– Konkrete forskjeller kan ikke sosialiseres bort

---

Hvem: Adam Njå (24)

Hva: Psykologistudent

Hvorfor: Har skrevet en mye omtalt kronikk på NRK Ytring, der han hevder at menn diskrimineres mot når de sosialiseres til å bli mer feminine og fredelige.

---

I kronikken din skriver du at «mannens egenskaper er uønsket». Hva mener du med det?

– Etterspørselen etter intellektuell arbeidskraft har vokst veldig, men det gjør at en del arbeiderklassemenn faller fra. Vi utdanner flere og flere, tidligere og tidligere, og skolesystemet er mer tilpasset egenskaper som forekommer oftere blant kvinner.

– Mitt poeng er å påpeke at menn har andre egenskaper vi også må forholde oss til, for alternativet er en voksende gruppe marginaliserte menn med lav utdannelse. Mange av dem har også veldig viktige jobber i samfunnet vårt, de får bare lite igjen for det, i sterk kontrast til skravleklassen jeg selv tilhører.

[ Småbarnsmor: – Ferie er å gå fra en jobb til en annen ]

Og jeg. Hva vil du med denne kronikken?

– Jeg er bekymra for de trendene vi ser både i USA og Europa med fremvekst av særlig høyreradikal populisme, som appellerer til en del av disse mennene. Hvis vi fortsetter å ignorere perspektivene deres tror jeg denne utviklingen kommer til å fortsette. Vi må i stedet finne noen moderate kompromisser som kan sørge for en robust, sentrumsliberal politikk. Jeg håper særlig vi kan bygge noen broer som kan stoppe den velgerflukten vi ser fra venstresiden av menn med lav utdanning, arbeiderklassen, som venstresiden opprinnelig var til for.

Så ditt prosjekt er egentlig å beskytte de politiske preferansene til skravleklassen?

– For så vidt. Men jeg tenker at det vil fordre en viss omfordeling av innflytelse. Jeg føler meg godt plassert på venstresiden, men jeg er også pragmatisk. Vi må ta hensyn til de kravene som blir stilt, og hvilke maktfaktorer folk sitter på. Når noen gjør arbeid som er essensielt for vår infrastruktur, så burde de få mer igjen for det.

[ – Vi snakker for lite om at livet er skikkelig utfordrende ]

Hva slags tilbakemeldinger har du fått?

– Overraskende mye positivt, egentlig. Jeg skjønner jo at dette er brennbart, men det er mange som har satt veldig pris på at jeg skrev det. Både eldre menn og unge menn, og voksne damer, særlig mødre med sønner. Noen yngre damer også.

Og så har du fått en del kritikk. Er det noen som har truffet blink og fått deg til å tenke «søren, jo, jeg er jo faktisk patriarkatets løpegutt»?

– Det føler jeg vel ikke, nei. Det mener jeg ikke at jeg er. Men jeg mener det er viktig å ha en kritisk dialog rundt disse problemene. Jeg hevder ikke å ha rett i absolutt alt, men jeg ville sette ord på noen ting, og jeg har nok rett i noe. Så håper jeg det blir utgangspunkt for en samtale som bringer oss videre.

[ Direkte fra New York: Torbjørn Vereide syns det går for treigt å skille seg ]

Du skriver at du må strebe for å passe inn i en rolle som ikke faller deg naturlig, men du lykkes tydeligvis med det?

– Det er sant. Hvis vi snakker om psykologi, så er det jo en klar minoritet av mannlige studenter. Så jeg vil si at jeg har klart meg bra i vårt utdanningssystem, og heller på tross av mitt kjønn. Det er jo greit, og jeg bestrider ikke at det er mange menn som er ekstremt suksessrike. Men menn fordeler seg i hovedsak på toppen og i bunnen av samfunnet. Jeg vil påpeke at den bunnen vokser, og at vi må ta med den når vi snakker om likestilling.

Hvordan er det å ha nesten bare kvinnelige medstudenter?

– Jeg skal ikke klage på det, de er jo veldig dyktige alle sammen. Men på et generelt nivå er det en bekymringsverdig utviklingstrend når vi har 60 prosent kvinner og 40 prosent menn i høyere utdanning. Hadde det vært omvendt hadde man satt inn tiltak mye tidligere. At kvinner utkonkurrerer menn i skolesystemet er noe vi må forholde oss til, og vi må forholde oss til at det skyldes at vi har visse ulike egenskaper. Konkrete forskjeller i hjernens modningsprosess kan ikke bare sosialiseres bort.

Så du er født sånn, ikke blitt sånn?

– Jeg skriver det litt polemisk i kronikken, nettopp fordi mitt inntrykk er at samtidsdiskursen sier at alle kjønnsforskjeller skyldes sosialisering. Det stemmer jo ikke. De har selvfølgelig mye å si, vi lever jo i den historiske konteksten vi gjør. Men hvis man ikke anerkjenner at man kan trives og blomstre under forskjellige miljøbetingelser, avhengig av hvilke iboende disposisjoner man har, da står vi helt retningsløse til å velge hvilke kulturelle virkemidler vi kan bruke for å utligne disse forskjellene. Mye av dette er forholdsvis ukontroversielle ting innenfor fagpsykologi, det er bare at vi har en litt ensidig offentlig debatt.

[ Vil legalisere cannabis: – Stoffet er såpass utbredt ]

Så over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vanskelig. Jeg leste en novellesamling av Kjell Askildsen nylig, som jeg likte veldig godt. «En plutselig frigjørende tanke», het den. Han skriver konkret, minimalistisk, men også eksistensielt og om det hverdagslige.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig glad i ideer, i gode, utfordrende samtaler med venner. Og i natur.

Utfordrende samtaler har du vel sikret deg denne uka. Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– Det har jeg. Kanskje litt mer sindighet? Jeg kommer gjerne med spissformuleringer, og det hadde sikkert vært klokt å ikke gjøre det. Men vi har jo alle våre karakterfeil.

Ja, hvis du hadde holdt tett så kunne du hatt ferie denne uka! Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mitt første innfall er at jeg gjerne kunne hatt en prat med Jonas Gahr Støre. Jeg har jo kritisert venstresiden for å ha gått fra arbeiderne, så det hadde vært spennende å høre hvordan lederen for Arbeiderpartiet ser på det.

[ – Tror Stoltenberg absolutt ønsker å slutte ]