1.354 Oslo-arter på rødlista: Nå er redningsplanen klar

Oppskriften på hvordan dette skal gjøres, er å finne i «Handlingsplan for biologisk mangfold 2023-2030», som nå er utarbeidet med innspill fra mange hold.

– Målet er at handlingsplanen vår skal bidra til å oppfylle den globale naturavtalen for å løse naturkrisen verden står overfor. Handlingsplanen innebærer et nytt, stort løft for naturen i hovedstaden, og vi håper også at den vil bli til inspirasjon for andre kommuner.

Det sier Sirin Stav (MDG), byråd for miljø og samferdsel, til Dagsavisen. Handlingsplanen vedtas av byrådet torsdag denne uka.

Store utfordringer

Naturen i Oslo har lenge vært, og er fortsatt «under betydelig press», slås det fast i byrådets handlingsplan. Det presset har mange arter allerede fått føle på koppen.

Hele 1.354 arter i Oslo står oppført på den nasjonale rødlista – lista over arter som har risiko for å dø ut i Norge, ifølge handlingsplanen. Oslo har dermed «det klart høyeste antallet registrerte truede arter i landet».

Mer enn en tredjedel av disse artene – 487 arter, er ikke påvist i Oslo etter 1980. Dette skyldes sannsynligvis i stor grad at artene er utryddet i Oslo. 35 av artene regnes også som utdødd i Norge.

«Ingen annen kommune i Norge ser ut til å ha hatt tilsvarende tap av biologisk mangfold», påpekes det i handlingsplanen.

Handlingsplanen peker videre på fem «sentrale utfordringer» for det biologiske mangfoldet i Oslo:

• Inngrep i og oppdeling av naturområder.
• Gjengroing av kulturlandskap.
• Innførsel og spredning av fremmede arter.
• Økt bruk av naturområdene.
• Forurensning av vassdrag og fjord.

[ Knut Hallvard er fattig i en av Norges rikeste kommuner ]

«Betydelig utbyggingspress»

Det blir ikke enklere å være natur i hovedstaden i årene som kommer.

«Med en befolkningsvekst på 14 prosent de siste 10 årene, er Oslo en by i sterk vekst. Statistisk sentralbyrå anslår at befolkningen trolig vil vokse med ytterligere 16 prosent fram mot 2050», heter det i handlingsplanen.

«Siden byens ytre grenser i all hovedsak ligger fast, vil dette innebære omfattende utbygging av boliger, næringslokaler, skoler, kollektivtransport og annen infrastruktur til nye innbyggere innenfor dagens byggesone. Her finnes mange biologisk verdifulle områder som vil bli utsatt for betydelig utbyggingspress, gravearbeider, hogst, slitasje, forstyrrelser og spredning av fremmede arter», står det videre å lese.

– Med alle disse utfordringene for naturen, hvorfor kommer dere først nå med en handlingsplan for biologisk mangfold, på tampen av den andre perioden for MDG med byrådsmakt i Oslo?

– Vi har jobbet med denne handlingsplanen over tid, og har fått innspill fra mange hold, men vi har parallelt gjennomført mange naturverntiltak hele veien, svarer byråd Sirin Stav.

– Blant annet har vi vernet 30 prosent av kommuneskogene, og i forrige periode laget vi en strategi for økologisk og bærekraftig drift av Oslo kommunes skoger, som la om skogsdriften fra flatehogst til plukkhogst. Vi har også vedtatt en forvaltningsplan med utvidet vern av Østensjøområdet miljøpark og gjort store miljøgrep for Oslofjorden.

– Denne handlingsplanen er mer overordnet for hele Oslos biomangfold enn tidligere planer, og med mange konkrete tiltak for alle naturtyper.

[ Ap gir garanti mot høyere eiendomsskatt i Oslo ]

Opptatt av skogvern

Formålet med planen er «å verne, restaurere og forbedre tilstanden til det biologiske mangfoldet i Oslo» i perioden fram mot 2030.

Den er bygget opp rundt sju delmål som blant annet skal bidra til «å få mer natur inn i byen», mer maritimt vern i tilknytning til Oslofjorden og ikke minst mer og bedre skogvern, forteller byråd Stav.

