Lett å slippe unna, men flaut å bli tatt: hvorfor stjeler folk?

Noen syns det er lettvint, bryr seg ikke om at det er galt. Andre søker spenning og blir tent av det. Å stjele er en kompleks atferd, og flere har forsøkt å forklare fenomenet.

– Det kan være mange grunner til at folk stjeler som ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre, sier psykolog Svein Øverland, spesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi.

– Det kan være gruppepress blant unge, at du har lyst på ting som du ikke har råd til og så videre, sier han.

Selvbetjening

I mange tilfeller er sjansene for å bli tatt i nasking i dagligvarebutikkene blitt mindre. Ifølge kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland, er det særlig i selvbetjeningskassene at tyveriforsøkene oppstår.

– Vi har ikke eksakte tall på dette, men får tilbakemeldinger fra flere av våre butikker som har sett en økning i antall tyveriforsøk, og de aller fleste forsøkene skjer i selvbetjeningskassene, sier Søyland til Dagsavisen.

Folk bruker ulike metoder for å trikse med betalingen, og betale mindre enn de skal, enten ved å skanner færre varer enn det de har, eller skanne inn en billigere variant av samme vare for å slippe unna med noen kroner.

– Det viktigste vi kan gjøre er å ha gode rutiner og jobbe preventivt gjennom å ta stikkprøver, ha butikkverter til stede og gjøre det vi kan for at folk ikke skal komme i en slik situasjon, sier Kine Søyland.

Hvitsnipper og helter

Rikingene stjeler mest. Ved Universitetet i Berkeley, California har psykologisk forskning forsøkt å fange opp og måle de eksakte effektene rikdom har på atferd og moral. Og studiene har vist at rike for eksempel snyter mer på skatten.

Ifølge psykolog Dacher Keltner som har studert forholdet mellom moral og rikdom, makt og privilegier i mange tiår er rike og høyt utdannede mennesker mer tilbøyelige til å lyve, stjele i butikker og jukse i sjansespill – handlinger med potensielt høy risiko om en blir oppdaget.

– Studien fortalte oss at det er noe med rikdom og privilegier som får deg til å føle at du står over loven, som gjør at du kan behandle andre som om de ikke eksisterer, uttalte Keltner til Washington Post.

Gråsoner

Men, er tyveri alltid galt?

Kanskje blir det drøyt å kalle en tyv for en helt. Men om vi skiller mellom ulike grader av ondskap, og hvordan den enes handlinger er mer rettferdige enn den andres, kan det gi et spennende innblikk i tankene til dem som begir seg ut på umoralens vei. Mange tyver i eventyr og spill begynte å stjele av nødvendighet, som tyven Aladdin, som forsøker å overleve i en verden som ikke gir ham noen mulighet til å være noe mer enn sin kaste.

Og Robin Hood, som stjal fra de rike og ga til de fattige er jo absolutt en folkehelt. I 1971 ga aktivisten Abbie Hoffman ut boka «Steal This Book», en revolusjonær livsstilsguide til aspirerende hippies, som blant annet gikk ut på å skaffe seg ting uten å betale for dem som et grep mot det økonomiske systemet. Hvor mange bøker som faktisk be stjålet er uvisst. Men boka ble et kultfenomen og endte opp på New York Times’ bestselgerliste – sikkert litt pinlig, når målet var å bekjempe kapitalismen.

Sykelig stjeling

Det finnes personer som rett og slett ikke klarer motstå trangen til å stjele. Dersom det ikke foreligger annen motivasjon enn selve kicket som handlingen utløser, kan det hende at vedkommende er kleptoman.

– Det er ikke bare selve stjelinga, men også planleggingen av tyveriet som gir kleptomane et adrenalinkick, sier psykolog Svein Øverland.

– Kan en kleptoman noe for at de stjeler?

– Nei, de kan ikke noe for det, sier Svein Øverland.

Han sier kleptomani klassifiseres som en impulskontrollidelse.

– I diagnosekatalogen, klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, vil du finne kleptomani klassifisert under impulskontrollidelser på samme måte som for eksempel pyromani og trikotillomani, altså hårplukking. Når det gjelder kleptomani, så er det vanskelig å sette diagnosen, men det er en rekke faktorer som må på plass for å kunne slå fast at en person har denne lidelsen, sier Svein Øverland.

Når det gjelder kleptomani så er det vanskelig å sette diagnosen

—  Svein Øverland, psykolog

– Hva skal til for å få diagnosen kleptoman?

