Nyheter

– Daglig snakker vi med pårørende som kjemper mot sin kommune

Ann-Cathrin kjemper innbitt mot kommunens manglende bistand til hennes datter. Advokatfullmektig Nyquist og Ekberg i Norsk Forbund for Utviklingshemmede får daglig henvendelser om lignende saker.

I fire år har Ann-Cathrin Opsahl-Engen i Indre Østfold kjempet for sin alvorlig psykisk funksjonshemmede datter og for den kommunale bistanden som hun mener datteren skal ha.

INDRE ØSTFOLD (Dagsavisen): Etter at datteren flyttet i egen leilighet med personalbase startet utfordringene. Med svært reduserte kognitive funksjoner, dårlig språk, balanse, svelgfunksjon og sideveis skjevhet i ryggen – trenger Ann-Cathrins datter tett oppfølging.

Ann-Cathrin Opsahl-Engen i Indre Østfold kjemper en innbitt kamp mot kommunen for at hennes funksjonshemmede datter skal få tjenestene hun har krav på.

Moren mener vedtaket om 1.1-bemanning ikke blir fulgt: nattevakt som forlater datteren, kommunikasjon med kommunen tungrodd, vanskelig og lite imøtekommende. Med autistiske trekk skaper hyppige skifter av assistenter stress og uro for den unge funksjonshemmede datteren.

– Hun klarer ikke å ta vare på seg selv. Klarer ikke å kommunisere. Kan finne på å gå ut av leiligheten. Fra oktober har det blitt gradvis verre, sier en utslitt mamma til Dagsavisen.

Les hele saken her: Ber Statsforvalteren om tilsyn: – Kampen for min datter er som David mot Goliat

Kommuner kutter kostnader

Ann-Cathrin Opsahl-Engen i Indre Østfold har engasjert advokatfirmaet Lippestad. På vegne av mor og verge er det nå sendt en rettighetsklage og anmodning om tilsyn over manglende forsvarlige tjenester for datteren, til Statsforvalteren i Viken. Advokatfullmektig Tor Omar Heyerdahl Nyquist representerer Opsahl-Engen.

– Dette burde vært unødvendige kamper privatpersoner, pårørende eller verger må ta. Når det er sagt ser vi at kommuner legger seg på et minimum av tjenester og gjør det de kan for å kutte utgifter. Eksempelvis ved å samle brukere i samlokaliserte boliger, sier advokatfullmektig Tor Omar Nyquist til Dagsavisen.

– I en del tilfeller går dette utover tjenestene som pasienter og brukere mottar, også det som er deres rett til forsvarlige tjenester. Det er viktig at brukere og deres pårørende holder kommunen ansvarlig og påser at rettigheter blir ivaretatt.

Det er dessverre mange foreldre som opplever det samme som Opsahl-Engen.

—  Hedvig Ekberg, Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Advokatfullmektig Nyquist forstår at Ann-Cathrin Opsahl-Engen blir utslitt.

– Som bruker og pårørende er ofte hverdagen vanskelig nok. Man sliter med å finne fram i et system og lovverk som gjør det vanskelig å ivareta rettigheter og få de tjenestene man har krav på. Dersom man i tillegg skal stå i en kamp mot kommunen, kan hverdagen bli krevende.

Advokatfullmektig Tor Omar Heyerdahl Nyquist i advokatfirmaet Lippestad as.

Viktig å bli lyttet til

Har dere mange lignende saker?

– Dessverre er ikke dette et enestående tilfelle. Daglig snakker vi med familier, pårørende og brukere som står i lignende kamper mot kommunen. De opplever ikke å bli hørt, at deres rettigheter blir ivaretatt eller at de får de tjenestene de ønsker og mener de har krav på.

– Riksrevisjonen ga i 2021 Stortinget alvorlig kritikk. For familier med barn med nedsatt funksjonsevne er det svært krevende å finne fram i systemet og få utnyttet sine rettigheter – så dette er dessverre ikke enestående historier, konstaterer advokatfullmektig Nyquist som har følgende beskjed til kommune og Statsforvalter:

– Til Indre Østfold kommune vil jeg si at det i slike saker er viktig å opprettholde og sikre at man har tillit hos brukerne og pårørende. Da er det viktig at pårørende og verge faktisk blir lyttet til og hørt. Det er de som kjenner brukerne best og ser utviklingen.

Hadde slike avvik og manglende oppfyllelse skjedd på andre arenaer så hadde det blitt stenging og nedleggelse.

