Fagbevegelsen krymper i Europa: Altfor få blir spurt om de vil organisere seg, mener Mette Nord

BERLIN: Den europeiske fagbevegelsen ETUC (European Trade Union Confederation) har bursdag.

I fire hele dager, i Verti Music Hall i Berlin, feires det faktum at det er 50 år siden organisasjonen så dagens lys.

Mette Nord leder ikke bare mer enn 400.000 medlemmer i Fagforbundet. Hun er også president for en annen europeisk fagorganisasjon som også runder 50 år – nemlig EPSU (European Public Service Union).

Jubileet skal markeres under kongressen i Dublin i juni.

Mette Nord mener fagforeningsrettigheter, sosial dialog og kollektive forhandlinger er avgjørende for å beskytte og forsvare verdens arbeidere.

– Nøkkelen er at vi bygger og dermed får fagforeningene våre til å vokse, sa hun.

Mette Nord er klar på at det er medlemmene som gir fagbevegelsen kraften. Jo flere medlemmer, jo større kraft. Men hvordan få enda flere medlemmer?

– Må snakke med folk

Fafo kom med en rapport i 2020 som sier noe om fagorganisering i Norge. Den sier at:

• Om lag halvparten av de uorganiserte er forsøkt rekruttert.

• 7 av 10 under 30 år svarer at de ikke har blitt spurt om de kunne tenke seg å være fagorganisert.

Det er all grunn til å tro at disse tallene ikke er annerledes i resten av Europa.

Litt eldre tall fra Fafo viser at 4 av 10 uorganiserte mellom 16 og 25 år ikke vet hvorfor de ikke er medlem av en fagorganisasjon.

– Dette må vi gjøre noe med. Vi må bli flinkere til å snakke med folk. Spørre folk om de vil bli medlem, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Hun mener kampen for rettigheter verden over og kampen for kollektive forhandlinger er avgjørende for å bevare fagbevegelsens framtid.

[ Bilferie i sommer? Da har Helene flere smarte tips ]

Dyrt, men lønnsomt

Når man først har blitt spurt om å bli medlem i en fagorganisasjon, hevder mange at det koster for mye å være organisert.

I Fafo-undersøkelsen fra 2020 svarer 3 av 10 at de mener det er for dyrt å være fagorganisert. Men jo eldre du blir, jo mindre betydning har prisen for medlemskap.

Mette Nord vil snu på dette.

– Ja, det koster å være organisert. Men det er samtidig en forsikring. Og så skal man selvfølgelig ta nettopp dette på alvor. Vi i Fagforbundet har satt ned kontingenten nettopp for å gjøre det mer tilgjengelig og mulig for folk å være organisert, eller for å beholde medlemmer som har dårlig råd.

Mette Nord påpeker at regjeringen i Norge dessuten har doblet fagforeningsfradraget.

– Det reduserer også kostnaden for vanlig folk. Det er et bidrag til et organisert arbeidsliv på begge sider. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Mette Nord.

Andelen organiserte arbeidstakere har falt i de fleste europeiske land de siste tiårene.

I Norge er rundt halvparten av arbeidstakerne organisert i en fagforening. I mange andre europeiske land er andelen vesentlig lavere.

Men det finnes også lyspunkt ute i Europa.

Under sin tale til forsamlingen i Berlin kunne Mette Nord fortelle at EPSU kan vise til 1200 nye medlemmer i en av foreningens nordmakedonske fagforeninger, takket være støtte til et organiserings- og rekrutteringsteam.

[ Se video: Her får Kaj-Martin «menssmerter» ]

Samme som før

En fornyelse av den europeiske fagbevegelsen står øverst på agendaen under kongressen i Berlin.

Øverst på kravlista står imidlertid det samme som for 50 år siden: Å kjempe for arbeidernes rettigheter, en sosial dialog og kollektive forhandlinger.

– Nøkkelen for at fagbevegelsen skal kunne fornye seg, er et godt og anstendig arbeidsmarked med anstendige lønninger, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun talte til kongressen tirsdag kveld.

– Vi må legge et grunnlag for å øke verdien av å være fagorganisert for våre medlemmer, noe som igjen vil bidra til et organisert arbeidsliv, sa hun.

Det er gjennom kollektive forhandlinger man kan motvirke det hun kaller en lavlønnskonkurranse i visse sektorer.

– Vi har sett hvordan kollektive lønnsforhandlinger har fungert i det norske arbeidsmarkedet for å motvirke sosial dumping, fortalte hun til forsamlingen.

EU har vedtatt et minstelønnsdirektiv, som EØS-landene ikke omfattes av. I Norge er det fortsatt arbeidslivets parter på nasjonalt nivå som forhandler og inngår tariffavtaler.

– Det betyr at hvordan vi bruker og utvikler våre tariffavtaler er et nasjonalt ansvar. Dette er en avgjørende del av funksjonen til kollektive forhandlinger og for arbeidslivets parters egenverdi. Disse grunnleggende spørsmålene må respekteres også på europeisk nivå, var hennes budskap.

[ (+) Det snakkes om gjenger og kriminalitet på Holmlia. Bildene hans viser noe helt annet ]

Må bygge styrke

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener LO-lederen er inne på noe vesentlig i sitt innlegg til ETUC-kongressen.

– Styrken og verdien i å være fagorganisert ligger i det kollektive, det å ha en tariffavtale og en tillitsvalgt. Å snakke med folk og verve kan ha en viss effekt, men den store effekten er å sørge for at det er arbeidsplasser med et partsforhold. Bygge tilstedeværelse på bedriftene, sier Nergaard.

Mange unge er ikke organisert fordi de ofte jobber i bedrifter uten tariffavtale eller tillitsvalgte.

– Utfordringen er nødvendigvis ikke at de ikke blir spurt, selv om fagforeningene og tillitsvalgte bør bli flinkere til dette. Men det er veldig bratt å skulle organisere arbeidstakere uten disse hjelpemidlene, mener Kristine Nergaard.

[ Russiske Anastasia vil felle Putin: – Jeg kunne ikke vente på ukrainerne ]