Reagerer på Knut Hallvard Tuftes situasjon: – Som fattigkassa på 1800-tallet

– Sosialhjelpen framstår noen ganger som fattigkassa fra 1800-tallet. Denne detaljstyringen av folks liv med altfor lave satser er uverdig. Det mangler ikke på rikdom i Norge, den er bare urettferdig fordelt, sier SVs stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård til Dagsavisen.

Han får støtte av kollega på Stortinget, Rødts Mímir Kristjánsson, som også mener sosialsatsene må opp. Frp mener også at kårene til mottakere av sosialstønad bør bedres, men har andre virkemidler enn å øke satsene.

Men fra regjeringen er det liten støtte å få.

Rigide regler

Knut Hallvard Tufte er en av dem som har falt utenfor, til tross for god utdannelse, og lyst og evne til å bidra.

– Jeg lever ikke. Jeg eksisterer. Det er vel ikke slik livet skal være, sa han til Dagsavisen onsdag.

Hans problem er at han har huller i CV-en, og utdannelsen har ikke ført til relevante jobber.

– Følelsen av å være uønsket har jeg kjent på i mange år. Jeg fikk de aller beste karakterene på BI, og burde egentlig vært «headhuntet» til jobber. Men når ingen vil ha meg, så tenker man «hva er det som er galt med meg», sa han.

Øvstegård mener at de satsene som er i dag, ikke er gode nok til å kunne leve et liv.

– Satsene må opp på både sosialhjelpen, minsteytelsene i AAP og uføretrygd, sier han.

Han er medlem av Stortingets av arbeids og sosialkomité.

I dag er sosialsatsene 7.750 kroner i måneden. De skal dekke nødvendig livsopphold, som mat, klær, reise, telefon og bredbånd, og fritid. I tillegg kommer bostøtte.

Satsene må opp på både sosialhjelpen, minsteytelsene i AAP og uføretrygd.

—   Freddy André Øvstegård, SV

En sum som vi med vanlige inntekter vet ikke rekker langt.

Og skulle man få noen kroner til en ny skjorte eller et par nye sko, er man pliktig til å innberette dette til Nav, som avkorter «gaven» ved neste utbetaling.

– SV ønsker at sosialhjelpssatsene skal opp på SIFOs referansebudsjett – altså hva det faktisk koster å leve. I tillegg vil vi ha mindre avkorting og detaljregulering som holder folk tilbake, sier SV-representanten. til Dagsavisen.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et norsk statlig forskningsinstitutt med fokus på forbruksforskning.

Øvstegård synes det er provoserende at mottakere av sosialhjelp blir behandlet slik Knut Harald Tufte blir.

– Det er ugreit, umyndiggjørende og rigid, sier han.

– Sosialhjelp er preget av mye dokumentasjon og detaljstyring. Folk må gis større rom, sier Øvstegård.

[ Leieboerforeningen: SV og Rødt får terningkast seks ]

Fattigdomskrise

Stortingsrepresentant for Rødt, og medlem av arbeids og sosialkomiteen, Mímir Kristjánsson mener at vi lenge nok har lukket øynene for at vi har en fattigdomskrise i Norge.

– Altfor lenge har vi levd på den sosialdemokratiske livsløgnen om at er man fattig så har man gjort noe dumt eller rart. Det er ikke sånn, sier han til Dagsavisen.

– Velferdsstaten har noen råtne bunnplanker, og er ikke så bra som vi skulle ha trodd, sier Mímir Kristjánsson.

Han mener at reglene for blant annet sosialhjelp er altfor rigide.

Velferdsstaten har noen råtne bunnplanker, og er ikke så bra som vi skulle ha trodd.

—  Mímir Kristjánsson, Rødt

– Jeg er blitt oppringt av folk som fortvilet sier de er blitt tvunget til å selge kjæledyrene sine for å få penger til livsopphold. Eller at de må selge bil og hus. Man får ikke lettere jobb om man må selge bilen, sier Rødt-representanten.

Han sier det vil koste 13 milliarder kroner å løfte alle ut av fattigdom.

– Det er mindre enn en prosent av statsbudsjettet, sier han.

