Dette er dine rettigheter når du skal føde

– Norge har ingen egen lov for fødende. Det finnes generelle pasientrettigheter som er spredt over flere lover, og retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet – men disse er primært rettet mot tjenestetilbyder og helsepersonell.

Det sier Lisa Eian til Dagsavisen. Hun er familierettsadvokat og styremedlem i Barselopprøret.

Man kan spørre seg hvilke rettigheter fødende kvinner har i Norge per i dag. Barselopprøret har samlet 12 punkter som stilles til tjenestene som fødende mottar.

De siste månedene har Dagsavisen fortalt sterke historier om hvordan reduserte fødetilbud i Norge går ut over kvinnene, barna og partnerne. Blant annet har vi skrevet om Melissa, som etter fødselen endte opp i Molde, mens den nyfødte sønnen Miran Lucas ble fløyet til Ålesund – langt unna deres hjem i Kristiansund. Hun fikk ikke se sønnen på 27 timer etter fødselen.

På Kvinnedagen i fjor skrev Eian et brennende engasjert debattinnlegg på VG om nettopp disse retningslinjene, og hvordan mangel på lovverk gir kvinner svak rettssikkerhet.

«Retningslinjene har ikke rang som formell, norsk lov og fastsetter derfor ikke lovbestemte rettigheter. Konsekvensen er at det er uklart hvilke rettigheter kvinner faktisk har, skriver hun i debattinnlegget.

Nå ønsker hun at Norge blir et foregangsland for en egen lov for fødende kvinner.

---

Dine rettigheter ved fødsel

Her er en oversikt over 12 av de rettighetene vi har i svangerskap, fødsel og barseltid. Kilder finnes på Barselopprøret.no.

• Du skal få ha svangerskapskontrollene dine hos en jordmor hvis du vil.
• Du skal få følge til fødestedet hvis du bor 90 minutter eller mer unna fødestedet.
• Du skal ha jordmor til stede hele tiden under aktiv fødsel og helt til fødselen er over.
• Du skal få ha med deg partner/støtteperson i svangerskapet, under hele fødselen og i barseltiden.
• Du skal få informasjon om og kunne gi samtykke til alle undersøkelser og inngrep som gjøres. Informasjonen skal gis på en måte som gjør at du forstår.
• Du skal bli lyttet til, og dine ønsker skal respekteres. Du skal ikke bli tvunget til å gjøre noe mot din vilje.
• Du skal få tilbud om en samtale om fødselen med jordmor/lege som tok imot barnet.
• Du skal få bli på sykehuset til du føler deg klar for å reise hjem. Før du reiser hjem skal det lages en plan med helsestasjonen for videre oppfølging av deg.
• Du skal få minst ett hjemmebesøk av jordmor etter at du har kommet hjem.
• Du skal få ammeveiledning som gjør deg i stand til å etablere og opprettholde amming og håndtere vanlige ammeproblemer.
• Du skal få tilbud om en gratis kontroll etter fødsel. Fokus skal være på din fysiske og psykiske helse i tillegg til prevensjon.
• Du har rett til å klage hvis du har opplevd noe du mener er feil. Du kan klage til sykehuset/helsestasjonen eller til Statsforvalteren.

Kilde: https://barselopproret.no/fordypning/dine-rettigheter-12-kjappe

---

– Hvorfor er det viktig at fødende kvinner har en egen lov?

– Senest i mars påpekte Kvinnehelseutvalget at fødsels- og barselomsorgen har blitt nedprioritert over tid, at det mangler systematisk satsing og anerkjennelse av disse tilbudene og hva de betyr for kvinner, sier Eian.

Hun mener at den lovgivningen vi har for gravide, fødende og barsel i dag er fragmentert og vag. Det gjør det vanskelig å finne ut av hva man har krav på.

– Innføring av lover og rettigheter gjøres på samfunnsområder der det er behov for å endre en tilstand. Lover må overholdes av myndighetene, herunder sykehusene og kommunene som ivaretar henholdsvis fødsels- og barselomsorgen. Ved innføring av rettigheter, må ressursene følge etter, sier hun.

– Spørsmålet om innføring av rettigheter er i stor grad et verdispørsmål – hvordan vil vi som samfunn ivareta de fødende.

Fredag 20. oktober var det Norgespremiere på dokumentarfilmen «Bunadsgeriljaen». I den forbindelse uttalte grunnlegger Anja Solvik at «Alle vet at fødsler ikke lønner seg» med henblikk på at helseforetakene sitt oppdrag er lønnsomhet.

Eian trekker også fram at økonomi spiller inn på hvilke tilbud fødende får i Norge.

– Ja, det er også et samfunnsøkonomisk spørsmål om hvordan landets økonomiske ressurser skal prioriteres. Vi kan ikke se at det er andre virkemidler som er bedre egnet til å forbedre dagens situasjon, enn det å lovfeste rettigheter, sier hun.