– For det første må diagnosen ha et visst innhold, som for eksempel at du har et sterkt, nærmest uimotståelig ønske om stjeling. At det gir et kick du ikke kan motstå. Og, da handler det ikke kun om selve stjelingen, men også om planleggingen, det kicket du får ved å gå og tenke ut hvordan du skal gjennomføre tyveriet, sier Svein Øverland, og legger til at atferden må medføre vesentlig funksjonstap, det vil si at trangen til å stjele styrer så mye av livet ditt at du mister kontroll og får problemer av det, sier Øverland.

[  Dagsavisens tips til god litteratur i sommervarmen. ]

Sex og shopping

Kleptomani er vanskelig å diagnostisere fordi mange som lider av det ikke vet om det selv. Dersom de aldri er blitt tatt i å stjele har de aldri blitt utredet for manglende impulskontroll.

– Hva må til for å skulle mistenke at en person har kleptomani?

– I tillegg til å ha et intenst, gjentakende ønske om å stjele, er også forberedelsesfasen noe som mange får et kick av. En kleptoman vil fantasere om stjelingen, planlegge hvordan det skal gjennomføres, bare tanken på tyveriet gjør vedkommende fascinert, oppstemt og spent. Og så er det følelsen som melder seg rett etter en har gjennomført et tyveri der en fortsatt er usikker på om de blir tatt eller ikke, som pirrer. Der har kleptomani mange likheter med for eksempel sexavhengighet og pyromani, sier Svein Øverland.

– Kan det ha sammenheng med grandiose tanker om seg selv?

– Ja, det kan det. Det er de samme greiene som slår inn. Impulskontroll kommer også ofte sammen med andre diagnoser som har med spenningsøking å gjøre. Det kan være rusmisbruk og ADHD.

Svein Øverland sammenligner drivkraften hos kleptomane med sterk, abnorm seksualdrift.

– Jeg jobber mye med seksuelle lovbrudd og seksualitet generelt, og det som er likt med seksualitet og kleptomani er denne voldsomme pirringen, lysten som de ikke makter å kontrollere, sier han.

[ Russland sender utrente soldater uten effektive våpen i krigen.  ]

Mangler bremsekloss

Dersom kleptomanien fungerer sammen med et opphøyet selvbilde kan vedkommende etter hvert opptre ekstremt vågalt.

– De fleste av oss har en sperre. Men en som har sterke drifter, enten kleptomani eller seksuelt, mangler denne bremseklossen. De overvurderer sin egen fortreffelighet fordi de enten har lite å tape, tror de har lite å tape, eller tenker de er flinke til å skjule seg, og derfor bare gønner på, sier Svein Øverland.

De overvurderer sin egen fortreffelighet fordi de enten har lite å tape, tror de har lite å tape eller tenker de er flinke til å skjule seg.

—  Svein Øverland

– Sammenfaller kleptomani med lystløgn og narsissisme?

– Løgn er et eget tema, det samme er narsissisme. Du ser for eksempel også at personer som lider av narsissisme er mye utro og lyver om det fordi de tror de kan slippe unna med det, så det er også linken mellom løgn, narsissisme og kleptomani. Men dersom kleptomanien er et vedvarende mønster er det en psykisk lidelse, sier Svein Øverland.

Han mener en som sliter med en psykisk lidelse som kleptomani vil vurdere hva de har å vinne versus hva de har på å tape.

– De opplever kicket som selve handlingen gir, sammen med muligheten til å kunne snakke seg ut av situasjonen. Da kommer vi bort til grensene for dette med narsissistiske trekk fordi en narsissist vil jo rett og slett like å lure folk, de synes nettopp det er veldig stas, sier Svein Øverland.

[ Russiske medier vil slette alle spor etter Prigozjin ]

Uovervinnelig

Utfordringene ved det vi vet om kleptomani handler ifølge Øverland om hvem som er blitt tatt og at sosial status slår inn.

– Om jeg hadde gått inn i en butikk iført en veldig pen dress kunne jeg ha naska mye mer enn en som er ser mer shabby ut. Og hvis jeg hadde blitt tatt, så hadde det vært lettere for meg å snakke meg ut av det. Dermed har vi det jeg kaller representativitetsproblem i forskningen, som gjør at vi bare forsker på de som faktisk blir tatt, og de som blir trodd, sier Øverland.

