Nyheter

«Brems i skogvernet» stanser vern av 300 skogområder

– Dårlig gjort, sier skogeier Astrid Berg Langvandsbråten. Hun ville bidra til målet om ti prosent skogvern, men fikk avslag i siste øyeblikk. Snart kan mange andre skogeiere få lignende avslag.

– Skogen spiller en avgjørende rolle for naturmangfoldet i Norge. I skogen finnes 13 truede naturtyper og 1.330 truede arter, uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), da regjeringen i juni vernet 42 nye skogområder i åtte fylker.

Likevel er myndighetene fortsatt bare litt over halvveis til målet om vern av ti prosent av skogen, etter snart 20 år med frivillig skogvern.

Det skyldes ikke mangel på skogområder som kan vernes, påpeker Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Per dags dato er over 600 tilbudte skogområder til behandling hos vernemyndighetene, og skogeierne er klare til å tilby flere, forteller han.

– Begrensningen er bevilgningen over statsbudsjettet, tilføyer Skorge.

– Føring om en brems

Mengden av tilbud om vern er større enn det er budsjettmessig dekning for, bekrefter Gunnar Kjærstad, fagdirektør i verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet.

– I 2022 fikk Miljødirektoratet en føring fra Klima- og miljødepartementet om å gjennomføre en brems i skogvernet, forteller Kjærstad.

– Av de områdene som er tilbudt vil cirka halvparten være aktuelle å fremme for vern, opplyser han.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet, mener likevel at det er feil å karakterisere dette som en brems i skogvernet.

– Vi har bedt Miljødirektoratet prioritere tilbud om frivillig vern av skog med høye verneverdier, nettopp for å ta vare på naturmangfoldet og rødlistede arter, sier Syrstad.

Dette er regjeringen også villig til å bruke mye penger på, påpeker statssekretæren.

– I år bevilger vi et rekordstort beløp til skogvern, og har for første gang passert en halv milliard kroner til formålet, sier Syrstad.

Regjeringen vernet 42 nye skogområder 20. juni. Skitnebufjellet og Kopslandåsen naturreservat i Notodden kommune i Telemark ble da utvidet. Her er det blant annet gammel lågurtfuruskog.

– Oppfyller alle krav

Dette rekordbeløpet er til liten hjelp for Astrid Berg Langvandsbråten. Hun er en av skogeierne som allerede er blitt rammet av at det ikke er nok penger til alle dem som frivillig vil verne deler av skogen sin mot en økonomisk kompensasjon fra staten.

Langvandsbråten trodde inntil ganske nylig at 1.100 dekar av skogen hennes i Krødsherad i Buskerud, ville bli vernet.

– Alt var klarlagt for utbetaling, men så ble vilkårene endret og avtalen ble ikke fullført. Det synes jeg er dårlig gjort, sier hun.

– Hvordan er området du har tilbudt for vern?

– Det er et vanskelig tilgjengelig område. Det er vanskelig å drive skogsdrift der. Men det oppfyller all krav til vern. Det er ofte i de vanskelig tilgjengelige områdene at miljøverdiene ligger, svarer Langvandsbråten.

– Ordningen med frivillig vern er derfor litt tosidig. Den er bra for skogeierne også.

– Hva kommer du til å gjøre med dette området nå?

– På grunn av miljøverdiene kommer jeg ikke til å prøve å få tatt ut tømmer der, svarer Langvandsbråten.

– Hvilke konsekvenser får det for deg at du ikke får de pengene du regnet med for vernet?

– Jeg lever godt uten det oppgjøret, men vernepenger pløyes ofte inn i skogen, for eksempel til vedlikehold av veinettet der.

Hvor mye Langvandsbråten skulle få for sine 1.100 dekar med skog i Krødsherad, vil hun ikke si noe om. Hun håper fortsatt at dette skogområdet kan bli del av det frivillige skogvernet.

– Politiske beslutninger varierer, sier Langvandsbråten.

– Over 600 tilbudte skogområder er til behandling hos vernemyndighetene, og skogeierne er klare til å tilby flere, forteller Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Har fungert veldig bra

Det er over 120.000 skogeiere i Norge. Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene som representerer dem, og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog, startet i 2003. De første vernevedtakene som følge av dette, skjedde i desember 2015. Da ble to områder i Bærum, ett område i Fyresdal og tre områder i Drangedal vernet.

– Ved vernetidspunktet var det godt kjent at disse tre (områdene i Drangedal) hadde store verneverdier, inkludert at de var levested for en rekke truede arter.

Det opplyser sier seniorrådgiver Fred Marius Svendsen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, til Dagsavisen.

– Disse verneverdiene er ivaretatt og finnes fortsatt i dag, og med det kan vi si at vernet har fungert veldig bra, konstaterer Svendsen.