– Vi ønsker velkommen en debatt om innføring av særskilte rettigheter gjennom egen lovgivning for fødende.

[ (+) Situationship: – En liksom-nærhet som blir veldig tom ]

En viktig brikke

Ofte inngår fødende kvinners rettigheter i lands helselovgivning, forklarer Eian.

– Argentina har en egen lov og Chile er i ferd med å vedta en egen lov. Det er også flere land som har enkelte egne lovbestemmelser og forskrifter spesifikt for fødende, for eksempel Danmark. Felles i Europa er også Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og de bestemmelsene der som er relevant for fødende der.

– Hvorfor bør Norge være først med en egen lov, mener du?

– I Norge har vi relativt små forhold og få fødsler. Vi har muligheten til å være et foregangsland ved å innføre et eget lovverk, sier Eian.

Ettersom situasjonen i dag gjør det vanskelig å finne fram til hva man har krav på, som også gjør det vanskelig i klagesaker.

– Innføring av en egen lov vil vise at vi som samfunn verdsetter de som bringer barn til verden. Fra politisk hold er det uttrykt ønske om flere barnefødsler. Særskilt lovgivning som ivaretar fødende, vil være en viktig brikke som må på plass for å oppnå dette.

[ Jordmødre slår alarm: – Vi blir ikke hørt ]

Ikke juridisk bindende

De 12 punktene på Barselopprørets listes over rettigheter er hentet fra veiledninger og retningslinjer til det eksisterende lovverket som blant annet sikrer pasienters rettigheter.

– Hensikten med oversikten på nettsidene er å samle de kravene som stilles til tjenestene i dag, selv om ikke alle er gjort i lovs form. Flere av punktene følger av retningslinjer som legges til grunn for hva som er faglig forsvarlig praksis. Sykehusene har plikt til å gjøre retningslinjene kjent i virksomheten og integrere disse i rutinene sine, sier Eian.

– Dersom et nytt lovverk skal utformes, hvem skal gjøre arbeidet med det og hvor lang tid tar det?

– En prosess med lovgivning for fødende startes fra politisk hold. Det er vanlig at det først gjennomføres en utredning i et offentlig oppnevnt utvalg, forklarer hun.

Deretter må departementets lovforslag gjennom en offentlig høringsrunde. Lovforslaget må også gjennom behandling i Stortinget i to omganger før det er vedtatt.

– Det har vært flere representantforslag behandlet i Stortinget tidligere om enkeltrettigheter som for eksempel bedre barselomsorg og retten til ammeveiledning.

Og i april i fjor fattet Stortinget vedtak om å be regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid, for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.

– Det ble også vedtatt å utrede behovet for behandlingssenter hvor mor og barn kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon, og å rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel, sier Eian.

[ Barselopprøret: – Dette er helt forferdelig å lese ]

Ingen planer om egen lov

Dagsavisen har stilt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol spørsmål om hva hun tenker om behovet for en egen lov for fødende. Og hva er sannsynligheten for at man kan utrede muligheten for et eget lovverk for fødende fra politisk hold, samt Barselopprørets påstand om at lovgivningen vi har for gravide, fødende og barslende i dag er fragmentert og vag.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng svarer i e-post på vegne av ministeren at regjeringen ser på ulike forslag for å bygge et mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barseltilbud.

– Dette for å sikre at vi fortsatt har et fødetilbud i verdensklasse med få skader og komplikasjoner slik vi er vant med i Norge, skriver han.

– Et eget nytt lovverk er ikke en del av denne gjennomgangen fordi utfordringene først og fremst handler om tilgang på personell og kompetanse og mer sammenhengende tjenester, noe flere lovkrav ikke vil løse.

Regjeringens arbeid om en helhetlig og sammenhengende svangerskap, føde – og barselomsorg blir lagt fram for Stortinget gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan i vinter.

[ Barnehagelærere brøler for døve ører ]

Lisa Eian: – Det ene utelukker ikke det andre

Lisa Eian er ikke enig Bekengs tilstandsbeskrivelse.

– Problemene i fødselsomsorgen handler ikke bare om bemanning. Det handler også om at kvinner ikke blir hørt, og at de ikke får det tilbudet de etter retningslinjene skulle fått. Jeg tror tvert imot at vi ikke vil få nok personell før kvinner for eksempel har lovfestet rett til én-til-en omsorg fra jordmor under aktiv fødsel, sier hun.

– Samtidig viser uttalelsen det vi som brukerorganisasjon opplever, nemlig manglende vilje hos helseministeren til å lytte til hva både de fødende, brukerorganisasjonene og jordmødrene forteller om de utfordringene som eksisterer i tjenestene i dag.

– Det er også forstemmende å høre at statssekretæren har lite tro på jussen som virkemiddel. Lovverk er viktig for å styrke rettssikkerheten til fødende.

[ – Man klarer ikke å få folk til å søke på et yrke som ikke har det bra ]