Utlendinger bosatt på Svalbard vil for første gang ikke få lov å stemme ved lokalstyrevalget.

LONGYEARBYEN (Dagsavisen): – Jeg leste om det, og begynte å gråte. Det føltes som et overgrep. Bare fordi jeg er dansk, og født hvor jeg er. Det er skamfullt.

Sally Hovelsø sitter ved kjøkkenbordet ved utkanten av Longyearbyen. Utsikten over Adventdalen, fjellene og havet som omringer Svalbard har hun kunnet kalle sitt hjem i 13 år, da hun flyttet opp til den norsk-styrte øya fra sin fødeby Aalborg.

Siden da har hun kjent seg som en svalbardianer, og stemt ved lokalstyrevalget i byen.

Men nå er det stopp.

Utlendinger bosatt på Svalbard mister stemmeretten, med mindre de har bodd tre år på Fastlands-Norge i tillegg.

Regelendringen trådte i kraft 17. juni i fjor og begrunnelsen var blant annet at ingen skal ha fordeler uten å ha bidratt til fellesskapet gjennom skatteseddelen på fastlandet. Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl sa den gang til Svalbardposten at regjeringen ønsker å sikre at de som bor på Svalbard har tilstrekkelig kjennskap til det som gjelder på Svalbard. Hun sa også: «Vi ser de siste årene at befolkningssammensetningen har endret seg og det har skjedd store endringer siden lokalstyret ble etablert i 2002. Det har i de senere årene vært en betydelig tilflytting fra utlandet til Longyearbyen.»

Noe av det samme sier statssekretær i samme departement, John-Erik Vika (Sp) til Dagsavisen.

Men hvordan kan tre år på fastlandet gjøre noen mer kvalifisert til å stemme på Svalbard, enn en som har bodd der i over 13 år?

– Tilknytning til fastlandet bidrar til at de som til enhver tid forvalter dette samfunnet har god kjennskap og forståelse av svalbardpolitikken og de rammene som gjelder for Svalbard. Et tilleggsmoment et at tjenestetilbudet i Longyearbyen finansieres fra fastlandet, og de som har bodd på fastlandet har bidratt til denne finansieringen, skriver Vika i en e-post til Dagsavisen.

– Har det kommet for mange utlendinger for å bosette seg på Svalbard?

– Vi følger med på utviklingen og det er viktig med en god balanse mellom antallet norske og utenlandske statsborgere i Longyearbyen. Det er et overordnet mål at Longyearbyen forblir et norsk lokalsamfunn, skriver Vika.

Forklaring på saken

I 2002 ble Longyearbyen lokalstyre opprettet, for å kunne ha lokaldemokrati på lik linje med fastlandskommuner i Norge.

Regjeringen oppgir at de fleste innbyggerne på den tiden hadde tilknytning til fastlandet, men at det de senere år har kommet en stor andel utenlandske innbyggere til Svalbard.

Regjeringen ville derfor sikre at de med stemmerett til lokalstyre skulle ha god kjennskap til Svalbard, og de spesielle rammene som angår området.

Løsningen: Tre års botid på fastlandet.

Da det tidligere holdt med tre års botid i Longyearbyen, må utlendinger nå bo tre år på fastlandet for å kunne forstå situasjonen på Svalbard.

Flere utlendinger Dagsavisen har snakket med raser over forslaget, og kaller forslaget udemokratisk. Deriblant Sally Hovelsø.

– Livet ble endret på ett sekund

Sally husker godt første gang hun leste om det nye vedtaket fra norske myndigheter.

– Først var jeg bare lei meg. Jeg var knust. Dette har vært mitt hjem, jeg har hatt hele mitt voksne liv her. Jeg har ikke noen annen plass. I det øyeblikket, på bokstavelig talt et sekund, forandret alt seg, sier hun.

– Jeg mistet mitt hjem og tilhørighet. Plutselig var jeg en annen. Min situasjon var helt annerledes. Jeg tilhørte plutselig en annen klasse, ikke sant?, sier Hovelsø, og forteller sinnet og lysten til å kjempe mot veltet over henne.

