– Russland kommer ikke noe særlig lenger på bakken nå

Krigen i Ukraina vil trolig gå inn i 2024 uten at noen av sidene sikrer seier, og uten at Ukraina og Russland går inn i fredsforhandlinger, lyder analysen fra det amerikanske forsvarsdepartementets etterretningstjeneste, Defense Intelligence Agency (DIA), ifølge et dokument som er lekket og som The Washington Post har fått tilgang til.

Usannsynlig

Mange analytikere tror krigen i Ukraina vil bli langvarig og muligens stå fast, noe som gjør at ingen av partene vil anse det som lønnsomt å gå inn i forhandlinger. Men analysen fra DIA konkluderer med at det heller ikke er sannsynlig med samtaler selv dersom Ukraina tar tilbake betydelig territorium fra russiske styrker.

– Forhandlinger om å avslutte konflikten er usannsynlig i 2023 i alle vurderte scenarioer, heter det i dokumentet, ifølge The Washington Post.

I dokumentet anslås det at dette året vil slutte med at de to sidene kun har oppnådd marginale territoriale seiere, fordi begge sider lider av mangel på nok styrker og forsyninger for å utføre effektive operasjoner. Men en slik stillstand kan føre til at Ukraina mobiliserer massivt fra den delen av befolkningen som ikke deltar i krigen nå, og kanskje også vil utføre angrep på russisk territorium. På russisk side vil man ty til reserver og kanskje forsøke å innlemme flere russiskkontrollerte områder inn i Russland, lyder vurderingen.

[ Ekspert om lekkasjer: – Mer ubehagelig enn ødeleggende ]

– Russland kommer ikke lenger

Mange eksperter har påpekt at fredsforhandlinger kun vil bli aktuelt dersom en av sidene er fullstendig underlegne og ikke ser noen mulighet til å styrke seg igjen.

Karsten Friis, seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), tror derimot ikke det blir noen fredssamtaler overhodet mellom Ukraina og Russland.

– Fredsforhandlinger har jeg ikke tro på, det kommer ikke til å skje – tilliten er så lav mellom partene, sier Friis til Dagsavisen.

– Konflikten kan likevel mer eller mindre stoppe, men da er det i tilfelle fordi de har slåss fra seg og at man da får en de facto våpenhvile. Men at det blir en framforhandlet avtale om det, har jeg ikke tro på, sier Friis.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er blant dem som har påpekt at de fleste kriger ender på forhandlingsbordet.

– Til det sier jeg at det gjelder ikke i kriger der Russland fører. Det skjedde ikke i Georgia, eller i Ukraina i 2014, sier Friis.

Han påpeker at konfliktene har ebbet ut eller dempet seg kun «fordi det er blitt slik».

Friis sier Russland trolig har kommet omtrent så langt som de kan komme på bakken i Ukraina.

– Russland kommer ikke noe særlig lenger på bakken nå. De kan ta en kilometer her og der, men ikke noen store landområder, tror Friis.

Han mener selv en eventuell større mobilisering av russiske soldater nå ikke vil hjelpe Russland foran den ventede ukrainske motoffensiven, fordi det vil komme for sent.

[ Presidenters dødsfall og angrep på Kreml: Fire ekstreme scenarier ]

Kan miste vestlig støtte

Det som vil avgjøre utviklingen nå er hvordan den ukrainske motoffensiven i vår eller i sommer går, påpeker Karsten Friis.

– Den kommende ukrainske vår/sommeroffensiven blir veldig avgjørende for hvordan ting blir, og hvis det går dårlig for Ukraina er jeg redd for at tålmodigheten blant politikere i USA og andre vestlige land tørker opp, og at støtten til Ukraina reduseres, sier forskeren.

Han befinner seg for øyeblikket i Washington DC, der han har hatt samtaler med medarbeidere av politikere i Kongressen.

– Særlig på republikansk side blir det påpekt at en vellykket ukrainsk offensiv er veldig viktig for fortsatt amerikansk støtte. De vil ikke på sikt kaste penger på noe de ikke ser effekten av, sier Friis.

For at en ukrainsk offensiv skal betegnes som vellykket sett fra ukrainsk og vestlig ståsted, må de sikre seg en god del land, sier han.

– De må i alle fall før vinteren klare å gjenerobre store deler av de russiskokkuperte områdene, om ikke alt, så i alle fall føle at de har medvind, slik de hadde i fjor høst. Suksess i denne offensiven er viktig både for Ukraina og for å sikre vestlig støtte videre, sier Friis, som tror Ukraina vil vente til de har det viktigste utstyret fra allierte på plass før de setter inn for fullt med en offensiv.

Hvorvidt den ukrainske offensiven lykkes er avhengig av flere ting, mener Friis:

– Det avhenger blant annet av hvor mye utstyr, våpen, ammunisjon, mat og bensin de har, og hvor dynamiske de ukrainske styrkene klarer å være – og selvsagt av kvaliteten på den russiske motstanden. Får Ukraina et gjennombrudd, vil de kunne utnytte det. Hvis de først klarer å bryte gjennom en russisk forsvarslinje kan de ta mye, men hvor mye de evner det, er usikkert.

[ Rapport: Russland sender 70 år gamle tanks vestover ]

Tror Putin vil hale ut krigen

Nettopp en langvarig krig kan være en strategi Russlands president Vladimir Putin satser på, har USAs direktør for nasjonal etterretning, Avril Haines, sagt tidligere. Vurderingen er at russiske styrker ikke er sterke nok til å kunne gjennomføre omfattende offensiver i år.

– Vi kan ikke nå se at det russiske militæret skal kunne bygge seg opp nok i år til å gjøre betydelige territorielle fremskritt, men Putin kalkulerer mest sannsynlig med at tiden er på hans side, og at å forlenge krigen, inkludert med mulige pauser i kampene, kan være den beste muligheten som gjenstår for eventuelt å sikre Russlands strategiske interesser i Ukraina, selv om det tar flere år, sa Haines i en orientering overfor Senatets etterretningskomité i mars.

Karsten Friis gjentar dette.

– Putin ønsker at det skal trekke ut, og at vestlig samhold skal sprekke opp, og tenker nok at tiden er på hans side. Putin har nok delvis rett i det. Vestlige politikeres stamina til å stå i denne krigen er ikke evigvarende, sier Friis, og påpeker at det blant annet skal være presidentvalg i USA i 2024 som kan endre amerikansk politikk.

– Putin satser nok på en frossen konflikt, og at han kan bruke noen år på å slikke sine sår og komme tilbake etter noen år igjen. Det er det verste som kan skje for Ukraina, og det er derfor det er så viktig for dem å prøve å få Nato-medlemskap, sier Friis.

[ Putin får høyeste støtte på et halvt år av russere ]

[ Tror Putin vil satse på å hale ut krigen ]