Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker på klimaendringene for å forklare de mange skog-, gress- og lyngbrannene.
– Det har vært en trend med mer skogbrann tidlig på året de seneste årene, sannsynligvis på grunn av klimaendringene, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i avdeling for brann og redning i DSB.
– Hvordan er brannberedskapen?
– Brannberedskapen er godt tilpasset de klimatiske forutsetningene slik de er nå, svarer Ly.
– Men konsekvensene av klimaendringene kan bli en lengre skogbrannsesong, hvis det blir tørrere.
– Vil se mer skogbrann
Så langt i år har det i gjennomsnitt vært 4,3 skog-, gress- og lyngbranner daglig. I hele fjor var det 3,5 slike branner daglig (1.275 til sammen), mens det i 2021 var 3,3 (1.186 til sammen).
I det verste skogbrannåret så langt – i 2018, var det i gjennomsnitt 5,7 skog-, gress- og lyngbranner daglig. Da var det hele 2.095 slike branner i løpet av året, får Dagsavisen opplyst.
MDG-leder Arild Hermstad tror det er «overhengende fare» for mange store skogbranner i Norge i ukene framover. Han tror også at skogbranner blir et økende problem i årene framover.
– Det er ingen tvil om at skogbrannfaren vil øke når det blir mer ekstremvær og tørke, ifølge eksperter på feltet, påpeker Hermstad.
Under MDGs landstyremøte om en ukes tid, vil en resolusjon om beredskapen ved et «varmere, våtere og villere klima» bli behandlet. Her tar Hermstad til orde for blant annet å «sørge for at brannberedskapen styrkes og tilpasses et nytt klima». Han vil også «utrede behovet for å styrke skogbrannberedskapen nasjonalt og internasjonalt gjennom økt antall skogbrannhelikoptre, helikopterbaser og brannfly.»
– Hva er det som tilsier at dette er nødvendig?
– Fordi alt tyder på at vi vil se mer tørke og skogbrann når konsekvensene av klimaendringene slår inn enda hardere. Da må vi ta innover oss at dagens beredskap ikke er god nok, svarer Hermstad.
– Det aller viktigste beredskapstiltaket vi kan gjøre på lang sikt, er derfor å bremse klimaendringene. Senest torsdag kom nye klimatall som viser at regjeringen ikke klarer å kutte utslippene. Slik var det også da Erna Solberg var statsminister, tilføyer Hermstad.
[ Lanserer «redningspakke for naturen»: – Det er dette folk vil ha ]
Inntil 18 helikoptre
Meteorologisk institutt melder om fortsatt stor skogbrannfare i dagene framover for både deler av Østlandet, Agder og sørlige del av Rogaland.
Vanligvis er ett helikopter i beredskap, men nå har DSB økt antallet til seks. To av dem er plassert på Kjeller og resten er fordelt med ett hver på Torp og Kjevik og i Stavanger og Sauda.
– Kan dere sette inn flere skogbrannhelikoptre hvis det blir behov for det?
– Vi har en avtale med Helitrans som gir oss mulighet til 18 helikoptre. Begrensninger ligger i antallet vannbøtter, svarer Johan Marius Ly i DSB.
Disse vannbøttene tar fra 1,3 til 2 tonn med vann. Det sistnevnte er tilfellet for helikopteret som på denne tiden av året alltid er i beredskap på Torp.
– Vi er også del av et europeisk samarbeid, som innebærer at vi kan mobilisere bistand fra Sverige og Finland og EU. EU har både store skogbrannfly og skogbrannhelikoptre, fortsetter Ly.
– Har Norge skogbrannfly?
– Nei, og hovedgrunnen til det er at helikoptre er veldig fleksible, kan fylle vann flere steder og raskt kan være på brannstedet, svarer Ly.
[ Offentlig domangel: Måtte gjøre fra seg i ei bøtte ]
Vurderer beredskapen
– Dere har skogbrannhelikoptre i beredskap på fem ulike steder i dag. Kan det bli aktuelt med slike helikoptre flere steder?
– Ja, vi vurderer beredskapen to ganger i uka. Vi gjør en ny vurdering mandag, og da kan dette bli aktuelt hvis skogbrannfaren går nordover. I fjor hadde vi skogbrannhelikoptre i beredskap fra Alta til Kristiansand i perioder.
– Er det enkelt å utvide beredskapen på denne måten?
– Avtalen med Helitrans er slik at vi kan be dem sette skogbrannhelikoptre i beredskap. De har baser over hele landet.
– Det faste skogbrannhelikopteret er i beredskap fra 15. april til 15. august. Kan klimaendringene føre til at denne perioden blir utvidet?
– Det må vi vurdere, men både i år, i fjor og året før, ble denne perioden utvidet, svarer Ly.
MDG-leder Arild Hermstad mener det er bra at antallet skogbrannhelikoptre i beredskap «er styrket på kort sikt».
– Om det er tilstrekkelig er en faglig vurdering som er vanskelig å svare på. Det er svært viktig og naturlig at regjeringen gjennomfører en grundig utredning om dagens beredskap er god nok til å håndtere en stadig økende skogbrannfare, fortsetter Hermstad.
[ Radioaktivt avfall to mil fra Oslo: – Ikke tilfredsstillende lagret ]
– Bedre overvåking
– I resolusjonen som skal behandles på landsstyremøtet tar du også til orde for å styrke det nasjonale varslingssystemet for flom-, tørke- og skogbrannfare. Hva innebærer det?
– Det innebærer en styrking av etatene som arbeider med dette i dag. Vi trenger enda bedre overvåking for å fange opp farlige situasjoner raskest mulig og varsle berørte på kort tid, svarer Hermstad.
– Selv om dette koster penger vil konsekvensene av å ha for dårlig varsling kunne bli enda større både økonomisk og ikke minst i form av menneskelige kostnader.
Hermstad ønsker seg dessuten «et sterkere og mer integrert samarbeid med EU på beredskap, blant annet innenfor EUs ordning for sivil beredskap».
– Tettere samarbeid kan bidra til raskere og bedre fordeling av for eksempel brannmannskaper ved store skogbranner som kan være uhåndterlige for lokale myndigheter på egenhånd. Det kan bidra til å få slukket skogbranner før de blir enorme, sier Hermstad.
– Samarbeid med EU er en viktig del av løsningen for å styrke vår egen og andre europeiske lands beredskap og trygghet i årene fremover.
[ Går fra Equinor til MDG: – Nesten hver dag var jeg uenig i prioriteringene som ble gjort ]
