Ser en trend i skreifisket han ikke liker. Nå sjekker forskere ut om det stemmer

HENNINGSVÆR (Dagsavisen): Hvert år kommer tusenvis av fiskere til Lofoten. Området er optimalt for torskebestanden å gyte, og dermed trekker fisken ned fra Barentshavet og inn til Lofothavet for å legge egg.

Det er i denne perioden Lofotfisket foregår. En tradisjonsrik næring, som har livnært fiskere i mange hundre år.

Blant de som driver i dag, er Holger Pedersen i Henningsvær.

– Vi hadde noen år her, fra 2014 til 2017-2018, det var et eventyr. I dag hadde vi 100 kilo på stampen, men da hadde vi 1.000 kilo på stampen. Enkelte dager hadde vi 1.100 kilo på stampen. Hadde jeg sagt det med min far, at jeg skulle få så mye, så hadde ikke han trodd det. Det var helt fantastiske mengder, og vi var ferdig med kvoten på kort tid, sier han, og forklarer at en «stamp» er en balje med rundt 300 kroker på en line, som de bruker til å fiske.

Men Pedersen sier de siste årene har vist en trend han ikke liker.

– Variasjonen har ikke vært så stor fra det ene året til det andre. Det har vært en spiral som har utviklet seg negativt, verre og verre, sier han, og forteller at han frykter for at en del av skreien som vanligvis har kommet til Lofoten for å gyte, nå går lengre nordover, mot Vesterålen og Finnmark.

– Jeg har en sterk mistanke at det kan være forårsaket av temperaturer og temperaturøkning i havet, pluss en del naturlig svingninger, sier han.

[ Norsk forsker: – Putin har nok delvis rett ]

---

Fakta om skreien:

• Skreien er nordøstarktisk torsk, som kalles skrei når den drar for å gyte, altså å reprodusere seg.
• Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden. Andre havbestander av torsk finnes ved Island, Færøyene, i Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen, vest av Skottland og i områdene ved Georges Bank og Newfoundland i Nordvest-Atlanteren.
• Vesterålen og Lofoten er de viktigste gytefeltene for nordøstarktisk torsk, og eggene blir gytt i frie vannmasser i mars – april.
• De siste årene har man funnet torsk helt nord til 82 grader nord, like nord for Frans Josef Land, og 79 grader øst ved Karahavet.

Kilde: Havforskningsinstituttets nettsider.

---

Tror klimaendringer spiller inn

Han forteller at det historisk sett kunne trekke skrei ned mot Helgelandskysten lenger sør.

– På 1900-tallet var det noen dårlige år i Lofoten, men da bygde man opp buer på Helgeland. Da hadde fisken beveget seg dit, og et formidabelt vinterfiske foregikk der. Det har vært perioder der fisken har vært totalt borte her i Lofoten, så fiskens vei er uransakelig. Du vet aldri hvorfor den ikke kommer, eller hvorfor den er på en annen plass enn den har brukt å være, sier han.

– Men at klimaendringer spiller inn, det tror jeg helt sikkert.

[ Ny nedtur for Ap og Støre på fersk måling ]

Sjekker om «trenden» stemmer

Forskerne har sett at klimaendringene har spilt inn på hvordan fisken beveger seg i havet. Maria Fossheim, sjefforsker ved Havforskningsinstituttet, sier at «trenden» er noe de i disse dager er å forsker på.

– Det han kaller trender, er ting som han opplever fra år til år. Når noe har skjedd over noen år, så tror man gjerne det er et mønster. Vi sjekker om det er hold i de hypotesene om at torsken har gått lenger nord, og da mener vi nord for Lofoten, sier hun.

Fossheim forteller at de hvert år har et forskningstokt utenfor Lofoten som følger med på innsiget av fisk under skreisesongen. I år har de i tillegg et tokt for å kartlegge om det er mer aktivitet for gyting lenger nord, sier hun.

Sjefforskeren stadfester likevel at det er helt sikkert at fisken nå trekker lenger nord totalt sett, der den tidligere trakk ned til Mørekysten for å gyte. For enda lengre siden, trakk den helt ned på sørspissen av landet.

– Så det er hold i at den har trukket lengre nordover, men om den har forflyttet sitt hovedsete fra Lofoten til lenger nord langs kysten, det er det vi sjekker nå, sier hun.

Fossheim forklarer at har utført en modellkjøring av skreiens forflytning. En framskrivning av den modellen viser at fisken kan gå lenger nord, og over til Murmanskkysten.

– Men innenfor det området vi har kunnskap om, kommer den ikke til å forlate Lofoten med det første. Så spørs hvor mye varmere det blir. På ett eller annet tidspunkt kan det gå galt.

[ Voldsomt høye skreipriser i Lofoten ]

Tror Lofoten består

Seniorforsker Olav Kjesbu ved Havforskningsinstituttet har også tro på at Lofoten består som sentrum for fiskeri, til tross for temperaturendringer i havet.

– Det er ulike syn, men jeg ikke så bekymret. Hvis du går tilbake i historien, har du kalde og varme perioder som varer over flere tiår, og alltid har Lofoten har bestått som skreiens viktigste gyteområde. Men man kan ikke se bort ifra at den gyter mer på Øst-Finnmark fremover, sier Kjesbu.

Han sier det er oversett tema at fisken kan forflytte seg mer nedover i dypet for å finne kaldere vann under gyting, og ikke bare horisontalt.

– For eksempel i Lofoten har det øvre kystvannet noen grader lavere temperatur enn det underliggende atlantiske vannet. Skreien gyter i overgangslaget slik at den er godt vant til å justere dybde for å finne akkurat rett temperatur under selve gytingen.

– Det er langt igjen før det blir for varmt for å gyte for torsken langs kysten i Nord-Norge. Det man etter all sannsynlighet vil se disse dager for skreien sin del, i et overordnet perspektiv, er at den vil komme senere til gyteområdet, og gyte senere, for eksempel i Vesterålen og Lofoten. Grunnen her synes å være at skreien nå bruker en større del av Barentshavet som fødeområde, sier han.

– I kalde perioder har det vært mer gyting lenger sør, og i varme perioder lenger nord. Så det er et mønster der. Men Lofoten har vært et senter hele tiden, sier han.

[ Fiskeren Stian (20) satser millioner for å bli sin egen sjef ]

[ Mari (11) tjener titusenvis av kroner hver vinter på å skjære torsketunger ]