Derfor krangler India og Canada

Den siste uka har det spisset seg til i forholdet mellom India og Canada etter at Canadas statsminister Justin Trudeau anklaget inderne for å stå bak et drap på sikhaktivisten Hardeep Singh Nijjar nær Vancouver i juni. Nijjar var canadisk statsborger og aktiv i bevegelsen for en uavhengig sikh-stat i India, kalt Khalistan.

Mandag demonstrerte canadiske sikher foran Indias ambassade i Ottawa og de indiske konsulatene i Toronto og Vancouver. Demonstrantene brant indiske flagg og trampet på bilder av Indias statsminister Narendra Modi.

– Inderne er terrorister. De drepte vår bror i Vancouver, derfor demonstrerer vi her, sa Harper Gosal som demonstrerte i Toronto.

India har avvist anklagene fra Canada, og oppfordrer nå sine innbyggere til ikke å reise til noen deler av landet. Både Canada og India har utvist diplomater i krangelen.

Militant bevegelse

Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo, forklarer at Khalistan-bevegelsen er til stede i land hvor det finnes en stor diaspora av sikher som bor utenfor India. Canada har den største diasporaen med over 700.000 sikher.

Det er kun et mindretall av sikhene som støtter uavhengighetsbevegelsen, men samtidig har den en politisk historie som berører flere, forklarer Ruud.

– Det har vært forsøk på å etablere en uavhengig sikh-stat i veldig mange år. I en periode på 70- og 80-tallet var det en tendens til at bevegelsen ble militant og voldelig, sier han til Dagsavisen.

På et tidspunkt forskanset de seg i det gylne tempelet i Amritsar, et av de helligste stedene i sikhismen, forklarer Ruud. Det ble til slutt stormet av den indiske hæren, og flere hundre ble drept. Seks måneder senere ble statsminister Indira Gandhi drept av sine livvakter, som var sikher.

– Hendelsen utløste pogromer mot sikher, særlig i New Delhi, der mange sikher ble drept, sier Ruud.

Pogromer er opprinnelig et russisk ord som brukes om voldelige angrep på etniske minoriteter.

Førte til mistillit

De aller fleste sikhene har aldri kjempet for en egen stat, forklarer Ruud.

– Dette er ytterliggående ekstremister. De fleste sikher stilte seg på den indiske statens side, sier han.

[ Ekspert: – Det er juvelen i Putins «tsar-krone» ]

Soldatene som angrep tempelet i Amritsar, var selv sikher, påpeker han. Det største sikh-partiet i Punjab har heller ikke kjempet for en uavhengig stat, ifølge Ruud.

– Men stormingen av tempelet og pogromene førte likevel til ganske omfattende mistillit mot staten blant mange sikher. Så der er store gråsoner hvor folk er villige til å støtte uavhengighetsbevegelsen, selv om de ikke vil være del av den selv, forklarer han.

Ruud sier at han ikke kjenner til at Khalistan-bevegelsen har særlig støtte blant norske sikher.

– De norske sikhene er få, godt integrerte og høyt utdannede, sier han, og fortsetter:

– Sikhene er i utgangspunktet en veldig fredelig religion. Sikh-templer i India serverer mat hver dag som hvem som helst kan komme og få, så de er veldig sosialt bevisste.

«Khalistan-terrorister»

Bevegelsen som kjemper for Khalistan, er forbudt i India og oppfattes som en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Ruud forklarer at det er noe uklart hvor ekstrem Nijjar var, men India har tidligere anklaget ham for å være militant, og for å være med på å finansiere terroranslag.

India kaller anklagene om at de skal ha drept Nijjar for absurde, men har likevel benyttet anledningen til å peke ut Canada som et land som beskytter terrorister.

– Vi oppfordrer Canadas regjering til å ta hurtige og effektive rettslige grep mot alle anti-indiske elementer som opererer fra deres jord, heter det i en uttalelse.

[ Fetisha Williams: – Jeg vet ikke hva andre influensere griner over ]

Ifølge indisk UD bidrar beskyldningene fra Trudeau til å ta fokus vekk fra «Khalistan-terrorister og ekstremister som har fått beskyttelse i Canada».

– Brudd på vår suverenitet

Canada har ikke kommentert hvordan de stiller seg til terroranklagen mot Nijjar. Det sentrale for dem er at sikh-aktivisten hadde canadisk statsborgerskap.

– Canadas ståsted er at selv hvis han skulle være terrorist, så kan ikke andre myndigheter ta livet av noen på deres territorium, sier Ruud.

[ Så mange mener Erna ikke kan bli statsminister igjen ]

Statsminister Trudeau har sagt at han personlig tok opp bekymringene med Indias statsminister Narendra Modi på G20-toppmøtet i India tidligere denne måneden, men uten å få den ønskede responsen.

– Ethvert engasjement fra en fremmed myndighet i drapet på en canadisk borger på canadisk jord er et uakseptabelt brudd på vår suverenitet, sa Trudeau da han orienterte om saken i den canadiske nasjonalforsamlingen i forrige uke.

– Et stormaktstegn

– Å ta livet av noen i diasporaen er sånt vi gjerne forbinder med autoritære stater. Vi husker for eksempel drapet på journalisten Jamal Khashoggi på Saudi-Arabias konsulat i Tyrkia. Sier dette noe om hvor India er på vei?

– Transnasjonal undertrykkelse er et fenomen som vi har sett en del med for eksempel Kina, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, som er autokratiske stater. India har ikke gjort så mye av dette tidligere, så vidt vi vet, sier Ruud.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Han forklarer at saken har minst to sider for inderne. Det ene er at man har en person som man anser som terrorist, og ønsker å gjøre noe med det. Det andre handler om innenrikspolitikk.

– Dette viser at India nå er en stat som beskytter sine innbyggere og territorium på samme måte som andre store stater. Så det er et slags stormaktstegn for India, et tegn på at nå er de i en annen liga enn før, sier Ruud.

– Tidligere ville nok India vært forsiktig med å legge seg ut med en stor vestlig makt, men nå er de en såpass selvsikker geopolitisk aktør at de ikke er interessert i å være forsiktig lenger, legger han til.

[ – Mange vi hjelper har det dessverre akkurat som denne mammaen her ]

De siste årene har India gått stadig mer i retning hindunasjonalisme. Med det har regjeringspartiet fått kritikk fra vestlige stater for å ikke være gode nok demokrater, men det er en kritikk de ikke er enig i, ifølge Ruud. Hindunasjonalistene har tross alt ganske stor oppslutning.

– Canada er en av disse irriterende vestlige statene som maser om menneskerettigheter og fri presse. Så å pirke på en vestlig nasjon, gjør seg ganske bra i deler av opinionen hjemme.