Den tradisjonsrike torsketunge-skjæringen gjør at ungene i Henningsvær kan sitte igjen med en solid inntekt etter endt skreisesong.

HENNINGSVÆR (Dagsavisen): – Unnskyld.

Men det er ikke 11-år gamle Sivert Bless som skal si unnskyld.

Det er journalisten som står litt i veien, idet han utfører sitt daglige arbeid denne skreisesongen i Henningsvær i Lofoten.

Et torskehode tres på spikeren, det skarpe knivbladet går raskt over underleppa – og igjen på spikeren ligger en tunge med kilopris på 65 kroner.

På slutten av dagen har han og kollegene og søsknene Mari Bless (11) og Ella Bless (14), skåret rundt 20 til 30 kilo torsketunger hver for salg.

Dermed sitter de igjen med rundt 1.500 til 2.000 kroner for noen timers arbeid. Etter en sesong, på rundt halvannen måned, kan de sitte igjen med flere titusener – avhengig av hvordan sesongen går.

– I fjor tjente vi mellom førti og seksti tusen hver, sier Ella, og peker mot Sivert.

– Stor konkurranse om plass

Hobbyhistoriker og tidligere torsketungeskjærer, Alf Per Johansen fra Henningsvær, sier tungeskjæring har foregått «i alle år».

Selv startet han sin karriere som seksåring, i 1945.

– Det er en fin måte å tjene penger på. Da jeg begynte, fikk jeg tre øre stykket. Nå får de 70 kroner kiloen, sier han.

Han sier det er lettere å omsette torsketunger i dag, siden mange private oppsøker tungeskjærerne og kjøper direkte, fremfor i butikk eller hos forhandler.

– Før var det vanskeligere å bli kvitt tungene man skar, da måtte man gå rundt og selge på døra. Nå tar ungene det med hjem, og foreldrene vakuumpakker og fryser tungene. Da kan man selge hele året, sier han.

Mari Bless (11) skjærer torsketunge, og selger for flere titusener.

Råvarens popularitet og pris gjør at flere av fiskebrukene rundt om i Lofoten har begynt å ansette folk til å skjære torsketunger, men Johansen håper det stadig vil være en måte for unger i Lofoten å tjene penger på.

– Men det har også noe med arbeidstilsynet å gjøre, og slike ting. Det er jo ikke ufarlig å være på brukene, med trucker og stor trafikk. I Henningsvær har de lagt til rette for at ungene skal få skjære, og stå på plasser det truckene ikke er farlig, sier han, og frykter ikke at det vil bli stans i rekrutteringen av tungeskjærere.

– Det er slåssing om å få lov å skjære tunge på brukene. Det er stor konkurranse, ungene er veldig interessert i å tjene penger.

– Holder tradisjon i hevd

– Nå blir det hjem og steke torsketunger, sier Anita og Kai Blix Iversen.

De fullfører handelen med Mari mens de snakker med Dagsavisen.

Kai Blix Iversen

– De holder en gammel tradisjon i hevd. Men at det enda finnes unger som gidder å gjøre denne jobben, det er det som er mest fascinerende, sier Anita.

– Jeg skar tunger selv som barn, på midten av 70-tallet. Da fikk vi 1,50 kroner kiloen – nå får de opp mot 70, ler Kai.

Akkurat denne dagen skal Sivert, Mari og Ella stå i rundt to timer. Det er det de anslår mengden torskehoder krever.

Ella anslår at de kan skjære rundt 10 til 12 kilo på en time. Timelønna blir da mellom 650 og 750 kroner.

– Hva skal dere bruke de pengene på? Har dere noen planer?

– Det blir nok mest sparing, konstaterer de, før de kapper enda en tunge av torskehodet.


Fler artiklar för dig