– Fordi det er ydmykende å bli utsatt for dette, men også fordi det ikke er en selvfølge at demokratiet eksisterer. I noen land er demokrati kun 30 år gammelt. Og hvis vi har lyst til å leve i et demokrati, og har lyst til at det skal bestå, så må vi kjempe for det der vi er, sier hun.

Hovelsø startet umiddelbart med å skrive til lokalpolitikerne på Svalbard, tok kontakt med Nordisk råd og Grensehinderrådet, og den danske ambassaden.

Sally Hovelsø reagerer sterkt på stemmerettsendringene på Svalbard, der utlendinger nå ikke får stemme ved lokalstyrevalg.

Noen dager etter at forslaget til regjeringen var på høring, startet hun Facebook-gruppen Spitsbergen Association of Unwanted Foreigners.

Hun forteller at det er flere tiltak gjennom årenes løp som viser at myndighetene ikke ønsker flere utlendinger til Svalbard.

I oktober i fjor stoppet politiet en thailender i en kontroll. Det ble sådd tvil om at førerkortet var gyldig. Dermed ba Sysselmesteren alle med thailandsk førerkort om ikke å kjøre bil på Svalbard inntil videre. På sosiale medier stormet det, og det ble av mange hevdet at det var nok et forsøk på å gjøre livet vanskelig for utlendingene på Svalbard.

Facebook-gruppen til Sally fikk flere hundre medlemmer. De lagde aksjoner, skrev sanger og høringssvar og demonstrerte for å fortsatt kunne stemme ved lokalstyrevalget.

Men forslaget gikk gjennom, til tross for protestene. Sally tenkte først å dra fra øya, men valgte å bli. Nå har hun dobbelt statsborgerskap, og kan likevel stemme ved valget.

– Men jeg har jo ikke bodd tre år på fastlandet, så jeg har likevel ikke nok kunnskap om Svalbard, ifølge Emilie Enger Mehl. Hvis jeg skal høre på hva hun sier, så bør jeg jo ikke stemme, sier hun.

– Skummelt

– Man kan jo stille spørsmål om hvor mye makt lokalstyret på Svalbard har. Er det da så viktig?

– Ja, det er viktig så lenge man skal kalle det demokrati, så må det være et demokrati. Vi kan ikke la oss utvanne et begrep som demokrati. Hvem flere skal miste stemmeretten, før det stopper å være et demokrati? Det skal ikke gradbøyes, det er uakseptabelt, sier hun.

– Den innstillingen, eller signalet, går jo også videre til befolkningen. Hvorfor skal en arbeidsgiver gi en utenlandsk ansatt de samme lønnsvilkår som en som er norsk, når den norske regjering helt tydelig kommuniserer at det er lov å forskjellsbehandle?, sier hun, og betegner situasjonen som skummel.

– Hvorfor er det skummelt?

– For nå går Longyearbyen bare én vei, og det er mot et dypere skille. Nå er det en stor del av Longyearbyens befolkning, som fra før var lite synlig, nå blir helt usynlig. Og det er et kjempestort demokratisk problem.

Sally Hovelsø reagerer sterkt på stemmerettsendringene på Svalbard, der utlendinger nå ikke får stemme ved lokalstyrevalg.

Redaktøren

Line Nagell Ylvisåker, nåværende redaktør i Svalbardposten, har nylig skrevet boken Annleislandet Svalbard – små liv i storpolitikken, der spørsmålet om utlendingenes plass på øya tas opp.

Hun sier regjeringens bestemmelse har skapt enda større uro og spørsmål blant folk om hva norske styresmakter vil at Longyearbyen skal være.

– Det har blitt enda tydeligere at det er et skille mellom de med norsk pass og de uten norsk pass.

Hun opplever at norske myndigheter ønsker å gå forsiktig og varsomt rundt Svalbard, og signalisere at ro og stabilitet er det viktigste.

