Flere og flere unge søker seg til fiskeryrket, men få satser på egen båt.

– Stian!

Det ropes fra kaia til båtene som ligger fortøyd.

Tau kveiles, og trucker med ulik last kjører rundt på fiskebruket til Odd-Terje Dybos.

Om en halvtime skal han, og mannskapet på to, sette kursen nordover, mot Røst og det velkjente lofotfisket.

– Han er nok i maskinrommet, sier Dybos, som er skipper og sjefen til Stian Iversen denne sesongen.

Men det er han ikke lenge.

Satser på å bli egen sjef

For 20-åringen satser nå på å gå til innkjøp av egen sjark, og bli sin egen sjef fremover.

Mannen i den oransje kjeledressen løfte litt på Norges Råfisklag-capsen, i det han forklarer hvorfor han har valgt å satse på et liv på havet.

Stian Iversen, innkjøp av egen sjark.

Med støtte fra kommunen på 200.000 kroner i rente- og avdragsfritt lån, oppsparte midler og andre lån, har han nok til å gå på markedet og skape sin egen karriere.

– Det er kapitalkrevende, det er ikke å legge skjul på. Men det er litt nå man har muligheten, når man er ung. Så det er bare å peise på, sier han.

Han er glad for støtten, i det han selv sier er et generasjonsskifte i fiskerinæringen.

– Man trenger nye aktører inn på banen for å berg den lokale fiskerinæringen, og da bør flere aktører vær med på banen for å støtte opp.

– Men hvorfor gjør du selv det?

– Det ligger i slekta. Jeg har vært heldig og fått drevet på med det en stund, og hatt en farfar som har lært meg opp så lenge jeg kan huske, sier han, og sier han også har hentet mye kompetanse hos sin far og andre i miljøet i hjembyen.

Og lofotfisket opplevde han for første gang som 13-14-åring.

– Man er heldig som kan ha gjeve folk som kan hjelpes til, så det blir litt lettere å gå i gang, sier han.

Brønnøysunds avis skrev om Iversens satsing først.

Ikke bare rolig sjø

Når Dagsavisen møter Iversen mandag, er det kort tid før fiskerne på kaia i Brønnøysund kaster loss, for å sette kursen mot Røst.

– Så får vi se på hvordan været blir, sånn at vi kommer oss over fjorden. Satser på at det blir i morgen, kanskje, så får man forhåpentlig startet på tirsdag, sier han.

For kryssingen av Vestfjorden og over til Lofoten kan by på høye bølger og urolig sjø, men i disse dager trosser fiskere langs hele kysten været likevel.

Skreien er på vei inn i Lofothavet – og dermed kan fisket starte hvilken dag som helst.

Da venter ukevis med dager der Iversen må opp i otta for å gjøre båten klar til å finne ut hvilken fangst de kan levere når dagen er omme.

– Det er det som er spennende, det er aldri noe fasitsvar på hva som skjer. Man må spille litt på lag, og være løsningsorientert, sier han.

Han er bastant på at han ikke vil spå i hva han tror han sitter igjen med på konto etter årets sesong.

– Fiskeri er ikke bare glansdager, som det kan bli fremstilt som i media nå i det siste. Det er forskjellig vær, og nok av dager med svart hav og dårlig fangster. Man må bare ta det som det kommer.

Stian Iversen, innkjøp av egen sjark.

Færre fiskere

Iversen vet han er en av få som gjør det han gjør.

Fiskermanntallet viser at i løpet av et tjueårsperspektiv var det 26.753 som hadde fiskeri som hoved- eller biyrke i 1992. I 2022 er tallet nede på 10.817.

I alderen 20 til 29 år var det i samme tidsrom 5.589 som jobbet med fiskeri i 1992, mens det nå er 1.836.

– Det er dessverre lite. Det er synd for lokalsamfunn, som for eksempel Brønnøysund. Jo flere som pensjonerer seg, så blir det naturlig nok færre båter, og i ytterste konsekvens så forsvinner fiskebruk og den verdiskapningen som skjer der. Så er det jo ulike næringslivsaktører som også taper kunder, sier han, og forklarer at han som fisker er avhengig av maskinister, elektrikere, sveisere – for å nevne noen.

– Hvis en fiskebåt forsvinner, er det ikke bare én person som mister jobben, for å si det sånn. Det er en del ringvirkninger med dette. Det må man også se på i den store sammenhengen, sier han.

Han er glad for at skoler åpner fisk- og fangstlinjer, for som han sier: «Det ikke bare er å hoppe i det».

– Man må ha noe kunnskap, eller «inni helvete» med penger, hehe. Man skal kunne det man driver på med. Så er det viktig at kommunen er med å støtte opp på prosjekter de har trua på, sier han.

Ser gode tider i møte

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, sier nedgangen i Fiskermanntallet viser konsekvensene av en strukturendring i fiskeriene i løpet av årene.

Endringen gjorde at man kunne ta kvoter fra flere båter, og slå dem sammen til å fiske fra en båt. Som følge av det sank tallet på både båter, fiskere og mannskap.

– Men hadde du sett på tallene de siste ti til tolv årene, så hadde det blitt mer stabilt tall, og gjerne en liten økning, sier han.

Han sier fiskerinæringen nå ser en trend til flere unge mennesker i næringen, og at fiskeriutdanninger aldri har vært så i vinden som nå.

– Det er noe vi ser ute i praksis på båter, men også opplæringssøknader til fiskerinæringen. Der er det til dels fulle linjer. Det er en veldig interesse for vår næring i dag, sier han, og sier grunnen er at det er en lønnsom næring, også for de som er mannskap.

– I tillegg er det mer forutsigbarhet og stabilitet både i arbeidstid og lønnsvilkår, som har bedret seg veldig i løpet av de siste 20 årene, forklarer Heggebø.

Men de som satser på sjarkfiske og eie egen båt.

– Det er vel gjerne ikke så mange av. Skal du inn i næringen må du stå på. Det kan være god avkastning, men det har en pris. Du må jobbe på for at det skal bli lønnsomt, sier han, og sier at man må drive mange ulike fiskerier.

– Så det er en terskel for å drive eget fiskeri?

– Det er klart. For at du skal kjøpe deg kvote i fiskeriene, så er det dyrt i dag. Vi snakker om millioner av kroner for ei torskekvote, sier han, men sier Stians satsing er gledelig.

– Det er akkurat rette alderen å gå inn. Du er ung, og ser bare muligheter i verden. Det er akkurat rette tiden å starte, sier han.

Kåre Heggebø, leder Norges Fiskarlag

Godt å komme seg vekk

Mens truckene kjører rundt på kaia, og tau og blåser legges klar til avgang, kjenner Iversen på at han gleder seg til han kommer på havet.

– Det blir godt å komme seg litt vekk.

– Ja, det blir godt å være borte en måneds tid?

– Nei, altså, det får vi jo se på hvor lang tid det blir. Det blir hvert fall en måned.

Stian Iversen, innkjøp av egen sjark.

Har du tips, interessante historier eller ting som bør fram i lyset under årets lofotfiske? Ta kontakt med meg her!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Fler artiklar för dig