—  Hedvig Ekberg, Norsk Forbund for Utviklingshemmede

– Jeg kan ha forståelse for at presset kommunal økonomi og gjennomtrekk av personale gjør at man ikke alltid får til stabilitet i tjenestene, men dersom dette vedvarer over tid og ikke bedres, så må man gjøre noe. Da kan man ikke sette inn velferdsteknologiske løsninger i strid med klare anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten, det må man sikre med trygghet, godt opplært og kjent personale og at man følger sitt eget vedtak om døgnkontinuerlige tjenester.

– Statsforvalteren vil jeg gjerne be ta en grundig gjennomgang av den dokumentasjon som er sendt inn og at de vurderer klagen grundig. Vi ber forvalteren vurdere om de basert på den informasjonen de har, sammenholdt med kjennskap til kommunens praksis over tid, bør gjennomføre tilsyn.

Mange avslag

Advokatfullmektig Tor Omar Nyquist forteller at klager over avslag eller manglende helse og omsorgstjenester fra kommunen vurderes først av kommunen selv. Dersom de opprettholder sin avgjørelse går klagen videre til Statsforvalteren som er siste klageorgan.

– Statsforvalteren endrer eller opphever cirka 20 prosent av alle saker de får inn på dette rettsområdet. Når det gjelder mer spesifikke tjenester som Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) endrer eller opphever Statsforvalteren cirka 40 prosent av alle klager som kommer inn, avslutter advokatfullmektig Tor Omar Nyquist.

Bryter menneskerettigheter

Hedvig Ekberg er generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

– Enda en sak, utbryter generalsekretæren, som ikke er forbauset:

– Veldig mange foreldre forteller at det nødvendigvis ikke er barnet med nedsatt funksjonsevne som sliter deg ut, men kampen mot det offentlige og da spesielt kommunene. Det er de som i størst grad skal yte den bistand som innbyggerne trenger, fortsetter Hedvig Ekberg etter å ha lest historien om mamma Ann-Cathrin Opsahl-Engens kamp mot Indre Østfold kommune, i Dagsavisen.

Kampen for min datter er som David mot Goliat.

—  Ann-Cathrin Opsahl-Engen om kampen for sin alvorlig psykisk funksjonshemmede datter

Fravær av døgnkontinuerlig 1:1-bemanning og ofte skifte av ansatte skaper stress og uro for Ann-Cathrins datter.

– Grunnleggende menneskerettigheter brytes daglig, tordner generalsekretæren i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

– Kommunen legger noe helt annet i 1:1-bemanning enn det som er naturlig å tenke. Dette har vi bemerket en rekke ganger, men har ikke fått støtte hos myndighetene. Lave stillingsbrøker, ledere som setter sin prestisje i å holde budsjetter i stedet for den faglige fanen høyt, prioriteringer og holdninger. Alt dette er med på å bidra til at det kan bli slik, mener Hedvig Ekberg.

Hedvig Ekberg, generalsekretær I Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Blir sint av historiene

Etter fire års kamp er Ann-Cathrin Opsahl-Engen i Indre Østfold utslitt. Som siste utvei vurderer hun å ta datteren hjem eller flytte til en annen kommune som forhåpentligvis kan gi bistanden som er nødvendig.

– Det er tungt, frustrerende, og jeg blir sint når man hører slike historier. Det skal ikke være nødvendig å måtte tenke tanken at en flytting er eneste løsning. Det vil jo kunne innebære enda mer uro og stress som ikke vil gagne verken mor eller datter. Vår velferdsstat skal ta vare på de som trenger det mest, sier Hedvig Ekberg i NFU.

Indre Østfold kommune og Statsforvalteren får også en klar beskjed fra generalsekretæren i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

– Skjerp dere!

– Dette gjelder helt grunnleggende rettigheter. Hadde slike avvik og manglende oppfyllelse skjedd på andre arenaer, så hadde det blitt stenging og nedleggelse. Det er ikke et alternativ her, men poenget er at det må prioriteres på en helt annen måte enn det gjøres i dag.

– Det er dessverre mange foreldre som opplever det samme som Opsahl-Engen, konstaterer Hedvig Ekberg (NFU).

– Vi har to jurister som jobber fulltid hos oss for å bistå våre medlemmer, med 700 henvendelser hvert eneste år. Vi har henvendelser som gjelder problematikk fra vugge til grav, men de fleste gjelder nettopp det som er tema her. Retten til tilstrekkelig og riktig bistand i hverdagen, avslutter hun.

Ann-Cathrin Opsahl-Engen, funksjonshemmet datter, Indre Østfold kommune.

Mer fra Dagsavisen