– Tror Stoltenberg absolutt ønsker å slutte

---

HVEM: Karsten Friis (55)

HVA: Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)

HVORFOR: Det nærmer seg Nato-toppmøte

---

Artikkelen er oppdatert kl 14.00 26.06.2023

Nato står foreløpig uten ny generalsekretær. Det er rapportert at Jens Stoltenberg er bedt om å fortsette til neste sommer, men at han ikke har svart. Er det noen annen løsning slik det står nå, tror du?

– Nei, ut fra det jeg vet er det ingen andre kandidater som spankulerer i kulissene. Jeg tror Stoltenberg egentlig absolutt ønsker å slutte, at det var det han ønsket og var mentalt innstilt på. Men det er store spørsmål det handler om, og det er ikke så lett å si nei når den amerikanske presidenten spør. Det har skjedd overraskelser i Nato før, men jeg kjenner ikke til noen alternativer.

Så han er litt «stuck» nå?

– Du kan jo si det sånn. Det hadde vært litt annerledes om han hadde en annen toppjobb som ventet på ham. Da hadde det vært lettere å si nei.

Natos toppmøte holdes i Vilnius 11.–12. juli. Må dette være på plass innen da?

– Ikke formelt sett, men politisk sett bør det være det. Det pleier å være sånn at man informerer om den nye generalsekretæren på toppmøtet, for det er slik at alle landene skal godkjenne personen før den nye perioden starter. Ingenting er umulig, men det er forventninger om at det er klart innen toppmøtet.

Selv om Stoltenberg eventuelt fortsetter til 2024, kan problemet oppstå igjen neste år. Må Nato rett og slett jobbe litt hardere med å finne en etterfølger det neste året?

– Problemet er at i den politiske verden er ting veldig dynamiske. La oss for eksempel si at de blir enige om at Danmarks statsminister Mette Frederiksen skal ta over neste år – men så kan ting skje i mellomtiden. Det er vanskelig å flagge navn for tidlig. Men kanskje må Nato ha mer dialog med de viktigste landene tidligere i prosessen.

[ Måling: Russere sier klart nei til å bruke atomvåpen ]

Tirsdag holdes en arbeidsmiddag i Nato, der Ukraina-krigen og Nato-toppmøtet er på agendaen. Skygger spørsmålet om sjefsjobben for annen diskusjon nå?

– Nei, media er mer opptatt av det enn Nato. Det er mye annet som diskuteres, for eksempel relasjonen til Ukraina, svensk medlemskap, Natos nye forsvarsplaner, og hva Nato skal tilby Ukraina. De ønsker jo medlemskap, men blir ikke medlem så lenge krigen raser. Men de kan få andre typer sikkerhetsforsikringer i påvente av Nato-medlemskap. En mulighet er bilaterale langsiktige forpliktelser, for eksempel etter modell av USAs militære støtte til Israel, som går ut på at USA gir penger så de kan kjøpe forsvarsmateriell, men at ikke USA selv går inn og forsvarer dem.

Tyrkia har så langt ikke villet godkjenne Sverige som nytt medlem, og Tyrkias president har sagt at Sverige ikke må ha for høye forventninger før toppmøtet. Er det fare for at Sverige ikke blir godkjent før møtet?

– Absolutt. Men dette er en del av spillet, og president Erdogan spiller høyt her. Han vil si nei helt til han sier ja. Vi får håpe at godt diplomati i dagene før toppmøtet fører til at Sverige blir godkjent.

Er det noe mer Sverige kan eller vil gi etter på nå, eller kan de bare å håpe at Erdogan sier ja?

– Tyrkia er jo opptatt av at Sverige må slutte å tillate demonstrasjoner for PKK (kurdisk organisasjon, red.anm.). Tyrkia ønsker dessuten å se resultatene av den nye svenske terrorloven (som forbyr medlemskap i en terrororganisasjon, red.anm.) som trådte i kraft 1. juni. Men en annen sak som nok er et tema, er om Tyrkia skal få lov til å kjøpe F-16-jagerfly fra USA. I Nato vil man ikke offisielt koble disse to sakene sammen, men det er nok en sak som diskuteres, i tillegg til andre prosesser.

Sverige er uansett tett koblet til Nato allerede. Hva blir konsekvensen dersom Sverige ikke blir godkjent nå – er det dramatisk?

– Det vil ikke være dramatisk, men upraktisk. Det er en del prosesser som man ikke kan planlegge ordentlig for før Sverige er medlem. For eksempel de nye forsvarsplanene som ble utarbeidet i vinter. Der trekker man Finland inn, men det blir vanskelig å planlegge for Finland uten å ha med Sverige. Man kan heller ikke planlegge skikkelig for svenske bidrag inn i Nato-systemet så lenge landet ikke er medlem.

Hvordan tror du Wagner-opprøret i Russland vil påvirke samtalene i Nato?

– Stabiliteten i Russland er selvsagt noe NATO er opptatt av. Samtidig tviler jeg på at dette endrer noe på vedtatt politikk.

Så de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kan jeg si den jeg leser nå i stedet? Det er «Chip war», og handler om databrikkenes symbolikk. Kampen om halvledere er viktigere enn folk tror (halvledere er en essensiell komponent i moderne teknologi i alt fra mobiltelefoner til biler og avanserte våpen, red.anm.). Det at Sovjetunionen ikke klarte å lage disse, bidro til at de tapte den kalde krigen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være på et seilbrett i stiv kuling.

Hvem var din barndomshelt?

– Max Manus, han var kul.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er utålmodig, snakker litt for fort og ikke alltid hører etter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar noen gode øl på Grünerløkka.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Mot ulovlige kriger. Nå sist demonstrerte jeg mot Russlands invasjon av Ukraina. Jeg demonstrerte også mot USAs invasjon av Irak.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kieran Culkin, han som spiller Roman Roy i TV-serien «Succession». Replikkene hans i serien er superdrøye, men også morsomme. Jeg har en følelse av at han ville være en gøyal fyr i heisen.

[ Om den russiske eliten: – Stemningen er svært dyster ]

[ Russere tror det kommer en ny mobilisering snart ]