I 2001 ble filmstjernen Winona Ryder tatt for å ha stjålet varer til en verdi av flere tusen dollar fra en Saks Fifth Avenue-butikk i Beverly Hills i California. Hun ble idømt tre års prøvetid og en bot på 2 700 dollar og til å gjennomgå psykolog- og narkotikarådgivning. Også andre stjerner har blitt tatt på fersken i å stjele, som Lindsay Lohan som ble idømt fengsel i fire måneder i 2011 for å ha stjålet et smykke. Og i 2012 ble en kvinne i reisefølget til nobelvertinne Sarah Jessica Parker bøtelagt for å ha rappet et par solbriller til 8000 kroner på Gardermoen, noe som blant annet førte til store flyforsinkelser.

– Er fallhøyden større for en kjendis?

– Det å være kjent har sine fordeler og sine ulemper. Jeg ville tenkt at i et slikt tilfelle ville det være lettere for henne å komme ut av det og kanskje få sympati. Men, er det en superkjendis så kan det også slå motsatt vei, at det hefter ved i lang tid, sier Svein Øverland.

[ Deepfake: For tre kroner kan du bli kledd naken på et blunk ]

Oppsøk hjelp

Det som lider av kleptomani må selv søke behandling.

– Behandling av kleptomani har jeg aldri gjort, jeg vet ikke om noen andre som har gjort det heller. Det finnes ingen egne kleptomanibehandlingssentre som jeg vet om i alle fall. De fleste får hjelp med samme behandlinger som gis mot spillegalskap, altså patologisk gambling, sier Øverland. og legger til at utfordringen er at de fleste som har kleptomani mener selv at de ikke har det.

– Først må man finne ut om man faktisk har det, og så må man erkjenne at man faktisk har det. Og etter 28 år som psykolog så kan jeg si at de fleste som lider av dette erkjenner ikke at de har et problem før de står i det med begge beina i en desperat krise.

– Hva vil du råde en som står i en slik krise?

– Jeg ville anbefale å søke hjelp host fastlegen for å sjekke om det var noe ubalanse i kroppen min, hormonene for eksempel. Deretter ville jeg anbefale å ta kontakt med en rusbehandlingsplass. Der kan man få den samme behandlingen som man gir i rusbehandling: samtalebehandling i gruppe eller individ, eller medikamentelt. Medikamentet som er mest prøvd ut er naltrekson, som demper rusfølelsen og spenningsbehovet.

[ Ekspert om Putins trusler: – For mye «ulv, ulv» ]

Ifølge Store norske leksikon er naltrekson et stoff som kjemisk ligner på morfin men, som har motsatt virkning. Det brukes til behandling av opioidavhengighet og er utviklet for å forhindre tilbakefall.

– Om en blir tatt på fersken i å stjele, er kleptomani en diagnose som det er lett å lyve på seg for å få mildere straff?

– Ikke utover det at du kanskje kan få litt sympati. Strafferetten vil ikke bry seg om det, du vil bli dømt uansett, så jeg tror ikke det er noe stort problem at folk bløffer på seg kleptomani. Jeg er jo rettspsykolog, og vet at du skal være psykotisk for å slippe strafferetten, sier Svein Øverland.

[ Finn.no-katterasen er forbudt for avl ]

---

Fakta

• Naskeri regnes som en forseelse, og ikke forbrytelse. Ifølge Lovdata er straffen bøter eller fengsel inntil to år. Det innebærer at privatpersoner, som butikkansatte eller vektere, kan pågripe en butikktyv over 15 år hvis han eller hun treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (straffeprosessloven § 171, jf. § 176).
• Forsøk på naskeri er ikke straffbart, og det må foreligge fullbyrdet naskeri – at tyven har fjernet varene fra sin opprinnelige plassering med tanke på borttakelse – for å få bot eller straff. Det er derfor vanlig ved mindre butikktyverier at butikkens personale avventer og ser om naskeren er på vei forbi siste betalingssted, før det gripes inn for at man kan slå fast tilegnelseshensikt. Kilde: jusinfo.no
• Kleptomani er oppført som en impulskontrollidelse i diagnosekatalogen. Katalogen utarbeides av WHO og revideres med jevne mellomrom fordi man får ny forskning. Og om kleptomani står det at den kjennetegnes ved en tilbakevendende manglende evne til å motstå impulsen til å stjele gjenstander som ikke har noen personlig nytte eller kommersiell verdi.

---