Stemmer fra Nord-Korea

Tre ulike personer, fanget på innsiden av Nord-Korea, har i flere måneder kommunisert med BBC i all hemmelighet. Under pseudonymer forteller de om hvordan hverdagen har gått fra vondt til verre, etter at landet i januar 2020 ble stengt ned på grunn av covid-19. Nedstengningen har ikke bare forhindret folk fra å krysse grensene, men også stoppet import av mat og varehandel. Nå har ikke lenger landet nok mat til alle, og folk sulter.

– Matsituasjonen har aldri vært så vanskelig, sier «Myong Suk».

Både hun og de andre personene BBC har snakket med, har sett folk som har sultet i hjel. Noen har vært tiggere, som har dødd i gatene. Men også helt vanlige familier har sultet i hjel i husene sine.

Samtidig har landet innført en rekke nye, og strengere, lover. Blant annet er det ulovlig å bruke sørkoreanske ord, smugling av varer straffes med dødsstraff og dersom man i det hele tatt nærmer seg grensen til Kina, blir man kastet i fengsel.

Tomme markeder

Nord-Korea produserer ikke nok mat til å fø alle innbyggerne. Da grensene stengte, tok maten slutt. Bygningsarbeideren «Chan Ho» forteller at markedene, der folk flest har pleid å handle mat, er mer eller mindre tomme.

I en periode fikk de utlevert nødrasjoner fra myndighetene, men det er så lenge siden at han hadde glemt det. I begynnelsen var han redd for å dø av covid-19, men nå frykter han i stedet at han vil dø av sult. Han forteller om flere tilfeller der naboer har sultet i hjel.

– Jeg får ikke sove når jeg tenker på barna mine, som må leve evig i dette håpløse helvetet, sier han.

Ettersom lønningene i Nord-Korea er så lave, har det vært vanlig at kvinnene er ansvarlig for størstedelen av inntekten i husholdningen. Pengene har de tjent på markedene, ved blant annet å selge smuglervarer.

Men nå er ikke det lenger mulig.

[ Nord-Korea henretter folk for narkotikabruk og religion, hevder Sør-Korea ]

Hungersnød

Allerede før koronapandemien 2020-22, var rundt halvparten av den nordkoreanske befolkningen underernært, viser statistikk fra FN. Forskere frykter nå at det koreanerne kaller «Den besværlige marsjen» skal gjenta seg.

Mellom 1994 og 1998 sultet mellom 250.000 og 3,5 millioner nordkoreanere i hjel, noe som gjør «marsjen» til en av de verste sultkatastrofene i moderne tid. Nøyaktige tall er vanskelige å bekrefte, på grunn av Nord-Koreas isolasjon.

Årsaken til den katastrofen var ifølge Wikipedia en kombinasjon av oversvømmelser og tørke, samt en kollaps i Nord-Koreas planøkonomi som også hang sammen med Sovjetunionens kollaps og Kinas uvilje mot å hjelpe.

– Vi overlever ved å tenke ti dager fremover, så ytterligere ti. Og vi tenker at hvis mannen min og jeg går sultne, vil vi i det minste ha mat til barna våre, sier «Ji Yeon».

Hun har overlevd på ett måltid om dagen, og en uke måtte hun spise puljuk – en mos av grønnsaker, planter og gress, malt sammen til en grøt, som også ble spist under «Den besværlige marsjen». Nylig gikk hun to dager uten mat.

– Jeg trodde jeg skulle dø i søvne og ikke våkne om morgenen, forteller hun.

Skjevfordeling

Maten i Nord-Korea er ulikt fordelt. Partiledelsen og militæret får nok. Vanlige folk utenfor byene, får mye mindre. Der er det allerede flere som sulter.

– Tilgangen på mat er nå under minimumskravet for å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov, sier Lucas Rengifo-Keller til CNN om matsituasjonen i Nord-Korea. Han er forsker ved Peterson Institute for International Economics, og har analysert data over tilgangen på mat i det isolerte landet. Men også om maten ble helt likt rasjonert, ville folk dø av sult i nær framtid, advarer Rengifo-Keller.

Landet har blitt kritisert for å bruke mer penger på våpen enn mat.

– Hadde Nord-Korea brukt pengene de brukte på missiler i fjor på mat i stedet, ville de ha kunnet kjøpe flere tonn mat, sannsynligvis nok til å dekke Nord-Koreas matunderskudd, sa en talsmannen for sørkoreanske myndigheters Departement for Koreansk Samling, Lee Hyo-jung, på en pressekonferanse referert av CNN.

Økonomen Peter Ward, som studerer Nord-Korea, beskriver beretningene fra innsiden av Nord-Korea som «veldig bekymringsfulle».

– Det er én ting å si at du har hørt om folk som sulter i hjel, men når du faktisk kjenner folk i din umiddelbare nærhet som sulter, betyr dette at matsituasjonen er veldig alvorlig – mer alvorlig enn vi var klar over og verre enn den har vært siden hungersnøden på slutten av 1990-tallet, sier han.

[ Tungt bevæpnet Korea-grense har blitt mekka for dyrelivet ]

Gjerdet inn

Hungersnøden på nittitallet markerte et vendepunkt i landets relativt korte historie, og utløste et sammenbrudd i den rigide sosiale ordenen. Staten, som ikke var i stand til å fø innbyggerne, ga dem fragmenter av frihet til å gjøre det de trengte for å overleve. Tusenvis flyktet fra landet og fant tilflukt i Sør-Korea, Europa eller USA.

I mellomtiden blomstret private markeder, da kvinner begynte å selge alt fra soyabønner til brukte klær og kinesisk elektronikk. Dermed har en hel generasjon nordkoreanere lært å klare seg selv, med lite hjelp fra staten, småkapitalister som trives i et undertrykkende kommunistisk land.

Renfigo-Keller mener at Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, benyttet pandemien som en anledning til å slå ned på den uoffisielle, det vil si ikke-myndighetsstyrte, handelen som tidligere foregikk over grensa mot Kina.

Nå har landet bygget en 300 kilometer lang mur mot nabolandet Kina. Der det tidligere rømte rundt 1000 personer i året, er det nå kun en håndfull mennesker som kommer seg trygt over grensen per år.

Nylig fortalte Chan Ho sin venn at sønnen hans var vitne til flere henrettelser utført av staten. I hvert tilfelle ble tre til fire mennesker drept. Forbrytelsen deres var å prøve å rømme, skriver BBC.

– Hvis jeg lever etter reglene, vil jeg sannsynligvis sulte i hjel. Men bare ved å prøve å overleve frykter jeg at jeg kan bli arrestert, stemplet som en forræder og drept, forteller han.

– Vi er fanget her og venter på å dø.

[ Nord-Korea har avfyrt to ballistiske raketter ]

[ Er hun neste ledd i Nord-Koreas dynasti? ]