Rødt: – Det er hjerteskjærende at ikke alle får en matpose

Tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO i juni viste at over 100.000 norske husstander har vært i matkø i løpet av siste halvår. Et tall som er økende.

– Voksende matkøer og økende fattigdom er et uttrykk for at velferdsstaten svikter. Det er fantastisk at frivillige stiller opp for dem som er i nød, men at Fattighuset eksisterer er en skam for rike Norge, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Siavash Mobasheri til Dagsavisen.

Han får støtte av stortingsrepresentant Mimir Mímir Kristjánsson (Rødt).

– At folk ikke har råd til mat, er en krise både for velferdsstaten og det norske samfunnet, sier han til Dagsavisen.

– Dette viser at vi har en forskjellskrise, hvor det er tusenvis som ikke har penger til mat. Det er verken mangel på penger eller mat i Norge. Dette handler bare om dårlig fordeling og planlegging, og burde vært unødvendig, sier han.

Fattigdommen er politikerskapt, og må løses politisk, mener Mobasheri:

– Det er Nav, kommunen og staten sitt ansvar at alle har nok til å leve et verdig liv.

For stadig flere familier som sliter med økte matpriser, strøm og raske rentehopp, strekker ikke lenger pengene til. Behovet er enormt. Det gjelder like mye for folk som har både jobb og leilighet.

– Ifølge Matsentralen er det ikke uvanlig at folk stiller seg i kø to timer før matutdelingen starter. For mange er situasjonen desperat. Der det tidligere var 300 i kø, er det nå 500, sier Mobasheri.

[ Renta går opp nok en gang: – Dette tar knekken på folk ]

Vinterkrise

Kristjánsson mener at vi allerede nå bør begynne å planlegge for vinteren som kommer.

– Det er vanligvis rundt juletider at vi nordmenn er opptatt av de fattige. Men vi må planlegge for krisetiltak i september, og ikke komme med krisetiltak når matkøene strekker seg rundt kvartalet, sier han.

Han mener at regjeringen må gå inn med strakstiltak.

– Tidligere ba Matsentralen om 30 millioner kroner i støtte til frivillige organisasjoner som driver matutdeling landet over. De fikk blankt nei fra regjeringen. I tillegg ønsket de seg at staten skulle utrede muligheten for å kjøpe inn mat for å sørge for at de har nok tørrvarer og proteiner. Dette er tiltak som de bør se på igjen, sier han.

Videre sier Rødt-representanten at de vil komme med et fattigdoms-forslag når Stortinget åpner i oktober.

– Vi har ikke helt landa hvordan, sier Mímir Kristjánsson.

Det er hjerteskjærende at ikke alle får en matpose når de oppsøker hjelpeorganisasjonene.

—  Sivash Mobasheri (Rødt)

Utgått dato

Onsdag var Dagsavisen med da Fattighuset delte ut over 500 poser med matvarer. To ganger i uken stiller folk, uten penger til mat, seg i kø for å få det vi andre ikke vil ha.

Over 100 måtte gå tomhendte hjem.

– Det er hjerteskjærende at ikke alle får en matpose når de oppsøker hjelpeorganisasjonene. Frivillige organisasjoner som Fattighuset, Matsentralen, Blå Kors, Evangeliesenteret, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen gjør en uvurderlig viktig jobb for dem som sliter mest. Slike organisasjoner kan imidlertid hjelpe enda flere dersom de får økte ressurser. Vi i Rødt foreslår derfor at Oslo bystyre hastebevilger ytterligere fire millioner kroner til disse organisasjonene, sier Mobasheri.

Det de får er matvarer som nærmer seg utgått dato, varer som er utgått på dato, eller varer som de ellers ikke ville fått solgt.

Disse varene doneres til Matsentralen, som igjen fordeler det til frivillige organisasjoner over hele landet.

Økonomisk utrygghet

– Vi lever i en tid der mer enn halvparten av oss ikke lenger er økonomisk trygge. Oslo Røde Kors har akkurat kommet med en rapport om vilkårene for de som lever på sosialhjelp, sier Rødt-politiker Siavash Mobasheri.

– 16,5 prosent av barn i Oslo vokser opp i en familie med lite penger. Mer enn to av fem barnefamilier som lever på sosialhjelp i Oslo forteller at de ikke har råd til mat, klær eller fritidsaktiviteter.