– Så vernet av disse områdene har blitt respektert?

­– Kontroll og oppsyn utføres av Statens naturoppsyn (SNO). Det har blitt holdt oppsyn med områdene i flere omganger, og SNO melder til oss at det er få eller ingen utfordringer med etterlevelsen av regelverket her, svarer Svendsen.

Også i andre verneområder får naturen stort sett være i fred, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er svært sjelden at det rapporteres om ulovlig hogst eller andre inngrep, sier fagdirektør Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.

– Men det finnes unntak, fortsetter Kjærstad, og nevner to hendelser tidligere omtalt av Dagsavisen.

I 2021 fikk Moss kommune et forelegg på 500.000 kroner for brudd på naturmangfoldloven og vannressursloven etter hogst av flere hundre trær i Vardåsen naturreservat, året før.

I 2012 oppdaget Statens naturoppsyn at over 60 store løvtrær var blitt forgiftet og «systematisk og målrettet drept» i Ekebergskråningen naturreservat i Oslo. Etter en omfattende etterforskning ble én person siktet, men i 2014 ble saken henlagt av politiet.

– Det finnes nok også flere tilfeller av hogst og andre inngrep. Det har også forekommet at enkelttrær er blitt hogd, for eksempel i forbindelse med friluftsliv. Samlet sett er imidlertid omfanget av ulovlige inngrep svært begrenset, konkluderer Kjærstad.

I Lødingen kommune i Nordland finner vi nå Torselva naturreservat med gammel lauvskog, etter regjeringens seneste vernevedtak.

– Økende mengde tilbud

Før ordningen med frivillig skogvern kom i gang, var 1,6 prosent av skogen i Norge vernet.

I 2016 vedtok Stortinget at ti prosent av skogen skulle vernes ved frivillig vern.

Siden er det fattet en rekke vernevedtak. Etter det seneste vernet i juni, er nå totalt 860 skogområder og «noe over 5,2 prosent av all skog» vernet, ifølge regjeringen.

Regjeringen planlegger vern av ytterligere skogområder til høsten, ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet, forteller at områder med «høy naturfaglig kvalitet» nå blir prioritert, men også at det er takket nei til «områder som kunne fylt mangler i vernet.»

– Miljødirektoratet mottar en betydelig og økende mengde tilbud om frivillig vern på privat grunn. Samtidig har det vært en økning i tømmerprisene, noe som medfører økte erstatningskostnader. Dette har gitt en større mengde tilbud om vern enn det er budsjettmessig dekning for, forklarer Kjærstad.

– Miljødirektoratet har derfor sammen med statsforvalterne tatt en gjennomgang av mottatte tilbud og avklart hvilke områder som er aktuelle for vern, og hvilke som må avslås. Det gjenstår avklaring av cirka 50 områder, hvor det er behov for ytterligere opplysninger før avgjørelse kan tas. Disse områdene forventes avklart i løpet av tidlig høst.

I Vassfaret i Viken fylke er nå en stor skogdal vernet som naturreservat.

– Utenfor regjeringens kontroll

– Høye tømmerpriser betyr mindre vernet skog per krone til tross for rekordstore budsjetter, påpeker statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet.

– Den store køen har oppstått fordi mange skogeiere ønsker å tilby skog til frivillig vern nå som prisene er høye, og det ble derfor nødvendig å rydde i køen slik at områdene med høyest verneverdier blir vernet først.

– Det beste for rødlistede arter ville vært lave tømmerpriser, men akkurat tømmerprisene ligger utenfor regjeringens kontroll, fortsetter Syrstad.

– Derfor skal vi følge opp (den globale) naturavtalen med en bredere verktøykasse enn skogvern, da den dyreste måten å beskytte verdifull natur på ikke nødvendigvis er den beste.

– For eksempel må vi ikke miste synet av den skogen som ikke vernes. Det er like så viktig at den forvaltes på en bærekraftig måte som styrker naturmangfoldet.

Seks milliarder så langt

– Hvor mye får skogeiere i kompensasjon for skog som blir vernet?

– Skogeierne får en erstatning for framtidige tap av inntekt, svarer Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.

– Dette innebærer en beregning av hvor mye skogen kunne gitt av inntekt, fratrukket kostnader ved å drive skogen. Hva skogeier får i kompensasjon vil dermed variere etter tømmervolum, tømmerpris og driftskostnader.

Siden 2003 og fram til og med revidert statsbudsjett for 2023, har de samlede bevilgningene til skogvern vært på i alt cirka seks milliarder kroner, får Dagsavisen opplyst fra Klima- og miljødepartementet.

NB! Hvordan disse milliardene fordeler seg på frivillig skogvern kontra vern av Statskog-arealer og annet skogvern, har ikke departementet «spesifikke oversikter over», får Dagsavisen også opplyst.