– Min følelse er at vi politikere er velmenende og vil alle godt. Men samtidig så er vi ikke krisebevisst rundt dette. Når 100.000 nordmenn står i matkø, er det en krise for hele samfunnet. Ingen skal behøve å sulte i Norge. Det er da vi må trykke på den store, røde knappen, sier han.

Rødt har ved jevne mellomrom kommet med sosialpolitiske fremstøt for Stortinget uten å nå fram.

– Ytelsene bør opp, slik at vi får bukt med fattigdommen, sier han.

Han tar til orde for blant annet et fribeløp, slik at man ikke trenger å innrapportere mindre gaver.

– Slik at man som i Knut Hallvards tilfelle kan motta penger til togbillett uten å måtte innrapporter dette til Nav, sier han.

Han er også opptatt av å minne lokalpolitikere rundt om i Norge, at de selv kan være med på å bestemme reglene for sosialhjelp.

– Da jeg var lokalpolitiker ante jeg ikke at jeg kunne være med og styre reglene. Hadde jeg visst det vill jeg gjort mye mer for de nederst på rangstigen. Nå er det lokalvalg, og dette er noe lokalpolitikere bør legge på minnet. Det er felles regler i bånn, men hver enkelt kommune kan vise skjønn overfor hvert enkelt tilfelle, sier han.

Frps Bård Hoksrud sier at de vil ha andre tiltak enn å bare øke sosialhjelpssatsene.

– Det viktigste som vi foreslår, er lavere moms på mat, lavere drivstoffpriser, og fastpris på strøm. Det vil være noe som alle folk merker, mer enn bare økt støtte, sier Hoksrud til Dagsavisen.

– I utgangspunktet skal sosialhjelp være en midlertidig støtte, før folk kommer ut i jobb, eller på andre tiltak. Jeg skjønner at vi skal ha et regelverk, men det er også lov til å bruke hue, sier han.

[ Sosialbyråd bekymret for utviklingen i ruskulturen ]

Ikke enkeltsaker

Dagsavisen ba om et intervju med arbeids og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), om sosialhjelp, men fikk statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids og inkluderingsdepartementet.

Som vanlig kommenterer de ikke enkeltsaker, men snakker på generelt grunnlag, som det heter.

– I utgangspunktet skal det være slik at veien ut av fattigdom er å komme seg i jobb. Og her har Nav forskjellige veier for å hjelpe den enkelte, sier han til Dagsavisen.

– Her vil jeg oppfordre og utfordre arbeidslivet, både privat og offentlig til å tenke utradisjonelt, og prøve folk som har huller i CV-en eller som på andre måter faller utenfor, sier han.

I oktober kommer neste års statsbudsjett, men Norvoll vil ikke forskuttere noe her.

– SIFO har fått i oppdrag i å oppdatere grunnlaget for de veiledende satsene for sosialhjelp. Dette er et arbeid som vil pågå til neste år, sier han.

Han sier at regjeringen er opptatt av at et regelverk ikke skal være for rigid, og at det skal utvises skjønn, fra kommune til kommune, og fra person til person. At saker må løses med bakgrunn i den enkeltes behov.

– Jeg har ikke trua på at Stortinget skal sette regler, på at så og så mye skal det være. De som mottar sosialhjelp er ikke en ensartet gruppe. Alle har forskjellige livssituasjoner, sier Norvoll.

– Vi i departementet er opptatt av å finne de gode løsningene, slik at alle kan leve et verdig liv. Å lage et regelverk som passer alle er veldig komplisert, sier han.

Vi lever i en dyrtid, hvor alt har blitt dyrere, og vi alle merker det på lommeboka. Enten det er mat, strøm, drivstoff eller renter.

– For lønnsmottakere justeres dette i form av lønnsutviklingen. Men også for mottakere av stønader er satsene justert etter prisutviklingen, sier statssekretæren.

I utgangspunktet skal mottakere av sosialhjelp bruke egne midler, før de får støtte. Har man tilgang på penger, blir behovet for støtte mindre.

– Sosialhjelp er sikkerhetsnettet i samfunnet vårt. Men målet er å få folk i jobb, slik at de kan klare seg selv, sier han.

[ Folk på sosialhjelp får mer penger. Se hele lista her ]

[ Røde Kors: Over halvparten av foreldre på sosialhjelp sliter med å gi barna det de trenger ]