Nyheter

Hva du som jobbsøker kan lære av Petter Stordalens jordbærfilosofi: Selg de bæra du har!

Alle har suksesshistorier. Du også!

Vi som beveger oss i Oslo om dagen, ser store plakater og boards med stilistisk bilde av et jordbær og navnet STRAWBERRY. Det er reklame for navneskiftet av Petter Stordalens hotellkjede Nordic Choice Hotels. Tøft at han nå kaller opp selskapet sitt etter en filosofi han lærte av sin far som barn.

Nordic Choice Hotels bytter navn til Strawberry. Det ble markert på Jernbanetorget i Oslo i mai, der Petter Stordalen var til stede.

Som karriererådgiver har jeg brukt Stordalens jordbærfilosofi som mantra for mine kunder i mange år; en metode som du nå får innblikk i. Bakgrunnshistorien om jordbærfilosofien er slik:

12 år gamle Petter hadde sommerjobb hos sin far, kolonialhandleren. En dag skulle Petter selge jordbær på torget. Første dagen solgte han ingen bær. Hans forklaring var at de andre jordbærselgerne hadde mye finere bær enn ham. Da sa hans far: «Petter, nå skal jeg lære deg noe viktig. Du må selge de bæra du har for det er de eneste bæra du har å selge!»

«Du må selge de bæra du har.»

Når du skal søke på jobben du virkelig ønsker, må du gå inn for å få fram dine egenskaper, kvaliteter og kunnskap. Kan du ikke krysse av på alt de lister opp som ønsket kvalifikasjon eller erfaring, men allikevel er overbevist om at dette er jobben for deg, fokuser på hvorfor du mener det. Altså: selg de bæra du har! For det er de eneste bæra du har å selge. Ikke fokuser på at du mangler ditt eller datt, men vektlegg elementene som viser at du kan gjøre jobben.

---

Vurderer du å bytte jobb? Er du arbeidsledig akkurat nå? Send spørsmål om jobb, karriere og arbeidsliv til jobbdoktor@dagsavisen.no. Du kan være helt anonym. Vi publiserer ikke, eller viderebringer, personlige opplysninger.

---

Vi er alle unike med mange fasetter; som en diamant. Jo flere fasetter, jo mer skinner diamanten. Da blir det din jobb å beskrive DINE fasetter. Altfor mange beskriver en gråstein i stedet for en diamant. Når du skal selge deg selv inn som ny medarbeider, kan du ikke være beskjeden. Kartleggingsmetoden av egen kompetanse du kunne lese om i en tidligere artikkel er et viktig underlag når du skal minne deg om alt du faktisk kan, om alle dine fasetter.

Stillingsannonse = gjettekonkurranse

Å formulere en stillingsannonse er rene gjettekonkurransen. For hva skjer når en stillingsannonse blir formulert? Ofte skjer det på et møte mellom avdelingsleder og en HR-person. Sammen formulerer de annonsen. Avdelingsleder skisserer arbeidsoppgavene og sammen lager de en kompetanseprofil på hvordan personen som kan utføre jobben er skrudd sammen. Man lister opp egenskaper, erfaring og utdanning som man tror er relevant grunnlag for å gjøre denne jobben og passe inn i virksomheten. Men kanskje det IKKE er kun denne kompetanseprofilen som gir egnethet for jobben? Kan det være egenskaper og kompetanser de ikke har tenkt på som også kan være relevant grunnlag for god utførelse av jobben? Sannsynligheten for dette er faktisk ganske stor.

Dagsavisens jobbdoktor Vigdis Lamberg.

---

  • Vigdis Lamberg er daglig leder i Karriereakademiet AS, og har mange års erfaring som rådgiver og bedriftsleder.
  • Hun har økonomiutdanning fra BI, eksportkandidat fra Eksportskolen, er sertifisert for målstyringsmetodikken Goal Mapping og sertifisert som fasilitator av preferansetesten JTI.
  • De siste 20 årene har hun jobbet primært som karriererådgiver og har også laget arbeidsmarkedstiltak for NAV.
  • Sammen med sitt team har hun bistått over 10.000 personer over i nytt arbeid.
  • Vigdis er forfatter av Karriereboken som nylig er utgitt på Hegnar Media.

---

Utdanning og erfaring er selvsagt viktig å synliggjøre som jobbsøker. Men hva skiller deg fra de andre flinke folkene? Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Har du lett for å finne smarte løsninger når problemer oppstår? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? Altfor mange svarer « … Ehhhh» på det siste spørsmålet. Sørg for at du er forberedt på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Selv om de fleste er enig i at janteloven skal skrinlegges, er det nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er nødvendig at du er bevisst på hva som kan skille deg fra de andre flinke søkerne du konkurrerer med.

Lag din FLINKEBOK

I prosessen med å bevisstgjøre din kompetanse og egenskaper, er Flinkeboka et svært nyttig verktøy. Kjøp deg en liten notisbok med stive permer – du skal ha den med deg overalt! Flinkeboka fyller du med positive glimt av deg selv. Får du et kompliment, skriv det inn. Sa noen noe du ble glad for, skriv det inn. Men først og fremst skal boken fylles med eksempler på konkrete oppgaver du har løst. Vi kaller det suksesshistorier.

Lag din egen «Flinkebok», oppfordrer Dagsavisens jobbdoktor Vigdis Lamberg.

Suksess-begrepet skaper mye frustrasjon hos mange. «Jeg har ingen suksesshistorier. Hadde ingen budsjetter jeg skulle måles mot. Har bare gjort jobben min» er typiske utsagn og svært mange blir sittende og se tomt fremfor seg uten å gjøre det minste tegn til å skrive noen historie i boken. Den viktigste jobben vi gjør som mentorer i denne prosessen, er samtalene der vi nærmest haler og drar ut alle suksesshistoriene. For selvsagt viser det seg at ALLE har gjort noe som er bra! Alle har suksesshistorier. Du også! De synliggjør egenskaper som er verd å satse på. Start jakten på dine suksesshistorier NÅ. Skriv dem inn i boken.

Historiene bygger du opp slik:

1) Når skjedde dette

2) I hvilken situasjon (kan være både fra arbeidslivet og privatlivet)

3) Hva var utfordringen,

4) Hvordan ble det løst

5) Hvem hadde du med deg,

6) Hva ble resultatet

7) Hvilke egenskaper viser denne historien at du har.

Synes du det er vanskelig å komme i gang, tenk på en gang du var på vei hjem og en kollega kom bort til deg, klappet deg på skulderen og sa: «Det der var veldig bra gjort!»

Hva hadde du gjort? Sikkert noe som «bare var jobben din». Men det kan være en historie som forteller hvordan du tilnærmer deg en problemstilling eller mulighet. En suksesshistorie.

Nå er det din tur!

Når du først har skrevet én historie, vil du lettere komme på flere. Ikke gi deg før du har fylt boken! Prosessen bevisstgjør deg hvorfor kjøp av din arbeidskraft er verd å betale for. Du slipper å bli rød på halsen når du i intervjuet blir spurt om eksempel på suksesshistorier. For de spørsmålene kommer ofte. Da er kandidaten som på en naturlig og strukturert måte svarer med en god suksesshistorie ofte mer tillitvekkende og framstår som tryggere fremfor en som stotrer og sier at «jeg vet ikke, har bare gjort jobben min». Når du skal selge din kompetanse, er det enklere om du knytter dine egenskaper og kunnskap til en suksesshistorie. For du må «selge de bæra du har, for det er de eneste bæra du har å selge». Lykke til med å fylle Flinkeboken!

Mer fra Dagsavisen