Denne saken ble først publisert i juni.
Sist helg så brennmaneter sitt snitt til å brenne badegjester i Paradisbukta på Bygdøy i Oslo. Dagen etter på samme sted, svømte jenter fra en skoleklasse på tur «for livet», for å unngå å bli brent av fem brennmaneter som brått «omringet dem», får Dagsavisen opplyst.
– Om dette kan ha vært røde eller blå brennmaneter er ikke godt å si. Det er ikke lett å skille dem fra hverandre, sier Tone Falkenhaug, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og ekspert på maneter.
– En bølge langs kysten
– Blå brennmaneter?
– Ja, i fjor så vi at blå brennmaneter ble mye vanligere. De første observasjonene fikk vi i Oslofjorden, og så spredte de seg som en bølge langs kysten. På sensommeren fikk vi de seneste observasjonene av blå brennmaneter, og de var fra Finnmark, svarer Falkenhaug.
[ Samlivsbrudd: – Det er ikke min skyld at han ikke har tenkt på egen økonomi ]
– Er det verre å bli brent av blå brennmaneter enn av røde?
– Styrken på giftstoffet er den samme hos røde og blå brennmaneter, men de røde kan bli større og da kan du bli brent over større deler av kroppen. Det regnes ikke som farlig å bli brent av brennmaneter, hvis du da ikke blir brent over store deler av kroppen, eller det er snakk om et lite barn som blir brent. Men det er plagsomt.
– Hva bør man gjøre hvis man blir brent?
– Skyll med saltvann, er rådet. Brennmanetene har tusenvis av små blærer med gift på tentaklene sine og små «harpuner» som skytes inn i huden. De må skylles av. Hvis du skyller med ferskvann vil de små harpunene med gift detonere og mer gift vil bli frigitt inn i huden. Det er på grunn av det lave saltholdigheten til ferskvann.
[ Dette er Oslos største turistproblem ]
Har drept tonn med fisk
Brennmanetene som fikk fart på svømmingen til badende i Paradisbukta på Bygdøy, er på ingen måte sesongens første. Allerede 15. mai ble en brennmanet observert i Asker, og en ny observasjon ble gjort 2. juni, ikke langt unna det første stedet
Det går fram av «Dugnad for havet»-nettsidene til Havforskningsinstituttet. Her kan hvem som helst melde inn observasjoner av alle mulige arter som lever langs den lange kysten vår.
– «Dugnad for havet» har eksistert i tre-fire år nå, og vi får inn mye viktig tilleggsinformasjon via denne folkeforskningen, forteller Falkenhaug.
– Både badende, folk som rusler langs sjøen, fiskere om bord i trålere og flere og flere dykkere melder fra om observasjoner.
– Maneter er noe av det vi hyppigst får informasjon om. Alle har et forhold til maneter, og de er jo også noe som bekymrer fiskeoppdrettere, som vi får mange meldinger fra. Hvis det blir en oppblomstring av maneter, kan det føre til stor fiskedødelighet. Det hadde vi et eksempel på for noen år siden da flere tonn med oppdrettslaks døde.
– Hvordan kan maneter ta livet av fisk?
– Brenntrådene til noen maneter kan føre til at fisken får sår som blir betente. Geleen til manetene kan også tette gjellene til fisken, svarer Falkenhaug.
[ Fire branner daglig i naturen: – Skogbrannfaren vil øke ]
– Går i oppløsning
– Vi er bare halvveis i juni, men allerede er det gjort en rekke observasjoner av brennmaneter. Er det noe uvanlig ved det?
– Det er ikke uvanlig å se enkelte brennmaneter på denne tiden av året, men vi har ikke fått rapporter om store mengder ennå, svarer Falkenhaug.
– Dersom den første observasjonen var en stor brennmanet, er det antageligvis et individ som har overlevd vinteren, og kanskje kommet med strømmen fra sørlige Skagerrak eller Nordsjøen. Selv om brennmaneten som oftest kun lever ett år og går i oppløsning under høststormene, kan enkelte individer overleve vinteren. Vi har fått rapporter om brennmaneter mellom isflak vinterstid.
– Dersom det observeres mange små individer av brennmanet, er det sannsynligvis årets produksjon. De små larvene slippes løs på vårvinteren, og vokser raskt i størrelse når det er mye mat i sjøen.
– Maneter driver med havstrømmene, og kan oppkonsentreres på strender og i bakevjer. Et godt tips er å bade i områder med ferskvannsavrenning, fordi maneter ikke trives i vann med lav saltholdighet.
– Hvorfor dukket de blå brennmanetene opp i så stort antall i fjor?
– Vi har sett enkeltindivider også tidligere, men om det vi så i fjor er begynnelsen på en trend eller om de vil forsvinne igjen, vet vi ikke, svarer Falkenhaug.
[ Lanserer «redningspakke for naturen»: – Vi står i en akutt naturkrise ]