– Skogvernet gjennomføres både på offentlig eid grunn og på privat grunn. Særlig Statskog SF eier mye skog i høyereliggende områder og det er her gjennomført ett betydelig vern, opplyser Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.

– I lavlandet eier private det meste av skogen, og det er her vi får flest tilbud om frivillig vern. Det er disse lavereliggende områdene som blir prioritert fremover. Det er også denne type skog det er vernet mest av de senere år.

– Viktige skogområder

– Ved frivillig vern av skog konkretiserer miljømyndighetene hvilke typer skog det ønskes tilbud på. Vi erfarer en god tilgang av viktige skogområder som fyller disse kriteriene, fortsetter Kjærstad.

Skogområdet som Astrid Berg Langvandsbråten kom med tilbud om i Krødsherad, er del av et område på totalt 4.857 dekar som fem skogeiere eier.

– Vi gikk sammen om dette vernetilbudet, forteller Langvandsbråten.

Vern av dette området ville ført til utvidelse og sammenbinding av naturreservatene Haverstingen og Storås i Krødsherad, og oppfylt vernemyndighetenes ønsker om et storområde på over 10.000 dekar, ifølge Viken Skog.

– I små, fragmenterte områder er risikoen større for at arter kan forsvinne, selv om området er vernet, påpeker Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Norges Skogeierforbund har likevel ikke mistet troen på frivillig skogvern.

– Vi har tro på at frivillig vern også framover er den beste løsningen, sier administrerende direktør Per Skorge.

– Forutsetningen er at myndighetene ikke parallelt bruker tvangsvern og at det bevilges tilstrekkelig med midler over statsbudsjettet.

– Er dere fornøyd med kompensasjonen skogeierne får?

– Kompensasjonen er tilstrekkelig til at mange skogeiere har valgt å tilby vern av skog, svarer Skorge.

Men…

– Økte tømmerpriser og fokus på å verne mer høyproduktiv skog, gjør at kompensasjonen framover må styrkes om hastigheten i vernearbeidet skal opprettholdes, sier Skorge.

– Vil fortsette å tilby

Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog – den andre store skogeierorganisasjonen, omtaler dagens kompensasjon ved frivillig skogvern som «kurant».

– Kompensasjonen grunneierne får for å avstå skog til vern, er basert på et engangsbeløp for tapet av alle framtidige tømmerinntekter på arealet. Dette er i tråd med vanlige erstatningsprinsipper i norsk rett, sier Løvenskiold.

«Såfremt budsjettet til frivillig skogvern er forutsigbart og opprettholdes på et fornuftig nivå», vil mange skogområder også bli vernet i tida framover, tror hun.

– Skogeiere vil, i samarbeid med sine organisasjoner, fortsette å tilby områder til vern inntil vi har nådd Stortingets mål om ti prosent vern, sier Løvenskiold.

­Før ordningen med frivillig vern ble etablert, var vernet av barskog på 1990-tallet «i stor grad myndighetsstyrt og skogeierne ble lite involvert i prosessen»

«Dette medførte store konflikter, og en rekke vernevedtak ble tatt til retten. Dette gjorde at verneprosessene kunne ta svært lang tid, noen ganger opp mot 15 år.», står det å lese på nettsidene til frivilligvern.no.

Kritiske miljøorganisasjoner

Christian Steel i Sabima er «overordnet sett ganske fornøyd» med hvordan det frivillige skogvernet fungerer. Men ting kunne ha vært bedre, påpeker han.

– Det største problemet er mangel på penger, og dels kapasitet i miljøforvaltningen.

– Det er også en ulempe at vernet ikke er tilstrekkelig representativt, delvis som følge av at det i stor grad er grunneier- og næringsstyrt, og ikke myndighetsstyrt, sier Steel.

– Vi har vernet alt for lite av den rikeste skogen i lavlandet, og har for få store områder. Framover må myndighetene bestille og prioritere enda strengere.

Også Gjermund Andersen, leder av Naturvernforbundets skogutvalg, ser svakheter ved det frivillige skogvernet.

– Myndighetene har i liten grad kommet med konkrete bestillinger, og i stadig mindre grad etter som årene har gått. Skogeierorganisasjonene har fått fullstendig monopol på å foreslå verneområder. De har i stor grad sendt inn områder med liten tømmerverdi, sier Andersen.

Han mener også at skogeierne bare i liten grad har fått informasjon om mulighetene for frivillig vern.

– Erstatningene for vern er vesentlig høyere enn verneverdien, og utbetalingen er skattefri. I tillegg beholdes grunneierrettigheter som jakt, fisk og bruk av eksisterende hytter, påpeker Andersen.