– Vi sier at folk kan komme fra alle land i verden, ikke bare de som har signert Svalbardtraktaten. Så det er mye vi gjør for å være runde i kantene. Men jeg tror mye av det som har skjedd nå i det siste, skaper en unødvendig motstander til norske myndigheter som ikke hadde trengt å være der, sier hun, og forklarer at de som nå er forbannet, er de som egentlig er glade i Svalbard.

– Så jeg tror det er en frustrasjon man kanskje ikke hadde trengt å skape, sier hun, og mener det er for dårlig kommunisert hvorfor grepet tas.

– Det er litt vanskelig å skjønne bakgrunnen. Med bakteppet med krigen, så kommer det sikkerhetspolitiske lenger fram. Man skjønner at det er et eller annet her, men de er ikke gode på å kommunisere sånn at folk forstår hvorfor dette her er nødvendig. Så jeg tror man trenger en annen måte å snakke om sikkerhetspolitikk på, sier hun.

Redaktør i Svalbardposten Line Nagell Ylvisåker har nylig gitt ut boken "Annleislandet Svalbard - små liv i storpolitikken".

Fause: – Uten staten er det ingenting her

Sysselmester Lars Fause, som er statens overhode på Svalbard, sier han har fått med seg debatten som har gått. Han og staben har valgt å ikke kommentere den, da saken ligger hos departementet og lokalstyret, og sier at de er lojale mot statens holdning. Men han vil ikke påta seg at noen ikke er velkomne.

– Mitt oppdrag er å behandle alle respektfullt og ordentlig, og jeg har ikke noen holdninger mot utlendinger eller hva det måtte være. Vi behandler alle likt under alle omstillinger.

På spørsmål om hva han tenker om Svalbard videre, når folk på stedet stiller spørsmål om hvilken plass utlendinger skal ha på øya, sier Fause at staten og statlige arbeidsplasser vel nærmest er å regne som en primærnæring på Svalbard. Han trekker fram Sysselmester-embetet som eksempel, som har en bevilgning på om lag 320 millioner i året.

– Vi setter pris på at det er private restauranter, rengjøringsbyrå, bilutleieselskap og lignende, som indirekte følge av de arbeidsplassene som staten skaper, sier han, og tror det er vanskelig å styre hvilken nasjonalitet arbeidstakere i private næringer skal ha.

– Men så langt har vi sett at i særlig restaurant- og servicenæringen er det mange utenlandske statsborgere som følger på, fordi staten gir et så stort bidrag til samfunnet. Tar vi bort de om lag 1,3 milliarder staten bidrar med til Svalbard-samfunnet årlig, vil jeg anta det samtidig blir særdeles liten aktivitet igjen i Longyearbyen. Da er det «ingenting her», sier han.

– Da er det lett å si at utlendinger ikke er velkommen, men jo – de er her på grunn av at den norske stat satser.

Sysselmester på Svalbard, Lars Fause tegner og forklarer.

På Svalbard snakkes det om valgdeltakelse, hvor mange som egentlig vil stemme og om folk vil boikotte. Hvor representativt vil det neste lokalstyret egentlig være? Statssekretær John-Erik Vika (Sp) mener regjeringen har grundig vurdert ulike scenarioer ved å ta fra utlendingene stemmeretten:

– Innspillene i høringsrunden ble lyttet til og vurdert. Longyearbyen skiller seg fra fastlandskommuner på flere områder, og ved innføringen av lokalstyre i 2002 ble det understreket at ordningen må evalueres fortløpende. Endringene ble gjort blant annet i lys av den befolkningsutviklingen vi har sett de senere år.

– Går det mot slutten for lokaldemokratiet på Svalbard?

– Nei, skriver han.

---

Fakta om Longyearbyen Lokalstyre

  • Lokalstyret er det øverste folkevalgte organet i Longyearbyen.
  • Styret kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilknytning til Longyearbyen, og som ikke ivaretas av staten.
  • Organet har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre.
  • Lokalstyret velges av og blant de stemmeberettigede innbyggere med bostedsadresse i Longyearbyen, og består av 11 medlemmer. Øverste leder kalles lokalstyreleder.

Kilde: Lovdata.no

---

Fler artiklar för dig