Navn i nyhetene

Vil legalisere cannabis: – Stoffet er såpass utbredt

MDGs Eivind Trædal vil legalisere cannabis. – Reaksjonene er ofte minst like skadelig som konsekvensene av selve bruken.

---

Hvem: Eivind Trædal.

Hva: MDG-politiker og leder av Samferdsels- og miljøutvalget i Oslo bystyre.

Hvorfor: Gikk inn for å legalisere cannabis i Klassekampen tidligere denne uka.

---

Eivind Trædal, hvorfor marihuana på polet?

– Dette er et standpunkt MDG har hatt lenge. Vi ønsker strengt regulert omsetting av cannabis, og at vi først kan ha et prøveprosjekt hvor vi tester dette. Så ble det aktualisert av at vi har hatt en stor debatt om de store utfordringene med det åpne rus-salget på Grønland, hvor politiet nærmest innrømmer å ha spilt fallitt.

Hvordan vil legaliseringen ordne dette?

– Vi kan trekke paralleller til USA, hvor forbudstida nødvendigvis førte til en oppsving i ulovlig aktivitet, fordi det var stor etterspørsel etter et rusmiddel som var ulovlig. Selv med dette prosjektet vil vi fortsatt ha gatesalg av illegale rusmidler, men cannabis er det som omsettes mest, og ved å legalisere vil du fjerne mye av inntektsgrunnlaget til de kriminelle gjengene. Det ser vi også i Canada, som legaliserte cannabis i 2018. Det har det vært en klar nedgang i det illegale salget.

Men er det i det hele tatt politisk og juridisk mulig for Oslo å legalisere et stoff som staten sier er ulovlig?

– Politisk krever det at vi i Oslo blir enige med oss selv, men dette har vi jo gjort mange ganger før. Oslo har blant hatt prøveprosjekter med heroinassistert behandling, brukerrom og brukerutstyr. Alt dette har vi har fått lov til å gjøre på tvers av det gjeldende lovverket. Skal vi følge etter de andre landene som legaliserer cannabis, er det naturlig at Oslo er først ut.

Hvorfor stoppe med hasj? Hvorfor ikke legalisere kokain og MDMA?

– Det kan man spørre seg. I utgangspunktet er hovedpoenget at stoffet er såpass utbredt. Selv om cannabis ikke er noe for alle, er det en relativt betydelig andel av befolkningen som har brukt det, og det gjør at det er så stor omsetning. Det er klart at hvordan vi som samfunn håndterer alle de stoffene folk blir avhengig av, kommer vi til å måtte se mer på fremover. Men fordi cannabis ikke er mye farligere enn alkohol og fordi det allerede er såpass utbredt, er dette et naturlig sted å starte.

Vil ikke flere ruse seg om stoffet blir legalisert?

– Det vil nok sikkert være noen flere som prøver, det viser også erfaringene fra land som har legalisert, som Canada. Mengden folk som har prøvd har gått opp, men antall som bruker hyppig har ikke det. I tillegg har gjennomsnittsalderen for folk som prøver for første gang gått opp, så det er ikke først og de unge som løper til utsalgsstedene. Tilsynelatende går det an å gjennomføre dette uten at det blir noen stor økning i bruk.

– Også er det litt sånn … er det så farlig om en normal, voksen person prøver cannabis fordi det har blitt lovlig? Jeg tenker at det store problemet er ungdom som bruker cannabis, fordi stoffet har negativ effekt på hjernen, og for en ung persons motivasjon. Derfor må vi se på reguleringen, og for eksempel ha 18- eller 20-årsgrense for kjøp. Altså, jeg vil ikke at min datter skal bruke cannabis, men heller ikke at hun skal få prikker på rullebladet. Reaksjonene på bruk av cannabis er ofte minst like skadelig som konsekvensene av selve bruken.

Vil ikke det at det er vanskelig tilgjengelig for unge være en luke for de kriminelle gjengene?

– Her finnes det også erfaringer. I Canada er det relativt gode erfaringer med at det illegale markedet krymper, men man må ha en god kombinasjon av pris og tilgjengelighet. De fleste kan i dag i prinsippet få tak i smuglersprit, og spare noen tusenlapper på det, men det er ikke særlig fristende å gjøre seg selv til kriminell for noe man kan få tak i lovlig. Jeg tror vi kan ta et stort jafs av den kriminelle omsetningen, hvis man kan dra på polet og kjøpe cannabis. Det er mange ganske streite, lovlydige folk som kjøper det ulovlig i dag.