– Det er viktig å sørge for enda sterkere skogvern, ikke bare ved å verne større områder som Østmarka nasjonalpark, men også ved å opprette økologiske korridorer mellom verneområdene, slik at vi får sammenhengende habitater for artene. Dyr og planter forholder seg ikke til streker på et kart.

Byråden peker spesifikt på sju grep i handlingsplanen for å redde artsmangfoldet i skogen:

• Ikke tillate privat hogst i gammelskog og inngrep i myr.
• Begrense inngrep fra nye skogsbilveier.
• Stoppe statlige tilskudd til skog i Oslo som truer biologisk mangfold og heller gi pengene til miljøtiltak i skog.
• Restaurere mer skog og flere myrer.
• Etablere et senter for skogvern, naturrestaurering og bærekraftig naturbruk.
• Tilskudd til naturkartlegging til frivillige organisasjoner med fokus på gammel naturskog.
• Tilby kurs i fleralderskogbruk og frivillig vern til private skogeiere i Oslo.

(Fleralderskogbruk er det samme som «skånsom hogst hvor man lar mange av trærne stå slik at de kan bli gamle og gi varierte leveområder for et rikt mangfold av planter, sopp, insekter og dyr», forklarer Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel.

– Flere av disse og andre tiltak som omtales i handlingsplanen, avhenger av «framtidige budsjettbevilgninger», og hele handlingsplanen høres ut som et milliardprosjekt. Hvor mye vil dere bruke for å sikre det biologiske mangfoldet i Oslo?

– Dette er absolutt noe som vil kreve budsjettmidler, og vi har allerede brukt betydelige midler på tiltak til beste for naturen, som at vi har doblet rensekapasiteten til Bekkelaget renseanlegg, svarer Stav.

– Det er også viktig at staten kommer på banen, ikke minst når det gjelder midler til tiltak for Oslofjorden. Men det aller viktigste vil være å ikke bygge ned naturen, særlig i skogene, men også nærnaturen.

– Må gjøres endringer

Bedre vern av skog er noe Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) lenge har vært opptatt av. Daglig leder i NOA, Håkon Eide Gundersen, liker godt det byrådet planlegger når det gjelder skog i handlingsplanen sin.

– Det å ikke tillate privat hogst og inngrep i gammelskog, er veldig viktig, sier Gundersen, før han også nevner flere av de andre sju grepene som byrådet ønsker å gjennomføre.

– Hva synes du om handlingsplanen totalt sett?

– Planen er ambisiøs og viser at Oslo vil være en kommune som går i front, svarer Gundersen.

– Den bør ses i lys av natur- og klimakrisen. Vern og restaurering av natur er ikke bare avgjørende for å bevare og gjenopprette artsmangfold og økosystemer, det lagrer også karbon.

– Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) sier at det må gjøres gjennomgripende endringer i forvaltningen av arealene og naturen om vi skal stanse tapet av natur og biologisk mangfold, fortsetter Gundersen.

– I det perspektivet kunne byrådets handlingsplan vært enda mer konkret på omfang og tid. Hvor mye skal vernes og restaureres av ulike økosystemer og hvor raskt?

– Nå blir det helt avgjørende at planen følges opp med bevilgninger og gjennomføringsevne, slik at den resulterer i konkrete og raske forbedringer for Oslos biologiske mangfold.

[ De vil gjerne bli ordfører i Oslo. Men hvem av dem blir det? ]

[ Likt mellom Arbeiderpartiet og Høyre, viser kommunebarometer ]

---

Handlingsplan for biologisk mangfold

Handlingsplanen for biologisk mangfold, utarbeidet av byrådet i Oslo, «har som formål å verne, restaurere og forbedre tilstanden til det biologiske mangfoldet i Oslo».

Handlingsplanen gjelder for perioden fram til 2030 og er bygget opp rundt sju delmål:

• Forbedret kunnskapsgrunnlag om det biologiske mangfoldet i Oslo.
• Sikring av arealer for naturmangfold.
• Styrket skjøtsel og forvaltning av naturverdier.
• Økt informasjonsarbeid og samarbeid om biologisk mangfold.
• Bærekraftig høsting og gjenoppbygging av bestander.
• Restaurering og ivaretakelse av natur.
• Redusere forurensning og forsøpling som kan skade biologisk mangfold.

Kilde: MDG

---