Hydrogen, batterier og nye digitale løsninger: – Jernbanen blir enda grønnere

– Jernbane er den mest bærekraftige transportformen, og nå med hydrogen- og batteriteknologier og avanserte digitale teknologier, blir jernbanen enda grønnere, påpeker Erbacci.

Nylig var den italienske toppsjefen i Norge for å signere en avtale med Norske tog AS om levering av 25 nye Coradia Nordic regionaltog, i tråd med statsbudsjettet for 2023.

Norske tog har allerede bestilt 30 tilsvarende tog fra Alstom. De blir levert i 2025–2026.

– Sikrer behov i flere tiår

– Alstom er den største aktøren i det nordiske jernbanemarkedet, med over 1.000 leverte tog, forteller Erbacci.

– Vi har en sterk lokal tilstedeværelse i de nordiske landene med 2.200 ansatte, og er en stolt pioner i nordisk mobilitetshistorie. I år feirer vi 150 år i Norge gjennom Strømmens Værksted.

Strømmens Værksted var i drift til 2001, og var da eid av Bombardier Transportation som senere ble kjøpt opp av Alstom.

I dag har Alstom, med hovedkvarter i Frankrike, mer enn 74.000 ansatte og er til stede i 70 land, her til lands ved Alstom Transport Norge.

Erbacci er opptatt av de lange linjene, også når det gjelder jernbanens framtid. Han ivrer for videre jernbaneutbygging, selv om motstandere av for eksempel Nord-Norgebanen, mener det blir for dyrt.

– Generelt sett tror jeg vi må holde det langsiktige fokuset i disse diskusjonene. Infrastrukturinvesteringene vi må gjøre i dag, sikrer behovene i flere tiår fremover. Tog har lang levetid og kan kjøre i 30–40 år, påpeker Erbacci.

– Med togets store kapasitet og energieffektivitet, og som en bærekraftig måte å transportere mennesker og varer på, er jeg overrasket over at noen land er så motvillige til å foreta de investeringene som er nødvendige for å sikre regional vekst på en bærekraftig måte for befolkningen, i det lange løp.

[ Oppkast, gift og milliardoverskridelser: Jernbaneprosjektene som sporet av ]

– Jernbane er lavutslipp

– Kan ikke elbiler og andre utslippsfrie kjøretøy redusere behovet for tog som miljøvennlig transportmiddel i årene som kommer?

– Enhver form for transport har sin rolle å spille. Imidlertid er det ingen som i dag bestrider behovet for et modalt skifte fra flyreiser og bruk av bil, svarer Erbacci.

– Kapasitetsmessig er tog den desidert mest effektive transportmåten. Om alle skulle kjøre elbil, ville de forbruke mye mer energi sammenlignet med samme mengde togreisende. Det er enkle fakta. Vi må gå over til jernbanetrafikk der det er mulig.

En slik endring må til for klimaets del, slik Erbacci vurderer det.

– Omfattende utslippskutt er nødvendig i alle sektorer for å nå målene i Parisavtalen. CO₂-utslipp fra transport utgjør rundt 27 prosent av de globale utslippene og har økt jevnt og trutt. Hvis dagens trender fortsetter, kan de representere 40 prosent av de totale utslippene innen 2030.

– I motsetning til andre motoriserte transportformer, er jernbane i seg selv lavutslipp. Jernbane utgjør bare 2 prosent av de totale transportutslippene, påpeker Erbacci.

Likevel jobber blant annet Alstom for fullt med å krympe utslippene fra jernbanen ytterligere. Erbacci nevner i den forbindelse det nye Avelia Horizon, et høyhastighetstog som brukes blant annet i Frankrike.

– Det er et tog med 20 prosent mer kapasitet, 20 prosent mindre energiforbruk og 30 prosent lavere vedlikeholdskostnader. Beregner du reduksjonen i energiforbruk per sete, er forbedringen på nærmere 32 prosent, opplyser Erbacci.

[ Cato er stengt ute fra seks av ti stasjoner: Nytt prosjekt gir ham håp ]

Batteri og hydrogen

Samtidig har også jernbanen generelt sett mye å gå på når det gjelder å redusere egne utslipp. Både i Norge og ellers i Europa er det fortsatt mange jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert. Nordlandsbanen er blant disse strekningene, og derfor brukes det dieseltog med langt større utslipp enn elektriske tog der.

