Peder Kjøs: – Jeg synes ikke jeg var en ok sønn

Mammaen til psykolog Peder Kjøs døde under pandemien, noe som i seg selv gjorde det tøft å ta farvel. I god tid før hun døde, hadde Kjøs begynt å jobbe med boka «Du kan få det bedre». Den handler om hvordan du, gjennom å bruke vanlige, terapeutiske metoder kan få orden på tankene i eget liv. Det er kanskje den mest personlige boka psykologen har gitt ut til nå.

– Jeg ville se på hva du kan gjøre selv for å få det bedre, sier Peder Kjøs, som er klar på at han ikke ville skrive en bok om den tunge tiden, men en selvhjelpsbok som også andre kan ha nytte av.

Men, først måtte han inn og grave litt i sitt indre.

Tregt i starten

Han hadde begynt å skrive før moren døde, og fortsatte etterpå. Men han syntes det var vanskelig, for da sorgen over morens død la seg begynte han å gruble på forholdet de to hadde hatt til hverandre. Det kom litt overraskene på, fordi han allitd hadde tenkt at han har hatt en helt normal og god oppvekst.

– Skal du jobbe for å få til en psykologisk endring må du se på fortid, nåtid og fremtid, finne ut hvor det gjør vondt. Det ble vanskelig for meg fordi veldig mye handlet om at jeg satt og tenkte på eksempler fra mitt eget liv, og rørte borti mine egne smertepunkter. Siden mora mi var syk, var et av de store smertepunktene at jeg ikke fikk til å være noe særlig ok sønn, sier Kjøs til Dagsavisen.

I boka forteller han at han følte at han og moren ikke riktig klarte å ha et nært forhold, at han ikke kom ofte nok på besøk, ringte sjelden. Etter at hun døde plaget tankespinnet han og han fikk dårlig samvittighet.

Til slutt kom jeg til et punkt der jeg måtte se på hva som var vanskelig i mitt liv.

—  Peder Kjøs, psykolog

– Til slutt kom jeg til et punkt der jeg måtte se på hva som var vanskelig i mitt liv, på mine indre motsetninger, og hva jeg vil og hva jeg gjør som jeg ikke vil. Mine egne knuter, sier Peder Kjøs.

[ – Erna Solberg burde umiddelbart ta permisjon som Høyre-leder. ]

En god lytter

«Terapi begynner i en blanding av smerte og håp. Kan man fikse seg selv?» spør han, og selvom han ikke vil avskrive terapeutens rolle poengterer han at selv i samtaler med en psykolog er det pasienten selv som må finne veien til helbred. At det som er viktig er å ha noen du stoler på som lytter.

– Noen ganger trenger du en venn, noen ganger trenger du en kunstopplevelse, noen ganger trenger du religiøs innsikt. Og noen ganger trenger du en terapeut. Nå er nok en psykolog noe som står litt høyt i hierarkiet over hva folk faktisk trenger. Derfor er dette en bok for de som prøver å håndtere og ordne og rydde i eget liv, sier Peder Kjøs.

Kunstens vesen

Kunst kan spille en nyttig rolle for psykiske helse, mener Kjøs. I boka nevner han mange eksempler fra både billedkunst og litteratur som har gitt han styrke og fått han til å tenke lange tanker - alt fra Charles Dickens «En julefortelling» og Shakespeares «Stormen», maleriene til Hokusai og Brueghel, og filmen «Trollmannen fra Oz». Han håper leserne vil ta seg tid til å google verkene han nevner.

– Jeg vil jo veldig gjerne oppmuntre folk til å bruke kunst- og kulturopplevelser som utgangspunkt for å få i gang tanker om egne liv. Hva det er som setter igjang prosesser kan være så mye, enten du leser «Anna Karenina» eller går til en psykolog eller psykiater, sier han.

Personlig søker han gjerne til litteraturen.

– Det har vært veldig viktig for meg. Jeg har søkt både i skjønnlitteratur, psykologifaget og i filosofi, men også i billedkunst. Jeg er også glad i å være ute i naturen, men det er en mer eksplisitt opplevelse. Så når jeg er der prøver jeg mest å bare være, ikke tenke for mye. Men selve refleksjonen, den bruker jeg kultur til. Og - der treffer jeg også andre, i et fellesskap. Et sosialt liv er viktig for å trives og ha det bra, sier han.

[  Kristoffer Sørstrønen har gjort det motsatte av alle andre nå: lånt mer og kjøpt en ekstra bolig.  ]

Menneskemøter

Selv har han hatt god nytte av å snakke med folk som står han nær om vanskelige tanker.

– Det er lenge siden jeg har gått i terapi nå, men jeg har gjort det før, og det har vært veldig nyttig. Og så snakker jeg mye med kona mi, og med noen ytterst få veldig gode venner.

Det er lenge siden jeg har gått i terapi nå, men jeg har gjort det før, og det har vært veldig nyttig.

—  Peder Kjøs

Peder Kjøs skriver at det å hjelpe andre også kan ha en helbredende kraft for psyken.

– Å rette blikket ut, finne noe meningsfylt å interessere seg for kan være godt for folk. Jeg synes ikke vi skal shame det å være nysgjerrig på andre, for det kan være både sympatisk og fint hvis man gjør det av de rette grunnene. Det er jo klart hvis du ser på andre for å finne ut at du selv er bedre enn dem, eller konstatere hvilke mangler og dumheter alle andre har, så er ikke det så bra. Men å være nysgjerrig på andres liv og vise interesse for det folk holder på med, det synes jeg bare er fint.

I boka kommer han også inn på store temaer som tilgivelse og forsoning, det å klare å slippe taket i feil og urett som andre har begått mot deg.

– Der kommer også den positive nysgjerrigheten inn. Om noen gjør noe mot deg som føles urettferdig og du klarer å se litt bak selve handlingene, hva som var personens beveggrunner isteden for bare å avskrive vedkommende som en kødd, så kan det være interessant og forsonende, sier Peder Kjøs.

[ En vekkerklokke for norske politikere ]