Ekspert: Derfor stanset prisgaloppen i matbutikkene

Vi sjekket prisene hos Kiwi og Rema 1000 på et utvalg basisvarer innen kategoriene pålegg, hygieneartikler, bake- og matvarer mandag og fredag før helga, basert på hvilke varegrupper som var spådd å øke mest i pris rundt bransjens prisvindu onsdag 1. februar. I løpet av uka har det nærmest ikke vært noen endring i pris hos kjedene Kiwi og Rema, viser Dagsavisens stikkprøver.

Kiwi tok innersvingen på konkurrentene da kjeden tirsdag forlenget sin såkalte prislås på over 140 varer fram til 1. mai.

– Jeg synes det er flott, for jeg hadde jo tenkt at nå kommer de vel til å legge på både ti, tolv og fjorten prosent. Så jeg ble veldig overrasket over at Kiwi beholdt prisene og ikke ble med på den prisgaloppen som var varslet. Det synes jeg er veldig gunstig og positivt for oss pensjonister, smiler Kiwi-kunden Kjell.

[ Norges Bondelag: Svært lite av denne prisøkningen kommer norske bønder til gode ]

Tror på omdømmeløft

84-åringen og enkemannen har Kiwi som nærmeste dagligvare fra hjemmet sitt i Fredrikstad, men nå har han en ekstra grunn til å fortsette handelen her, mener han.

– Kiwis grep har løftet kjedens omdømme i mine øyne. Sånn situasjonen er blitt, vil det nok bli en konkurranseutfordring for butikkene, og jeg tror prislåsen var et veldig fornuftig trekk av Kiwi. Rema måtte jo følge etter, ellers hadde de blitt skviset ut og snudd ryggen til, er han overbevist om.

Det er veldig dyrt å tape troverdighet på konkurransedyktige priser.

—  Ivar Pettersen, økonom og ekspert på matsektoren

[ Jobbintervjuet ble avlyst fordi hun var russisk ]

Mener medietrykket gjorde økningen umulig

Blant Dagsavisens stikkprøver finner vi kjøkken- og toalettpapir, bleier, fint og grovt mel, frossen laks og torsk, pålegg som ost, syltetøy, skinke og salami, wienerpølser, koteletter, kyllingfilet og kaffe. Vi har i noen av varegruppene sjekket både de etablerte merkene og butikkenes egne lavprismerker, men også sjekket de samme merkene i to butikker der det har vært mulig og ellers sammenlignbare produkter.

I løpet av uka, altså fra mandag til fredag, er det nærmest ingen endring å spore i prisene. De har holdt seg omtrent på femtiøringen.

– Mediene har en del av ansvaret for dette. Oppmerksomheten som den varslede prisøkningen fikk, gjorde at det ble vanskelig å sette opp prisene. Kiwi utnyttet situasjonen til å markere seg som en prisfighter og så at det ville ha stor effekt. Effekten ble så stor at de andre måtte følge etter. Grepet fra Kiwi og konkurrentene er vanlig atferd i såkalte oligopoler, altså marked der få store aktører følger hverandre tett. Det er uttrykk for konkurranse, men samtidig også uttrykk for markedsmakt, sier økonom Ivar Pettersen i Alo Analyse, som følger matsektoren tett.

Tomater har jeg helt sluttet å kjøpe, de har jo doblet seg i pris. Det gidder jeg ikke.

—  Kjell (84), dagligvarekunde

Pettersen tror at Norgesgruppen totalt sett, med de andre kjedene som inngår der, har styrket sin stilling som følge av Kiwis prislås.

– Uten det samme trykket fra mediene, ville forbrukerne ha sittet igjen med en cirka ti prosents økning nå. Det er helt ekstremt mye på én måned.

– Hva om Rema 1000 hadde satt opp prisene?

– Da hadde de tapt markedsandel. Vi må huske på det at Rema også er helt bundet til en strategi og et budskap om at de kutter priser og alltid skal være billigst, sier Pettersen, og påpeker at kjeden har investert mye i kampanjer som Æ-appen og «Det er 1000 gode grunner til å velge Rema 1000».

– Alt dette har de ikke råd til å tape troverdighet på. Norge er et lavpriskjede-land, hvor konsumentene er veldig opptatt av lavpris. Det er veldig dyrt å tape troverdighet på konkurransedyktige priser, poengterer dagligvareeksperten.

[ Lilly (74) tvunget til tiltak mot ny prisvekst: – Tar ikke en liten sjokolade engang ]

Tror matprisindeks vil slå inn

Selv om den fryktede prisgaloppen aldri skjøt fart ut av startblokka, går Kiwi-kunden Kjell likevel rundt og sjekker priser på handleturen sin i Fredrikstad. Han er prisbevisst.

– Det er ingen vits i å betale overpris. Likevel unner jeg meg favorittene mine, spesielt pålegg og sånt. Men tomater har jeg helt sluttet å kjøpe, de har jo doblet seg i pris. Det gidder jeg ikke, sier han.

Kjell stoler heller ikke på at faren er over.

– Vi skal ikke se bort fra at det kan komme en snikende prisøkning etter hvert likevel. De er vel kanskje litt skuffet, disse som står bak kjedene, tror han.

Alle sto klare til å premiere den som strittet imot prispresset og sette prisløfterne i gapestokken.

—  Ivar Pettersen, økonom og ekspert på matsektoren

Eksperten gir kunden rett i det. Ivar Pettersen tror dagligvarekjedene nå venter og håper at mediene har mistet interessen om et par måneder, og at den samme prisøkningen vil komme mer gradvis.

Det er imidlertid ikke sikkert at dette vil skje, mener økonomen, grunnet utviklingen internasjonalt. En økning på så mye som ti prosent tviler han på.

– Prisøkningen som vi forventet i februar, er i stor grad påvirket av den vi så i høst, og det er allerede foreldet. Forhandlingene fram mot ny justering tar lang tid. Nå kan premissene for prisøkningen vinteren 2022 være utdatert før prisøkningen er gjennomført. Fra 2022 til starten på 2023 har FAOs globale matprisindeks hatt et markert fall, og dette fallet vil slå inn også i Norge. Kan hende slår det inn før de neste forhandlingene rekker å slå inn. Nå fikk vi ikke den fryktede prisøkningen i februar. Jeg tror heller ikke vi vil få se en så sterk prisøkning som ti prosent på matprisene, selv om vi ser hele perioden januar-juni samlet. Men det er mulig å ta feil – både internasjonalt og nasjonalt er det stor usikkerhet, understreker Pettersen.

Eksperten sammenligner bransjens styring av prosessen med et teater, og gir stryk til hele besetningen.

– Prisøkningen er ekstremt dårlig regissert av næringen. Ved å gå ut med at «nå øker prisene kraftig», og skape så mye oppmerksomhet på forhånd, har de mobilisert hele mediekorpset. Alle sto klare til å premiere den som strittet imot prispresset og sette prisløfterne i gapestokken. Men det viser også at aktørene heldigvis ikke har snakket så mye og klokt sammen om hvordan man skulle informere på forhånd, noe de heller ikke skal gjøre, slutter Pettersen.

[ Frykter prishopp på matvarer vil føre til lengre køer ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Voldstiltalt filmet offeret sitt i vitneboksen under rettssaken ]