Norske tog AS disponerer 15 motorvognsett som går på diesel, og 5 dieselelektriske lokomotiver. I tillegg kommer diesellokomotivene til godsselskapene.

I løpet av 2024 blir det litt mindre bruk for dem, for da skal både Trønderbanen og Meråkerbanen være ferdig elektrifisert.

For Europa som helhet er så mye som 46 prosent av jernbanenettet fortsatt ikke elektrifisert, opplyser Erbacci, men elektrifisering er ikke lenger det eneste virkemiddelet for å redusere utslippene.

– Alstom har en portefølje av løsninger som gir et alternativ til diesel, påpeker han, og nevner blant annet batteritog og hydrogentog.

Ifølge Erbacci er det flere og flere av Alstoms kunder som nå lukter på slike bærekraftige løsninger.

– Vi ser stor interesse for vårt og verdens første hydrogenpersontog, som er i full drift i Tyskland (siden 2018, journ. anmrk.). Vi har også nådd mange viktige trinn i utviklingen av automatisk togdrift (ATO), og kan være stolte av verdenspremieren for fullstendig autonom kjøring av et skiftelokomotiv i Nederland (i november i fjor, journ. anmrk.).

[ Tiril ble låst inne i toget i fem timer. Krav om erstatning ble blankt avslått ]

«Snabbtåg» til Sverige

Interessen for Alstoms løsninger resulterer også i inngåelse av mange kontrakter. I årene som kommer skal Alstom produsere fire tog i måneden. Erbacci kan blant annet fortelle om følgende bestillinger og oppfølginger av opsjoner:

49 nye Coradia Stream regionale høyhastighetstog til togselskapet Renfe i Spania.

18 nye X’Trapolis batterielektriske pendeltog til Irish Rail i Irland.

130 Coradia Stream Pop 2.0 regionale tog til Trenitalia i Italia.

På tampen av 2021 ble det dessuten kjent at svenske SJ hadde bestilt 25 elektriske «snabbtåg» fra Alstom. Det innebærer at SJ fra 2026 kan øke toppfarten fra 200 til 250 kilometer i timen, noe SJ selv omtaler som «historisk».

– Mange i Norge ønsker bedre jernbaneforbindelser til Sverige og videre ut i Europa. Hvordan ser du på Norges plass i det europeiske jernbanesystemet?

– Alstom anerkjenner behovet og ønsket om at Norge skal bli bedre koblet til Europa via jernbane. Vi engasjerer oss aktivt i Oslo-Stockholm 2.55-initiativet, som kan resultere i en svært attraktiv jernbaneforbindelse mellom de to hovedstedene, og det er oppmuntrende at begge land nå trapper opp planleggingen, svarer Erbacci.

[ Togreisende må nøye seg med leskur eller perrongen: 136 stasjoner uten venterom ]

– Viktig å digitalisere

– I Norge fører utslitt infrastruktur til mange problemer for jernbanen. Også ny jernbaneinfrastruktur har vist seg å svikte, som Follobanen til nær 37 milliarder kroner. Hva tror du muligheten for en mer driftssikker jernbane i årene framover?

– Det er ikke opp til meg å kommentere dette norske prosjektet. Generelt sett er det viktig å gjøre de nødvendige investeringene for at jernbanenettet skal forbli velfungerende, og også for å utvide det, svarer Erbacci.

– Vi vet at infrastrukturinvesteringer ofte er store, langsiktige og komplekse. Men de er viktige, og det er dagens lederes ansvar å sikre bærekraftig mobilitet for framtidige generasjoner.

– For å møte kapasitetsbehovet må vi også utnytte det vi allerede har på en bedre måte. Det er derfor viktig å få fart på digitaliseringen av jernbanen. Det vil gjøre togtrafikken smartere og mer effektiv, påpeker Erbacci.

Et høyaktuelt eksempel på dette er det nye digitale signalsystemet ERTMS, som Bane Nor nå jobber med å ta i bruk.

«For de reisende betyr ERTMS en mer stabil jernbane med høyere punktlighet, økt sikkerhet og på sikt, mer kapasitet. Det nye signalsystemet skal tas i bruk trinnvis på de forskjellige banestrekningene fram mot 2032», opplyser Bane Nor på sine nettsider.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Mener Mehl aldri burde hatt TikTok: – Alle rister på hodet ]