Du kaller dette et prøveprosjekt. Hva må til for at prosjektet skal være vellykket?

– Hvis vi ser at det betyr at det blir mindre dealing, at vi ikke lenger har det store problemet med den organiserte kriminaliteten, at vi ser mindre vold og ran, at man klarer å få en nedgang i den kriminelle omsetningen, og at det ikke fører til noen massiv økning i bruk, da er forsøket vellykket. Og selv om det øker, må vi også se på om drikkinga går ned. Med alkohol har vi allerede et rusproblem som vi prøver å håndtere gjennom regulering, og jeg regner med at vi klarer å håndtere dette på lignende vis. Hvis vi får resultater tilsvarende det som er i Canada, så kan vi klappe oss på skulderen. Og om Tysklands sosialdemokratiske leder kan gå inn for dette, så bør også norske sosialdemokrater kunne gjøre det.

Dere og Venstre er de eneste som går inn for dette. Hva tror du er grunnen til at det bare er dere som vil ha hasj på polet?

– Jeg tror en hovedutfordring er at det finnes to innfallsvinkler til denne debatten. Den ene handler om den tunge avhengigheten, hvor det dreier seg om å hjelpe istedenfor å straffe. Her hviler argumentasjonen tungt på de sterke moralske argumentene om at dagens politikk tar mange liv. Så tror jeg at mange som støtter en rusreform er redde for at den blir vanskelig å innføre om det virker som at det handler om at rusliberale raddiser vil ha weeden sin i fred. Det kan jeg forstå, men vi ser at det er ganske stor bevegelse i norsk politikk på dette feltet. Jeg tror at dette er en debatt som vi vil være modne for om en liten stund. Vi i MDG har blitt latterliggjort for dette i 20–30 år, men folk vil nok forstå til slutt.

Polet er jo veldig populært, fordi de har fagfolk som vet mye om varene de selger. Skal de få et slags tilleggskurs i god weed til ulik bruk?

– Det må de få. Det føler jeg meg trygg på at det er mulig å få til, det er bare å ta en studietur til Canada eller Portugal. Så blir det kanskje litt som polet var på 70-tallet, med et enklere utvalg. Det er først nå i det siste nordmenn har blitt feinschmeckere på vin, og det vil ta tid før vi eventuelt får samme forhold til cannabis.

Jeg så at MDG gikk inn for turistskatt i Oslo tidligere denne uka. Er dette egentlig en del av en genial plan – å lokke til seg weed-turister, og så få dem til å betale skatt? Er det slik byen skal finansieres?

– Hehe. Nå er det sånn at mange turister i Norge er tyske, og der har de kommet lenger enn oss. Men det er fremoverrettede tiltak begge to. I dag lar vi masse turister bo i byen vår, uten at vi casher inn slik andre europeiske storbyer gjør. Og så bruker vi masse skattekroner på å ta weed-langere, heller enn å få avgiftsinntekter fra lovlig salg.

Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg satt akkurat og holdt et engasjert foredrag til noen venner om hvilken fantastisk barnebok Michael Endes «Momo, eller kampen om tiden» er, den var nok en tidlig innføring i en slags grønn ideologi.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å dra på eventyr i skogen eller andre steder med datteren min. En fireåring får alt til å bli nytt og magisk.

Hvem var din barndomshelt?

Kanskje ikke en helt, men jeg var besatt av «Tommy og Tigern», og identifisere meg mye med Tommy. Etterpå har jeg blitt mer og mer lik faren til Tommy.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er utålmodig. Jeg kan lett bli irritabel på andre, særlig hvis de ikke forstår ting som jeg mener er helt åpenbart.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sitter og spiller data langt ut på natta.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er nesten enklere å lage en liste over hva jeg ikke vil gå i demonstrasjonstog mot. Men det blir nok oljebransjen.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke studerte i utlandet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En gammel venn jeg ikke får sett like ofte som før, så vi får catcha opp, Oddvar Thorsen for eksempel.

Mer fra Dagsavisen