrundene. Kommunene har også personellutfordringer. Skal vi ha en sterk helsetjeneste i nord, så må vi være ærlige på at det er nødvendig å få til endringer.

– Ap-topper i landsdelen ber om et møte om situasjonen, vil du møte dem?

– Ja, jeg planlegger å møte både Ap-folk og andre engasjerte i Nord-Norge, før jeg tar min beslutning. Her er det viktig at alle får komme til orde.

Kjerkol: – Forstår engasjementet

Kjerkol sier hun forstår godt at folk engasjerer seg for den fremtidige helsetjenesten.

– Et godt helsetilbud er helt nødvendig for at vi skal oppleve trygghet og få hjelp når vi trenger det, sier hun.

Hun sier videre at helseforetaket Helse Nord nå følger nå opp oppdraget som regjeringa har gitt om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen, som hun har bedt om.

– Arbeidsgruppene skal levere sitt arbeid i november. Deretter skal styret i Helse Nord behandle saken i desember før det sendes på en åpen og bred høring. Her skal alle få si det de mener, og jeg håper så mange som mulig sender inn høringssvar slik at alle forslag og argumenter spilles inn.

– Er det ikke avgjørende at både befolkning og politikere i regionen har tillit til sitt helseforetak? Nå er det en økende mistillit, hva tenker du om det?

– Vi må tåle og forvente at folk har ulike meninger om fremtidens helsetilbud i nord. Det viktige er at så mange som mulig deltar i høringsprosessen som Helse Nord vil invitere til.

---

Fakta om ansvarsfordelingen i helseforetakene

– I Norge er helsesektoren inndelt i regionale helseforetak. Dette er Helse Nord, Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest. Hver av disse foretakene eier så sykehusforetakene i hver sin region.

– Regjeringen, ved Helse- og omsorgsdepartementet, er eier av helseforetakene.

– De regionale helseforetakene har hvert sitt styre, som er utnevnt av helse- og omsorgsdepartementet.

– Ansvarsfordelingen er fordelt i tre ledd, gjennom det som kalles helseforetaksloven:

  • Det øverste leddet kalles foretaksmøtet, der eieren av foretaket – altså departementet – har all myndighet, og kan instruere styret i alle saker. De kan også omgjøre vedtak.
  • Det neste leddet er styret, som har ansvar for at foretakets samlede virksomhet er organisert på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder fastsettelse av budsjett og virksomhetsplan.
  • Det tredje og siste leddet er daglig leder, eller administrerende direktør, som har ansvar for foretakets daglige drift.

– Men helseforetaksloven har også en del bestemmelser som innskrenker styrets myndighet. Loven sier at Helse- og omsorgsdepartementet skal gjøre vedtak i saker av vesentlig betydning, samt angående salg av fast eiendom.

---

Mer fra Dagsavisen