Når du skal selge din kompetanse i konkurranse med mange andre flinke folk, er det avgjørende at du faktisk har god oversikt over hva du kan! Ja, jeg kaller jobbsøking for kompetansesalg. Hvorfor det er hensiktsmessig og hvordan du endrer ditt tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger kan du lese om her. I denne artikkelserien har jeg pekt på det faktum at de færreste jobbene lyses ut. Da gjelder det at du har alle antenner oppe for å fange opp signaler om hvor det kan være ledige jobber før de lyses ut. Hvor du skal lete, kan du lese mer om her.
De aller fleste av oss kan bekle mange ulike typer jobber. Jo flere års erfaring og jo flere kurs og eksamener du har, jo større er mulighetsbildet. Det er slett ikke sikkert enhver mulig arbeidsgiver har behov for absolutt alt du kan. Derfor må CV og søknad skreddersys hver eneste gang så du treffer så gunstig som mulig i forhold til de behovene som skal dekkes i den aktuelle stillingen. Da er det viktig at du har god oversikt over alt du har gjort. Jeg bruker metaforen «kompetansekoldtbord» for å synliggjøre allsidigheten i folks kompetanse. For du kan antakeligvis svært mye mer enn du tror!
---
Vurderer du å bytte jobb? Er du arbeidsledig akkurat nå? Send spørsmål om jobb, karriere og arbeidsliv til jobbdoktor@dagsavisen.no. Du kan være helt anonym. Vi publiserer ikke, eller viderebringer, personlige opplysninger.
---
Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?
Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen de siste årene. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til den møre biffen. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff. Nå gjelder det å rette søkelyset mot det din neste arbeidsgiver vil ha nå. Ta av skylappene; finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt.
I kjølvannet av økt digitalisering, oppkjøp og omstrukturering forsvinner en del jobber ut, mens nye kommer til. Kanskje må du selge andre deler av din totale kompetanse enn de delene du har levd av å selge til nå? Mange vet ikke helt hvor de skal begynne i denne prosessen, og det kan oppleves som at man må begynne helt på nytt: «Alt» har endret seg siden man søkte jobb forrige gang. Eller så har man faktisk aldri søkt jobb før, men gått fra den ene stillingen til den andre takket være avansement, bekjentskaper og/eller tilfeldigheter. Jeg anbefaler deg å kartlegge alle rettene på ditt kompetansekoldtbord. Du må vite hva du faktisk kan før du kan gjøre den optimale tilpasningen av CV og søknad.
[ De beste rådene for jobbtelefonen du gruer deg til ]
Kompetansekartlegging
Lag deg et enkelt skjema der hver rolle du har hatt får en loddrett kolonne. Merk deg at jeg skriver rolle. For du har høstet mye kunnskap og erfaring også utenfor betalt arbeidsliv. Har du hatt tillitsverv eller trenerfunksjoner? Mange har sin første lederjobb som frivillig; det kan være fotballtrener, styreleder i borettslaget eller styremedlem i studentforeningen. Her finner arbeidsgiver egenskaper og erfaring som har stor overføringsverdi til arbeidslivet. Jeg ga en nyutdannet ingeniørstudent uten arbeidslivserfaring råd om å skrive om oppvekst på gård i sin CV. Her hadde han lært å ta ansvar tidlig, likte godt teamånden i familien, fikk god nytte av å være fleksible og endringsvillig og ta raske beslutninger når noe akutt oppsto med dyrene. Arbeidsgiver påpekte at det var nettopp denne erfaringen som skilte ham fra de andre flinke studentene. Dette var egenskaper de så på som positive utover hans faglige kompetanse. Han fikk jobben.
Kompetansematrisen bygger du opp med loddrette kolonner. Hver kolonne deler du i 4:
1) Om arbeidsgiver
Beskriv arbeidsgiver eller organisasjonen du jobbet i. Antall ansatte, global/nasjonal, bransje, etc.
2) Arbeidsoppgaver
Hvilke arbeidsoppgaver utførte du her
3) Kompetanser
Hvilke kompetanser brukte du i denne jobben (kan være litt forskjellig hver gang)
4) Egenskaper og verdier
Hvilke egenskaper og verdier brukte du i denne jobben
Jo eldre du er, jo flere kolonner får du. Denne kartleggingen gir deg en god oversikt over HELE kompetansekoldtbordet ditt. Du vil antakeligvis få en aha-opplevelse og innse at du kan mer enn du tror.
La den siste kolonnen være tom. Hører du om en stilling eller finner en stillingsannonse du mener er «deg», starter du med å analysere stillingen. Splitt den opp i tråd med kompetansematrisen og fyll inn matrisen. Så sjekker du alle de tidligere rollene dine og merker med grønt der du har sammenfall med den analyserte stillingen. De grønne feltene blir din guide til hvilke deler av all din kunnskap og erfaring du skal vektlegge i søknad, CV og intervju for den aktuelle stillingen.
---
Vigdis Lamberg er daglig leder i Karriereakademiet AS, og har mange års erfaring som rådgiver og bedriftsleder.
Hun har økonomiutdanning fra BI, eksportkandidat fra Eksportskolen, er sertifisert for målstyringsmetodikken Goal Mapping og sertifisert som fasilitator av preferansetesten JTI.
De siste 20 årene har hun jobbet primært som karriererådgiver og har også laget arbeidsmarkedstiltak for NAV.
Sammen med sitt team har hun bistått over 10.000 personer over i nytt arbeid.
Vigdis er forfatter av Karriereboken som nylig er utgitt på Hegnar Media.
---
[ Hva er korteste vei til ny jobb? ]
Hva er overførbar kompetanse?
Det er altfor mange som tenker «relevant kompetanse» når de skriver CV og søknad. Men hva er relevant i forhold til hva? Det ligger overførbar kompetanse i mer enn du tror. Her kommer eksempler på et par formuleringer basert på de mange ville kalt «ikke relevant kompetanse»:
Ola: Fotballtrener
«Jeg var fotballtrener for lilleputtlaget som 14-åring. Da fikk jeg stor nytte av erfaringen som eldstemann i en søskenflokk på 4 og på min evne til å motivere. Som fotballtrener fikk jeg virkelig utviklet mine kommunikative evner, noe jeg har hatt stor nytte av siden»
Anne: Barmedarbeider og servitør
«Ved siden av studiene har jeg jobbet som servitør og i bar. Her måtte jeg forholde meg til alle salgs mennesketyper og måtte også bidra til å løse konflikter som oppsto mellom gjester. Vi fikk opplæring om salg og mersalg og innføring i HMS-regler. Jeg fikk også ansvar for oppgjør og stengning. I samspill med kolleger og kunder bidro jeg til et godt miljø og lærte mye om kommunikasjon.»
Hassnain: Pleiemedhjelper
«Ved siden av ingeniørstudiene jobbet jeg som pleiemedhjelper på et sykehjem. Å kunne bidra til at beboeren fikk en litt bedre dag var min målsetting da jeg gikk på jobb. Jeg har hatt stor nytte av min kontakt med beboerne og utviklet min relasjonskompetanse i denne jobben. Dette har jeg hatt stor nytte av senere i livet».
Lykke til med din kompetansekartlegging!
[ De skiftet karriere midtveis i livet: – Skal du få noe til å skje, må du gjøre noe drastisk ]
