Det opplyser utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen til Dagsavisen.
Dette er prosjektene
– I statsbudsjettet for 2022 ble det satt av midler til forberedende arbeid for å sikre at flere prosjekter i Nasjonal transportplan 2022–2033 kunne bli klare for anleggsstart, forteller Davik.
Dette er det aktuelle prosjektene:
- E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland.
- E16 Hylland–Slæen i Vestland.
- Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland.
- E134 Røldal–Seljestad i Vestland.
- E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken.
- E134 Oslofjordforbindelsen, fase to i Viken.
– Med regjeringens budsjettforslag ligger det ikke an til at noen av disse vil bli startet opp i 2023. Det er heller ikke satt av midler til forberedende arbeid, konstaterer Davik.
[ Bygger veier på harde livet ]
Mer til vedlikehold
– Videre framdrift i prosjektene vil bli vurdert fram mot statsbudsjettet for 2024, tilføyer Davik.
– Hvilke konsekvenser kan utsettelsene av disse prosjektene få?
– Dette medfører en utsatt byggestart og mindre aktivitet i 2023. Dette vil selvfølgelig påvirke rådgiver- og entreprenørmarkedet, svarer Davik.
– Hvordan ser du på at dere får anledning til å fullføre prosjekter som er blitt igangsatt?
– Jeg er veldig glad for at regjeringen har vært tydelig på at igangsatte prosjekter skal fullføres, og der vil det selvsagt være full aktivitet.
– Er det fornuftig å prioritere vedlikehold og drift av veiene, slik regjeringen også varsler?
– Ja, det er alltid viktig å ta vare på det vi har, så en slik profil støtter jeg, svarer Davik.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 9,4 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveier som Statens vegvesen har ansvar for i 2023. Det er over én milliard kroner mer enn i år. I tillegg kommer midler til drift og vedlikehold i Nye Veiers prosjekter. De blir dekket innenfor bevilgningen til selskapet. Også drift- og vedlikeholdsmidler til strekninger hvor det er et offentlig-privat samarbeid (OPS-strekningene) kommer i tillegg.
[ Ber Jonas krympe motorveibyggingen ]
– Viktigst å fullføre
Totalt foreslår regjeringen å bevilge 39,5 milliarder kroner til veiformål i forslaget til statsbudsjettet for neste år. Det er en nedgang fra 2022-budsjettet på 376 millioner kroner.
– Det vil fortsatt være høy aktivitet og det vil bli bygd vei i hele Norge, påpeker samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.
– Vår viktigste oppgave er å fullføre prosjektene som er startet opp. Det er viktig at vi holder rasjonell framdrift i både små og store prosjekter.
Han nevner i den anledning verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel, Rogfast, Sotrasambandet, E18-utbyggingen mellom Lysaker og Ramstadsletta og Sørbotn-Laukslett.
Dette er alle store veiprosjekter som trenger mye penger hvert år i de neste årene, ifølge samferdselsministeren.
– Oppstart av noen av de største prosjektene som nå er klare, blir derfor utsatt. Jeg vet at mange som har forventet oppstart av sine prosjekter blir skuffet, men vi må være ansvarlige i den situasjonen vi er i nå, og ta de vanskelige prioriteringene som trengs, sier Nygård.
Frykter katastrofe
Utsettelsen av Oslofjordforbindelsen, fase to, innebærer at det ikke blir igangsatt bygging av et nytt tunnelløp der med det første. Det fører ikke bare til skuffelse, men også til frykt for ulykker.
– Vi venter bare på en trafikk-katastrofe i dagens tunnel, sier Asker-ordfører Lene Conradi (H) til VG.
Branner i vogntog i den til dels bratte tunnelen, er hennes store skrekk.
Naturvernforbundet har lenge etterlyst kutt i veibudsjettene, ikke minst for å få redusert den omfattende motorveibyggingen.
– Kutt i milliardinvesteringer i motorveier er bra for miljøet og reduserer presset i økonomien, uttalte Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, til Dagsavisen i slutten av august.
Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet mener nå at regjeringen ikke har gjort nok for å redusere veibyggingen i neste års forslag til statsbudsjett.
– Det ser ut til at Nye Veier er blitt skjermet, og selskapet har til og med fått inflasjonsjustert bevilgningen sin. Det blir derfor fortsatt stort trykk på veiutbyggingen deres, med de negative konsekvensene det får ved inngrep i naturen, sier Schlaupitz.
Nye Veiers planer så langt for 2023, innebærer oppstart for E6 Berkåk–Vindåsliane i Trøndelag, E6 Storhove–Øyer i Innlandet, og E6 Sørelva–Borkamo i Nordland.
– Omtrent like trygge
– Har Naturvernforbundet tatt trafikksikkerheten i betraktning når dere har ivret for redusert veibygging?
– Ja, to- og trefelts veier er omtrent like trygge som firefelts motorveier, og billigere å bygge. For pengene man frigjør ved å bygge to- og trefelts veier i stedet for motorveier, kan man frigjøre penger til å sikre store deler av veinettet. Veier med midtdeler er det sikreste, svarer Schlaupitz.
Han håper at utsettelsen av flere veiprosjekter kan føre til at planene for disse prosjektene blir vurdert på nytt og krympet. Et forslag om nye veinormaler kan også bidra til det. Statens vegvesen har blant annet foreslått å gjøre det mulig å bygge to- og trefeltsvei på strekninger med mer trafikk enn det som er tillatt i dag.
– E134 Saggrenda-Elgsjø står på Statens vegvesens liste over potensielle nedskaleringsprosjekter, påpeker Schlaupitz.
– Kanskje vi nå kan unngå store naturinngrep og i stedet få inngrep som er til å leve med, håper han.
– Hva mener Naturvernforbundet om utsettelsen av Oslofjordforbindelsen, fase to?
– Generelt er vi ikke for å øke veikapasiteten, men dette prosjektet handler også om sikkerhetsutfordringer. Det har derfor ikke stått øverst på kuttlisten vår, svarer Schlaupitz.