På neste bystyremøte, som er onsdag 27. september legges Oslobudsjettet fram. Der håper Mobasheri i de fattige prioriteres.

Rødt foreslår uavhengig av budsjettet at bystyret ber byrådet umiddelbart øke støtten til frivillige og ideelle organisasjoners mulighet til å øke hjelpearbeidet med mat og klær overfor de som sliter økonomisk.

• Matsentralen – 1.500 000 kroner.
• Fattighuset – 500.000 kroner.
• Blå Kors – 500.000 kroner.
• Evangeliesenteret – 500.000 kroner.
• Kirkens Bymisjon – 500.000 kroner.
• Frelsesarmeen 500.000 kroner.

– Midlene fordeles organisasjoner som deler ut mat og klær og øremerkes dette formålet, sier Siavash Mobasheri.

Videre vil Rødt at bystyret ber byrådet om å fordele i sin helhet kompensasjon fra staten til kommunen som følge av endringer i de statlige veiledende sosialhjelpssatsene, 53 millioner i 2023. Disse avsettes til dekning av sosialhjelpsutgifter i 2023 og fordeles i sin helhet til bydelene.

– Rødt vil igjen foreslå å øke alle sosialhjelpssatsene med 10 prosent, og jeg forventer at et samlet bystyre vil støtte forslaget vårt. Bare da garanterer vi at alle de 53 millionene Oslo kommune har fått fra staten går til de som trenger det aller mest, sier han.

[ «Ivar» og «Kjell» blir tvunget til å flytte: – Vi føler oss sviktet av myndighetene  ]

Berømmer Fattighuset

Statssekretær i Arbeid og inkluderingsdepartementet, Tomas Norvoll (Ap), skriver i en e-post til Dagsavisen at han berømmer Fattighuset.

– Jeg skjønner at situasjonen er vanskelig. Prisene er høye og det treffer de som har lite fra før aller hardest. Fattighuset gjør en kjempeinnsats, og er et viktig supplement til de offentlige tjenestene, sier han.

– Jeg vil minne om at alle som trenger hjelp må ta kontakt med NAV for råd og veiledning. Nav er vårt felles sikkerhetsnett. De lokale Nav-kontorene skal utøve skjønn og foreta konkrete individuelle vurderinger, og gjøre disse vurderingene opp mot dagens kostnadsnivå, skriver han videre.

[ Ekspert om Vladimir Putins krig i Ukraina: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert ]

Han sier at regjeringen har tatt flere målrettede grep for å styrke situasjonen for barnefamilier, lavinntektsfamilier med høye bolig- og strømutgifter, enslige minstepensjonister og mottakere av sosialhjelp.

– De veiledende sosialhjelpssatsene er økt flere ganger under denne regjeringen, siste gang var 1. juli i revidert nasjonalbudsjett, sier han.

Hvilke grep som tas i regjeringens forslag til statsbudsjett vil jeg ikke si noe om nå, men en sosial rettferdig politikk som reduserer forskjeller ligger fast også i budsjettet for neste år.

—  Tomas Norvoll (Ap), statsekretær

Han vil ikke si noe om det tas grep i det kommende statsbudsjettet.

– Hvilke grep som tas i regjeringens forslag til statsbudsjett vil jeg ikke si noe om nå, men en sosial rettferdig politikk som reduserer forskjeller ligger fast også i budsjettet for neste år, sier statssekretær Tomas Norvoll.

– Trygg økonomisk styring er viktig for å unngå å skape ytterligere press i økonomien. Derfor tenker vi langsiktig. Det viktigste vi kan gjøre for å få folk ut av matkøene er at de får seg en jobb å gå til, sier han.

Fattighuset sier at 70–80 prosent av de som står i matkø er ukrainere. Gjør ikke myndighetene nok for denne gruppen?

– I løpet av høsten vil et stort antall ukrainere være ferdige med introduksjonsprogrammet og skal ut i jobb. Gjennom kvalifisering er det mulig å bli en del av det seriøse arbeidslivet og slippe å være avhengig av hjelp fra andre, sier Norvoll.

Dagsavisen har også vært i kontakt med byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq (Ap), men han hadde ikke anledning til å svare fredag.

[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]

[ Reagerer på Knut Hallvard Tuftes situasjon: – Som fattigkassa på 1800-tallet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen