Verden

Ekspert om Putins krig: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert

Svenske Joakim Paasikivi tror Vladimir Putin og Russland vil tvinge Ukraina til en seig skyttergravskrig gjennom vinteren. Karsten Friis i NUPI er kun delvis enig.

– Det vi ser i Ukraina er første verdenskrig kombinert med science fiction, sier Joakim Paasikivi til avisen Sydsvenskan.

Paasikivi er ekspert i krigsvitenskap ved Den svenske Försvarshögskolan.

Han peker på at Ukraina i starten av sin motoffensiv forsøkte å angripe russiske festningsverk med stridsvogner, men led da store tap. Derfor gikk president Volodymyr Zelenskyjs ukrainske styrker i stedet over til såkalt infanteristrid, der Paasikivi trekker parallellen til første verdenskrig.

Skyttergravskriger forbindes først og fremst med stillingskrigen på Vestfronten under første verdenskrig, skriver Store norske leksikon, som også trekker fram at krigen i Ukraina i perioder er beskrevet som skyttergravskrig.

En ukrainsk soldat avbildet mens han går i en skyttergrav ved Bakhmut i Ukraina.

I tillegg kommer Paasikivi med «science fiction»-elementet:

– Droner. For eksempel har Ukraina alltid droner oppe som kan slippe granater, men framfor alt se hvor fienden befinner seg, sier den svenske eksperten.

Joakim Paasikivi ved Den svenske försvarshøgskolan.

Krim er nøkkelen for Putin og Russland

Ukrainske styrker har den siste tiden tatt tilbake en rekke byer fra Russlands okkupasjonsstyrke. Kampen om Bakhmut i Donetsk øst i Ukraina har vært en av de lengste og mest blodige i krigen. Byen er regnet som strategisk lite viktig, men er blitt symbolsk viktig etter de blodige kampene, skriver NTB.

Også Paasikivi mener at byene på østfronten i Ukraina har liten strategisk betydning, men for ukrainerne er det taktisk sett avgjørende at man kan angripe i øst og i sør samtidig. Det gir Vladimir Putin og Russland et dilemma rundt hvor de skal prioritere å sende forsterkninger.

Putin.

Til Expressen gjentar Paasikivi, som også Dagsavisen tidligere har omtalt, at det er i sør at nøkkelen ligger for Ukraina. Grunnideen med den ukrainske motoffensiven er å avskjære de russiske forsyningslinjene mellom Russland og Krim-halvøya, utdyper eksperten overfor Sydsvenskan.

Men jo mer tid som går, jo mindre sannsynlig et ukrainsk gjennombrudd. Muligheten blir mindre og mindre når været blir dårligere fra oktober av, sier han til avisen.

Karsten Friis i NUPI: – Misvisende fra Paasikivi

Seniorforsker Karsten Friis i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er forelagt Paasikivis beskrivelse av krigen.

– Jeg mener skyttergravskrig tilsvarende første verdenskrig blir noe misvisende. Dette fordi det er langt mindre stillstand nå enn dét det var da, sier Friis til Dagsavisen.

– Ukraina angriper hele tiden i dybden bak de russiske linjene, og svekker dermed de russiske styrkene jevnt og trutt. Det er også mer bevegelse taktisk enn i første verdenskrig, fordi Ukraina hele tiden tar tilbake litt land, legger han til.

Karsten Friis’ forskningsområde er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO.

Men Paasikivis bekymring for tiden framover er ikke ubegrunnet.

– Når det er sagt, så er dette ingen enkel oppgave for Ukraina. Det er store landområder de skal frigjøre, og det krever store ressurser og kampvilje. Men det siste har de fortsatt nok av. Så får vi se om vi klarer å gi dem nok ressurser, så krigen kan vinnes og dermed ikke varer lenger enn nødvendig, sier Friis.

– Vladimir Putin håper Donald Trump vinner presidentvalget i USA

Også NUPI-forskeren innrømmer at været vil bli en utfordring.

– Været vil nok bremse bevegelsene noe i vinter, mens angrepene lenger bak vil fortsette.

– Hvordan tror du Russland-president Vladimir Putin ser på utviklingen de siste månedene, og ikke minst på veien videre? Hva vil han gjøre for å beholde støtten i Kreml, og ikke minst i befolkningen på hjemmebane?

– Jeg gjetter at Putin mener han har tiden på sin side, og at han blant annet håper på at Donald Trump vinner valget i USA neste år. Vi vet jo ikke hva Putin tenker, men det er ingenting som tyder på russisk kompromissvilje eller endrede målsettinger i Ukraina, sier Friis.

Ekspresident Donald Trump avslo flere ganger under intervjuet søndag å svare på hvorvidt han fulgte med på TV da tilhengerne hans stormet Capitol Hill 6. januar, for å hindre at Joe Biden rettmessig ble erklært som president. Trump sa bare at han vil «fortelle folk det senere på et passende tidspunkt». Foto: House Select Committee / AP / NTB

Joakim Paasikivi har foreløpig ikke besvart Dagsavisens henvendelse i saken.

Les mer om krigen i Ukraina her

Mer fra Dagsavisen