– I stedet tutes skogeierne ørene fulle om at nå er tømmerprisene gode – så nå må du hogge. Resultatet er at det i de forgagne 20 år er hogd svært mye av den mest verneverdige gammelskogen uten at denne er registrert eller vurdert for vern.

Avviser kritikken

Skogeierorganisasjonene stiller seg avvisende til denne kritikken.

– Ordningen med frivillig vern er godt kjent blant skogeierne. Det gjenspeiles også i at det er en lang kø av skogeiere som ønsker å tilby vern av skog, sier Per Skorge i Norges Skogeierforbund.

– Grunneierne har fått og får god informasjon om ordningen med frivillig vern fra skogeierorganisasjonene, samstemmer Benthe E. Løvenskiold i Norskog.

Det er heller ikke riktig at det i stor grad er områder med liten tømmerverdi som blir foreslått vernet, sier Skorge og Løvenskiold.

– En ny rapport fra Landsskogtakseringen, på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser utviklingen i vernet fra 2017 til 2021. Her framgår det at vi har vernet 21 prosent av naturskogen, samt at vi verner mer høyproduktiv skog, opplyser Løvenskiold.

– To tredjedeler av skogvernet skjer i produktiv skog med høye tømmerverdier, sier Skorge, med henvisning til den samme rapporten.

Skorge påpeker videre at «offentlig statistikk viser at det har blitt mer av den gamle skogen».

– I dag er en tredjedel av skogen over 100 år, sier han.

Gammel skog er viktige leveområder for mange sjeldne og truede arter.

Løvenskiold avviser også Gjermunds Andersens uttalelse om at «skogeierorganisasjonene har fått fullstendig monopol på å foreslå verneområder.»

– Det er grunneierne som selv tilbyr områder frivillig. Det er altså grunneierne som bestemmer hvorvidt de ønsker å tilby og hva de ønsker å tilby. Om skogeierorganisasjonene skulle bestemt dette, hadde det ikke vært et frivillig vern, sier Løvenskiold.

---

De nyeste verneområdene

Her er lista over de 42 skogområdene som regjeringen senest har vernet, og i hvilke kommuner og fylker de er å finne. Dette vernet skjedde 20. juni i år:

Møre og Romsdal:

Grisetstranda naturreservat i Rauma.

Barlindneset naturreservat (utvidelse) i Ørsta.

Hostegga naturreservat (grenseendring og utvidelse) i Aure.

Vestland:

Osøyra naturreservat i Kinn.

Lykkja naturreservat i Årdal.

Rogaland:

Hesten naturreservat (utvidelse) i Strand.

Agder:

Skagelidalen naturreservat i Farsund.

Indre Linvannet naturreservat i Kristiansand og Vennesla.

Heptedalen naturreservat i Kristiansand.

Hækjenkleiv naturreservat (utvidelse) i Åmli.

Ubergsfjell naturreservat i Vegårshei.

Vakerknatten og Nøklefjell naturreservat i Tvedestrand.

Kvernhusmarka naturreservat i Risør.

Vestfold og Telemark:

Buberget naturreservat i Tinn.

Urdalen naturreservat (utvidelse) i Tinn.

Tårånli naturreservat i Kviteseid.

Skitnebufjellet og Kopslandåsen naturreservat (utvidelse) i Notodden.

Hønsejuvet naturreservat i Seljord.

Viken:

Ramfoss naturreservat (utvidelse) i Modum.

Klippa naturreservat i Øvre Eiker.

Rambergåsen naturreservat (utvidelse) i Moss.

Reierskogen naturreservat (utvidelse) i Moss.

Rødsåsen naturreservat (utvidelse) i Moss.

Ramndalen naturreservat (utvidelse) i Nittedal.

Munkerudevja naturreservat i Nes.

Prestegarden naturreservat (utvidelse) i Nannestad.

Kringler naturreservat (utvidelse) i Nannestad.

Vassfaret naturreservat (utvidelse) i Flå og Nesbyen (og i Sør-Aurdal i Innlandet).

Innlandet:

Korpekløvet naturreservat i Sør-Aurdal.

Breie naturreservat (utvidelse) i Etnedal.

Turrtind naturreservat (utvidelse) i Nordre Land.

Åsli naturreservat i Nordre Land.

Ånes naturreservat i Søndre Land.

Høkleberget naturreservat i Gran.

Eriksrud naturreservat (utvidelse) i Gjøvik.

Bjønndalen og Kompåsmyra naturreservat i Ringsaker.

Liberget naturreservat i Ringsaker.

Årneslia naturreservat i Ringebu.

Kjøremslia naturreservat i Nord-Fron.

Viertjenna naturreservat i Grue.

Nordland:

Svenningvika naturreservat i Grane.

Torselva naturreservat i Lødingen.

---

Mer fra Dagsavisen